Fra beitemark til tysk kommandosentral og kulturhus: Se den rike historien til det velkjente sentrumsbygget

I disse dager etablerer forlaget Cappelen Damm seg i sine nye lokaler i Stortingsgata 28. 

Bygget er for mange bedre kjent som Odd Fellow-gården. I to år har det stått tildekket for oppussing, og skal nå gjenoppstå med bokkafé, bistro og kulturarrangementer.

– Vi skal bli en aktiv del av kulturlivet, og videreføre byggets idé om å være et kulturhus, sa direktøren i forlaget, Sarah Willand til VårtOslo tirsdag denne uken. 

Bygget ved Nationaltheatret er snart 100 år gammelt, og har en rik historie. 

Det historiske bygget ved Nationaltheatret gjenoppstår som et levende kulturhus: – Mange strømmer til allerede

Kafeen som startet alt (1883–1893)


Under byggingen av Det kongelige slott, ble tomten til Stortingsgata 28 brukt som beitemark for nabolagets husdyr, under navnet gartner Dyrgreens løkke. 

Det første foretaket som ble lagt der, var en kafé drevet av Caroline og Hans Andersen, og blant stamkundene gikk de kun under navnene «bestemor og bestefar». 

Lenge etter at de flyttet ut, og huset ble revet i 1899, levde navnet «bestefarstomta» videre i oslofolks bevissthet. 

Sagmugg og sirkus (1906–1930)


«Bestefarstomta» ble lenge liggende tom, og området var preget av saneringsplaner og uavklarte reguleringer. 

Men i 1906 kjøpte «Norges sterkeste mann», bryteren Karl Norbeck, et svensk sirkus som hadde gått konkurs. Han fikk etter hvert fast tilholdssted på bestefarstomta. 

I nærmere 25 sesonger underholdt sirkuset hovedstadens innbyggere med hesteoppvisning, akrobatikk og brytekamper. 

Under en av forestillingene skal en brunbjørn ha rømt fra buret sitt, og historiene forteller at Norbeck grep den med bare nevene og førte den tilbake til buret.

Funkisbygget reiser seg (1933–1934)


Etter en heftig budrunde i 1931 kjøpte Odd Fellow-ordenen «Bestefarstomta» for å realisere ambisiøse planer: et flerfunksjonelt kulturhus midt i sentrum. 

Med arkitektene Blakstad og Munthe-Kaas ble bygget oppført på rekordtid av entreprenør Selmer – med moderne byggemetoder og Norges høyeste betongheistårn, populært kalt «Bestefars Eiffeltårn». 

I desember 1933 flyttet Den norske turistforening inn som byggets første leietaker, og våren etter åpnet Saga kino, med plass til 1500 mennesker. Åpningsfilmen var Syndere i sommersol, Einar Sisseners filmatisering av Sigurd Hoels roman. 

Kongefamilien var til stede, og feiringen markerte starten på tomtens posisjon i kulturoffentligheten.

Samlingssted for musikken (1934–1940)


Ikke mange månedene etter Saga Kino, åpnet Kaba i lokalene der forlagets bokhandel Elling ligger i dag. Kaba ble markedsført som «Oslos mest moderne restaurant». 

Spisestedet hadde et fast husorkester under ledelse av Willie Vieth, en kjent figur fra byens jazzscene. Repertoaret besto av hot jazz, swing og tidens populære dansemelodier, og stedet ble raskt et stamsted for hovedstadens musikkelskere. 

Her kunne gjestene spise og drikke, mens lokale talenter og jazzstjerner skapte god stemning på dansegulvet.

Krigsårene (1940–1945)


Krigen kom til Norge, og 12. mai 1941 ble hele bygget rekvirert av den tyske nazisten Josef Terboven. Lokalene i kjelleren ble gjort om til kommandosentral, og det ble anlagt et stort sentralbord med direktelinjer til tyske militære instanser over hele Norge. 

I kjelleren fantes det en nødanordning kjent som «den gule knappen», som i en krisesituasjon kunne sette alle tyske styrker i Oslo i alarmberedskap. Huset som ble bygget for å være et åpent rom for byens innbyggere ble lukket for omverdenen, og dørene stengt fra innsiden fram til freden kom. 

– Da freden kom 8. mai 1945, var vaktmester U. De Paolis tidlig oppe. Allerede klokken syv om morgenen gikk han til «Hausmeister» og forlangte nøkkelen til taket over 8. etasje. Som den første i nabolaget fikk U. De Paolis fjernet naziflagget og byttet det ut med det norske flagget, skriver St28 om bygget på sine hjemmesider. 

Norsk design ut i verden (1950–1970)


Fredstid betydde gjenreisning, men også optimisme og modernisering. Internasjonalt ble «Scandinavian design» et begrep allerede på 1930-tallet, men det var først i etterkrigstiden at norsk design fikk sitt gjennombrudd. 

Per Tannum hadde hatt møbelbutikken sin i Stortingsgata siden 1941, og i 1957 etablerte han utsalget Norway Designs i kjellerlokalene som tyskerne etterlot seg. 

Den fungerte som et utstillingssted for norske møbler og kunsthåndverk, og trakk til seg amerikanske kjøpere i hopetall. 

Tiår med pubkultur (ca. 1990–2025)


På 1980-tallet hadde bygget som Blakstad og Munthe-Kaas tegnet mistet noe av sin modernistiske glans. 

Kaba og Jazzklubben var blitt erstattet med NSB og møbelbutikk. Men Saga kino holdt den kulturelle fanen høyt, og ble i 1981 gjenåpnet som et kinosenter med seks saler – den første av denne typen ombygging i Norge. 

Gjennom 1980- og 1990-tallet opplevde pubkulturen i Oslo en eksplosiv vekst, og i 1989 åpnet Burns, angivelig oppkalt etter den skotske dikteren Robert Burns, i byggets gateetasje. 

Med operakvelder, lun atmosfære, og velkjente fjes bak bardisken, ble Burns et lite hjem i byen for de mange stamkundene. 

Snart åpnet også den brune puben Paddy's opp i etasjen over. 

Men i 2023 måtte de brune pubene ut, da bygget skulle få seg en skikkelig oppussing. 

I dag er det Cappelen Damm som har tatt over den kulturelle stafettpinnen, med bokhandelen Elling, bistroen Halvbroren og litteraturscenen Signaler. 

I løpet av november vil også Saga kino gjenåpne etter oppussingen.

Regjeringen gir klarsignal til utbygging – vil trolig ofre de historiske trehusene på Vålerenga