Det historiske bygget ved Nationaltheatret gjenoppstår som et levende kulturhus: Bli med på innsiden

I over to år har det historiske bygget ved Nationaltheatret vært dekket til med stillaser og presenninger. Med skriften “Odd Fellow Ordenen” i front av fasaden, og den ikoniske Aftenposten-logoen på toppen, har denne funkisbygningen endelig fått liv i seg igjen. 

Det er nå Cappelen Damm som har flyttet inn i bygget. Forlaget ønsker å gjøre huset til et levende kulturhus midt i byen, med bokkafé, bistro, arrangementer og åpne lokaler for alle. 

– Det er deilig med alle vinduene her. Man får mer energi, sier kommunikasjonssjef Tone Hansen, mens hun viser VårtOslo rundt i de lyse lokalene.

– Mange strømmer inn

1. september var første arbeidsdag for Cappelen Damm i de nye lokalene, etter at de flyttet fra Akersgata. Bygget i Stortingsgata 28 huset tidligere både kontorer og legepraksiser, brune puber og butikker. 

I første etasje ligger bokkafeen Elling, som er åpen dag og kveld. Her kan gjester kjøpe kaffe, mat og bøker, eller delta på arrangementer som forlaget allerede har hatt noen av. Snart åpnes også bistroen Halvbroren.

– Når vi ligger så lett tilgjengelig på gateplan og med store vinduer, blir flere oppmerksomme på oss. Det er allerede mange som strømmer til for å være med på arrangementene våre, forteller Hansen.

Og i kjelleretasjen fortsetter mulighetene for arrangementer. Her heter det Seierherrene. Kantinen brukes av ansatte på dagtid, men om kvelden gjøres den om til et sted for alt fra boklanseringer til samtalekvelder.

Rik historie

– De siste årene før oppussingen var det hovedsakelig butikker og kontorer i bygget. Så hadde utleier Odd Fellow Ordenen et ønske om at bygget skulle tilbake til å være et kulturhus. Derfor var det en god match med oss, forteller forlagets direktør, Sarah Willand. 

Odd Fellow-gården har hatt mange liv. På 1800-tallet var området beitemark for husdyr, senere kom restauranter og Scala kino, og de siste tiårene har bygget vært kontorer. 

Under andre verdenskrig brukte tyskerne deler av kjelleren som kommandosentral. Nå bruker forlaget rommet til å spille inn lydbøker. 

– Dette var et av de første byggene som fikk nazi-flagget på fasaden da tyskerne kom til Norge, og det første bygget flagget gikk ned fra etter frigjøringen, sier direktør Willand.

Marmortrappen som binder etasjene sammen, samt inngangspartiet, er fredet. Og oppussingen har hatt som mål å bevare den originale stilen fra da bygget ble reist, som et av Oslos første funkisbygg.

Cappelen Damm disponerer kjelleren, første etasje og de øverste etasjene i bygget. De to nederste etasjene er åpne for publikum, mens de øvrige etasjene er ansattes kontorlokaler. 

Odd Fellow Ordenen holder fortsatt til i andre og tredje etasje.

– Alt annet enn snobbete

Da pubene Paddy’s og Burns måtte flytte ut av bygget før oppussingen, var enkelte stamgjester bekymret for at området skulle bli “snobbete”, med bokkafé i stedet for brune puber. Willand forstår reaksjonene, men understreker at Cappelen Damm ønsker det motsatte.

Nå stenger både Paddy's og Burns: – Vi mister flere og flere brune puber i byen

– Vi har ønsket å skape noe som er alt annet enn snobbete. Vi vil skape et sted flere kjenner seg hjemme, med lav terskel. Halvbroren blir en rustikk-bistro med fin og lun atmosfære. Alt fra studenter som leser, til et eldre ektepar som tar et glass før de skal på teater, skal kunne komme hit.

Tidligere holdt Cappelen Damm til i Akersgata. Det var fine lokaler der også, men området føltes mer og mer avstengt grunnet byggearbeidene i Regjeringskvartalet.

– Vår visjon er å være det åpne forlaget. Her, i hjertet av byen, er det veldig folksomt, og vi har sett at mange kommer innom spontant like mye som planlagt. Så dette passer perfekt, sier Willand. 

Kulturhus med framtidsplaner

Saga kino åpner igjen i november, og Cappelen Damm håper på samarbeid mellom film og litteratur.

– Vi håper på samarbeid der en bok har blitt filmatisert, for eksempel. Da tilbakefører vi huset til det kulturelle livet det en gang hadde, sier Willand.

– Vi ønsker at folk skal kunne komme inn og henge, lese eller være med på arrangementer. Og at vi skal bli en aktiv del av kulturlivet, og videreføre byggets idé om å være et kulturhus, avslutter direktøren.

Hvem har mest makt på Oslos kunstscene? Her er byens mektigste kunstaktører