Christine (41) skal pusse opp lokalet på Tøyen – gjorde uventede funn i bygget

Næringslokalet i Eiriks gate 7 på Tøyen lå ute for salg en periode uten at noen la inn bud. Arkitekt Christine Fjellestad, som bor i bygården, hadde i utgangspunktet planer om å sende over noen skisser til advokatfirmaet som forvaltet eiendommen.

– Så tenkte jeg at det ville vært synd å bare gi fra seg tegningene uten å kunne være med på det selv, sier hun.

Dusj på kjøkkenet, 32 kvadrat og ingen soverom: Solgt for 3,6 millioner

Til slutt bestemte hun og familien seg for å ta sjansen.

– Vi la egentlig bare inn bud for å starte en budrunde, men det kom aldri noe motbud. Vi ble veldig overrasket da vi fikk det, sier Fjellestad.

Hun har bodd i bygården i Eiriks gate siden 2010, og har lenge tenkt at lokalet under leilighetene kunne fungere bedre som boliger enn som butikk – særlig etter mange år med ustabil drift.

– Kjempegøy å gå inn i historien

Bygården ble oppført i 1896, med leiligheter over fire etasjer. I første etasje var det opprinnelig flere boliger og et mindre næringsareal. I dag består hele etasjen av to næringslokaler.

Originale plantegninger viser tydelige rominndelinger, og da Fjellestad begynte å undersøke lokalene nærmere, dukket også historien fysisk opp.

Bak overflater, senkede tak og nyere påbygginger fant hun spor etter byggets tidligere liv: gamle romskiller, flere lag med tapet, panel, mur, lister og rosetter i taket.

– Det har vært kjempegøy å gå inn i historien. Nesten hver vegg skjuler ulike flater. Man ser veldig tydelig hvordan bygget har blitt brukt og endret over tid, sier hun.

Skapte frustrasjon i nabolaget

VårtOslo har tidligere skrevet om den urolige historien til lokalet i Eiriks gate 7. Etter at dagligvarebutikken Super gikk konkurs i 2022, ble grønnsakhyller, kasser og annet butikk­inventar stående igjen utenfor lokalet i lang tid. Det førte til frustrasjon blant naboene, som opplevde både forsøpling og uklar ansvarsfordeling.

Thomas gikk fra å bo på 43 kvadratmeter til 27: – Jeg ville starte litt på nytt

Situasjonen ble ytterligere komplisert da det kom frem at eieren av næringslokalene, Sajjad Hussain, satt i fengsel etter dom i den omfattende Lime-saken. Han ble dømt for grov menneskehandel knyttet til driften av dagligvarekjeden Lime.

Siden den gang har flere aktører forsøkt å drive butikk i lokalet, uten å lykkes over tid. I 2023 ble lokalet brukt som scene for stedsspesifikt teater, der forestillingen tok utgangspunkt i lokalets mange lag av historie.

Senest i 2025 åpnet Sayed Asad dagligvarebutikk i lokalet, med mål om å skape et tilbud for nabolaget. Også han har beskrevet det som krevende å drive småskala næring i konkurranse med flere større dagligvarekjeder i området.

– Veldig trist å gå forbi

Nå ønsker Fjellestad å bruksendre næringslokalet til bolig, med fem leiligheter i første etasje på mellom 35 og 58 kvadratmeter. Samtidig vil hun tilbakeføre fasaden så langt det lar seg gjøre til byggets opprinnelige uttrykk, og har hatt tett dialog med Byantikvaren i arbeidet med søknaden.

– De store butikkvinduene fjernes og erstattes med vinduer som i størst mulig grad samsvarer med bygges opprinnelige uttrykk, sier hun.

Håpet er at endringen vil gi liv og lys tilbake i vinduene mot gata.

– Når fasader er stengte og mørklagte, er det veldig trist å gå forbi. Eiriks gate er en veldig hyggelig gate. Den fortjener mer liv.

Hun understreker at prosjektet både er faglig og personlig.

– Jeg har veldig hjerte for bygget og nabolaget. Rent faglig er også rehabilitering utrolig spennende.

– Viktig del av byens identitet

Søknaden om bruksendring er sendt inn, men ennå ikke behandlet. Utfallet er derfor ikke gitt.

I 2023 skrev VårtOslo om et butikklokale i Jens Bjelkes gate, bare noen hundre meter unna, der plan- og bygningsetaten sa nei til bruksendring fra næring til bolig. Avslaget ble begrunnet med at små næringslokaler på gateplan er viktige for byliv og funksjonsblanding.

– Lokalene har en strøkstjenelig funksjon og er en viktig del av byens identitet, preg, og historie, skrev plan- og bygningsetaten i sin begrunnelse.

I søknaden for Eiriks gate 7 er det samtidig vist til at det finnes flere ubrukte næringslokaler innenfor kort radius, og at næringsdrift i området har vært preget av kortvarige etableringer. Det pekes også på at dagens næringslokale ikke er universelt utformet, med adkomst via trapper både fra gate og bakgård.

Bygget på Grünerløkka er totalforvandlet – viser frem resultatet etter fire års innsats

– Kan hende vi må selge

Borettslaget i Eiriks gate 7 har behandlet saken i ekstraordinær generalforsamling og gitt sin støtte til prosjektet.

– Jeg bor i det som etter min mening er Tøyens beste borettslag. De heier på dette, sier Fjellestad.

Hva som skjer videre, er fortsatt åpent.

– Hvis det blir godkjent, må vi se om det blir meg og familien som står for prosjektet alene eller om vi finner en samarbeidspartner. Hvis godkjenningene tar for lang tid, kan det hende vi må selge prosjektet videre som et byggeprosjekt. Men jeg har veldig lyst til å følge prosjektet helt til mål.

I over 40 år har Gudrun (94) drevet den bittelille bruktbutikken på Grünerløkka. Datter Camilla forteller historien om stedet