Kortversjon
- Seks husholdninger tester små boliger i OBOS Living Lab.
- Formålet er å finne ut hvor lite et hjem kan være uten å miste bokvalitet.
- Martin Solholm og Thomas Brikt Andersen har valgt denne livsstilen av ulike grunner.
- Prosjektet vil gi innsikt i hvordan kompakte boliger kan fungere for ulike livsfaser.
Seks husholdninger har flyttet inn i OBOS Living Lab på Vollebekk og bor på mellom 19 og 34 kvadratmeter, som del av et ettårig boligeksperiment som skal gi svar på et stadig mer presserende spørsmål: Hvor lite kan et hjem være uten at bokvaliteten forsvinner?
Bakgrunnen er et boligmarked i rask endring. Prisene løper fra lønningene, flere bor alene, og byene har stadig mindre plass å fordele. OBOS vil derfor undersøke om kompakte boliger, kombinert med smarte løsninger og delte funksjoner, kan være ett av flere svar for mennesker i ulike livsfaser.
– Dette handler ikke om å presse folk inn på minst mulig plass, men om å forstå hvordan det faktisk er å bo så kompakt i Norge, sier Anine Willums Karp, markeds- og kommunikasjonsansvarlig i OBOS Living Lab.
– Jeg ønsket et enklere liv
Martin Solholm (32) bor på 19,5 kvadratmeter. For ham var valget bevisst.
– Jeg ønsket et enklere liv. Mindre praktisk ansvar, færre ting og et hjem som ikke krever så mye av meg.
Solholm har bodd kompakt tidligere, blant annet i Japan, og opplever at erfaringene derfra har gjort overgangen lettere.
– I mange land er dette helt normalt. Man lever annerledes og tilpasser livsstilen deretter, sier han.
I leiligheten har han jobbet bevisst med å skape tydelige soner.
– Når alt er samlet i ett rom, må du være bevisst på hvordan du bruker plassen. Jeg vil ikke sove der jeg lager mat, og jeg må ha en sone der jeg kan koble av.
Byttet 43 kvadratmeter mot 27
For Thomas Brikt Andersen (41) handlet flyttingen om mer enn boligstørrelse.
– Jeg var i en overgangsfase i livet og ønsket å starte litt på nytt.
Om serien «Bitteliten bolig i byen»
Denne artikkelen er del av serien «Bitteliten bolig i byen», der VårtOslo ser nærmere på ulike perspektiver på det å bo smått, etter at leilighetsnormen ble endret i 2025.
Ny leilighetsnorm (vedtatt 2025)
Byrådet har vedtatt en ny norm for leilighetsfordeling i nye boligprosjekter i deler av indre by i Oslo. Normen åpner for en større andel små leiligheter enn tidligere, men setter fortsatt en nedre grense for størrelse.
Ingen leiligheter kan være mindre enn 30 kvadratmeter
-
Maks 40 prosent av leilighetene kan være 30–50 kvm
-
Minst 30 prosent skal være over 80 kvm
-
Normen gjelder utvalgte delbydeler i bydelene St. Hanshaugen, Sagene, Grünerløkka og Gamle Oslo
I resten av byen vurderes leilighetsfordelingen i hvert enkelt prosjekt, basert på boligsammensetningen i området.
Etter en separasjon bodde Andersen alene i en 43 kvadratmeter stor leilighet. Likevel opplevde han ikke at plassen ga ham det han trengte.
– Jeg trivdes ikke så godt som jeg hadde forventet. Da jeg så dette prosjektet, ble jeg nysgjerrig på om bedre løsninger kunne bety mer enn flere kvadratmeter, sier han.
Kreative løsninger
Leiligheten til Andersen er på 27 kvadratmeter og har ekstra takhøyde.
– De ekstra centimeterne gjør at rommet føles luftigere. Det gir blant annet plass til bokhyller, sier Andersen, som er en ivrig leser.
Han flyttet inn uten møbler og måtte starte helt fra bunnen av.
– Jeg har brukt IKEA-møbler, googlet løsninger og vært kreativ. Det tar mer tid enn man tror, men gjør også at leiligheten føles personlig.
– Her synes alt
Begge er opptatt av at en liten leilighet gjør forholdet til ting mer synlig, men for dem har overgangen vært ulik.
For Solholm er dette en videreføring av en livsstil han har hatt lenge.
– Jeg har bodd smått mange steder før, og hver gang har jeg solgt unna ting. Det har jeg gjort nå også. Når plassen er begrenset, blir du mer bevisst på hva du faktisk trenger, sier han.
For Andersen har det vært en større omstilling.
– Her synes alt. Hvis du tar inn noe nytt, må noe annet kanskje ut. Det tvinger deg til å tenke mer over hva du omgir deg med, sier han.
Testperiode uten fellesarealer
Foreløpig er flere av fellesfunksjonene ikke tatt i bruk. Først i mars åpner sosiale soner, arbeidsplasser og en gjesteleilighet som kan bookes ved overnattingsbesøk, noe som gjør hverdagen mer krevende i startfasen.
– Vi vet at dette føles trangere nå, og det er også en del av testen. Vi vil se hvordan hverdagen endrer seg når fellesarealene faktisk blir tilgjengelige, sier Karp i OBOS.
Martin Solholm peker på at fellesfunksjoner har vært avgjørende også i tidligere boforhold.
– Da jeg bodde kompakt i utlandet, var fellesarealer helt sentrale. Det gjør at man ikke trenger å dra på kafé eller ut hele tiden for å ha et sosialt liv eller en arbeidsplass, sier han.
Helheten avgjør bokvaliteten
Når fellesarealene tas i bruk i mars, vil OBOS følge med på hvordan de brukes, og om løsninger som blant annet gjesteleilighet og sosiale soner faktisk avlaster behovet for større private boliger.
Arkitekt og prosjektleder i OBOS Living Lab, Daniel Silva, forklarer at dette er et grunnleggende grep i prosjektet.
– Vi ser på boligen som et system. Leiligheten er én del, fellesarealene en annen. Det er helheten som avgjør bokvaliteten, sier han.
– Vi vil ha et realistisk bilde
Silva følger prosjektet tett.
– Vi tester ikke bare planløsninger, men hele hverdagen. Det handler om hvordan folk lager mat, hvordan døgnrytmen fungerer og hvordan man beveger seg fra sosialt liv til hvile i ett og samme rom, sier han.
Ifølge Silva stiller små boliger store krav til både løsningene og menneskene som bor der.
– Enten må boligen være fleksibel nok, eller så må beboeren tilpasse seg. Ofte er det en kombinasjon.
Prosjektet samler beboere i ulike livssituasjoner, både de som ønsker å leve minimalistisk og de som har valgt dette av økonomiske grunner.
– Vi vil ha et realistisk bilde av hvordan dette fungerer for vanlige folk, ikke bare de som er spesielt interessert i livsstilen, sier Silva.
Ikke én løsning for alle
Leilighetene i OBOS Living Lab er ikke like. Noen er nesten helt innflytningsklare, med flere integrerte løsninger, mens andre gir beboerne større ansvar for egen innredning. Ifølge OBOS er dette en bevisst del av prosjektet. Spørsmålet er hvor mye som bør være ferdig løst, og hvor mye beboerne selv skal tilpasse.
Silva forklarer at forskjellene påvirket innflyttingen.
– Vi ser at de som flyttet inn i mer ferdige leiligheter raskere har kommet på plass. De som gjør mer selv, bruker lengre tid og er ikke nødvendigvis helt ferdige ennå, selv om alle flyttet inn 1. november, sier han.
Dette er nettopp slike forskjeller prosjektet ønsker å fange opp, ifølge Silva.
– Mer ferdige løsninger senker terskelen for å bo kompakt, mens fleksible leiligheter gir større rom for personlige tilpasninger. Begge deler har ulike kvaliteter.
– Mange av vennene mine hadde nok slitt
Både Solholm og Andersen er tydelige på at denne boformen ikke passer for alle.
– Mange av vennene mine hadde nok slitt. For meg fungerer det fordi jeg har valgt det aktivt, sier Solholm.
Andersen ser boligen som midlertidig, men viktig.
– Dette er et sted der jeg kan fokusere, møte nye mennesker og finne ut hva jeg trenger videre, sier han.
OBOS skal samle erfaringer i ett år før prosjektet evalueres. Da vil de ha et bedre svar på hvem kompakte boliger fungerer for, og hvilke løsninger som må til for at små flater faktisk gir høy bokvalitet.
