Privatisering av sykehjem burde vært bedre planlagt, mener sykehjemsetatens direktør Bovild Tjønn i den nye evalueringen som det borgerlige byrådet har oversendt til bystyret.
VårtOslo har gjennom flere artikler dokumentert hvordan kommunen har begått pinlige regnefeil og blitt beskyldt for lovbrudd i privatiseringen av fire sykehjem i Oslo.
Økonomisk risiko
Før jul i fjor fikk Fremskrittspartiet det borgerlige bystyreflertallet med på at ytterligere to kommunale sykehjem skal overtas av private.
Med andre ord vil snart seks tidligere kommunale sykehjem være privatisert i Oslo. Til store protester fra den rødgrønne opposisjonen i bystyret.
Nå erkjenner også sykehjemsetaten, som på vegne av byrådet har gjennomført anbudsrundene ved fire sykehjem, at privatiseringen tidvis har vært svært problematisk.
- Sykehjemsetaten har gjennomført fire virksomhetsoverdragelser i løpet av få måneder, og har opparbeidet seg en rekke erfaringer, skriver etatsdirektør Bovild Tjønn i evalueringen.
Hun peker på at kommunen bærer all risiko knyttet til ledige sykehjemsplasser, og færre kommunale sykehjem gjør det vanskeligere å kompensere for ledighet.
For lange kontrakter?
Dette gir begrenset handlingsrom for kommunens økonomistyring, mener sykehjemsetatens direktør. Hun mener også at kontraktene med de private selskapene bør være kortere enn i dag.
Oslo kommunes kontrakter med private selskaper om drift av sykehjem har per i dag en varighet på åtte til ti år.
- Kommunen bør ved fremtidige konkurranseutsettinger gjøre en rekke vurderinger knyttet til økonomisk risiko i kontraktene for ledighet av sykehjemsplasser, kommunens mulighet for økonomistyring og kontraktens lengde av hensyn til innovasjon og utvikling i tjenesten, skriver Tjønn.
En oppsummering av evalueringsrapporten viser tydelig hvor sykehjemstaten mener skoen trykker, og hvordan privatiseringen av til nå fire sykehjem burde vært bedre gjennomført:
- For mange parallelle konkurranser: Å gjennomføre fire konkurranser samtidig er ressurskrevende og fører til lite variasjon i tilbudene fra leverandørene.
- Tids- og ressursbruk: Utarbeiding av konkurransegrunnlag er tidkrevende og bør få bedre tid i planleggingen.
- Begrenset marked ved fastpris: Fastprismodellen (basert på kommunens egenregi) begrenser konkurransen og utviklingen av tjenestene.
- Begrensninger i pris- og kvalitetsmodell: Kommunens skjulte makspris reduserer fleksibiliteten og kan hindre valg av høyere kvalitet.
- Uklarheter i kvalifikasjons- og kontraktskrav: Kvalifikasjonskrav kan gi rom for skjønn, og nye kontraktskrav (som lønn ved virksomhetsoverdragelse) øker administrasjonen.
- Utfordringer ved virksomhetsoverdragelse: Overdragelser nær ferie og i valgår skaper usikkerhet, med manglende avklaringer rundt ansattes rettigheter og fullmakter.
- Økonomisk risiko og kontraktslengde: Kommunen bærer full risiko for ledige plasser, og lange kontrakter kan hemme innovasjon, mens kortere kontrakter øker leverandørenes risiko og kostnader.
- Spørsmål om min rolle
I et følgeskriv til evalueringen skriver helsebyråd Saliba Andreas Korkunc (H) at han gjerne vil komme og informere bystyrets helse- og sosialutvalg om privatiseringsprosessene.
- Jeg er kjent med at det i perioden jeg har vært i permisjon har blitt stilt flere spørsmål om min rolle i prosessen rundt konkurranseutsettingen, skriver Korkunc.
- Sykehjemsetaten og jeg ønsker derfor å orientere utvalget om prosessen med konkurranseutsettingen av de fire sykehjemmene, og hvordan det har gått med dem siden virksomhetsoverdragelsen, skriver helsebyråden.
- Byrådet skal, basert på sykehjemsetatens rapport, ta stilling til hvordan neste konkurranseutsetting skal utformes. Dette vil skje i løpet av høsten, skriver Saliba Andreas Korkunc.
