Oslo 20240430. Etatsdirektør i sykehjemsetaten Helge Jagmann under besøket til helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre besøker Lambertseterhjemmet.Foto: Lise Åserud / NTB
Direktør i sykehjemsetaten, Helge Jagmann, erkjenner at privatiseringstabben ved to sykehjem ikke ble oppdaget av hans egen etat eller byrådsavdelingen.

Toppsjefen var helt uvitende om etatens privatiseringstabbe til over 100 millioner: - Ble heldigvis oppdaget av andre 

Først etter kritiske spørsmål fra Ap om sykehjemsprivatisering, ble en regnefeil på over 100 millioner kroner oppdaget. Feilen kunne gitt dårligere lønn og pensjon for kommunalt ansatte som plutselig blir privatansatt.

Publisert

Opprinnelig skulle Arbeiderpartiets helse- og sosialpolitiske talsperson i bystyret, Jon Reidar Øyan, tirsdag kveld grille helsebyråd Saliba Andreas Korkunc (H) om privatiseringstabben til over 100 millioner kroner.

Men da helsebyråden meldte sykdomsforfall til møte i bystyrets helse- og sosialutvalg, ble den politiske "grillfesten" avlyst. 

Påvirker lønnsnivå

I stedet ble det til at sykehjemsetatens direktør Helge Jagmann forsøkte å forklare hva som egentlig skjedde tidligere i høst.

I et byparlamentarisk system som Oslo har, kan ikke embedsmenn- og kvinner stilles til ansvar overfor politikerne i bystyret. Bystyrepolitikerne kjenner kun byråden. 

Men Jagmann forsøkte å kaste lys over regnefeilen som kunne fått store konsekvenser for ansatte ved Uranienborghjemmet og Kantarellenhjemmet

Begge sykehjemmene er besluttet konkurranseutsatt til fastpris av Høyre/Venstre-byrådet.

Det er prisen en privat tilbyder betaler kommunen for å drifte sykehjemmet i åtte år som til syvende og sist setter lønnsnivået hos de ansatte, som går fra å være kommunalt ansatte til å bli privatansatte.

Hva gikk galt?

Det er ikke bare selve lønnen til de sykehjemsansatte per i dag som ville stått i fare, men også lønns- og pensjonsutviklingen gjennom kommende lønns- og pensjonsoppgjør. 

Men hva var det egentlig som gikk galt da anbudskonkurransen for to sykehjem ble utlyst i oktober? 

Kan ha reddet lønn for sykehjemsansatte: Ap-politiker Jon Reidar Øyan var den som først påpekte regnefeilen som tilsammen utgjorde over 100 millioner kroner. Foto: Arnsten Linstad
Kan ha reddet lønn og pensjon for sykehjemsansatte: Ap-politiker Jon Reidar Øyan påpekte regnefeilen, som tilsammen utgjorde over 100 millioner kroner.

Ifølge toppsjefen for sykehjemsetaten ble prisen per plass på de to sykehjemmene satt feil. Samlet var den anslåtte kontraktsverdien først på 2,4 milliarder kroner. 

Men på grunn av feil utregning per plass ved de to sykehjemmene, viste det seg at prisen egentlig skulle vært 100 millioner kroner høyere, altså 2,5 milliarder kroner.

- Dette ble heldigvis oppdaget av andre. Jeg tror også noen i utvalget her var aktive i å påpeke det, sa Helge Jagmann.

VårtOslo vet at det var Arbeiderpartiets Jon Reidar Øyan som i høst først påpekte feilen i et skriftlig spørsmål til Høyres helsebyråd Saliba Andreas Korkunc. 

- Ingen skade skjedd

De kritiske spørsmålene fra Ap-politkeren førte igjen til frenetisk aktivitet i både byrådsavdelingen for helse og i sykehjemsetaten. Som først da oppdaget privatiseringstabben på over 100 millioner kroner.

Dermed ble hele anbudskonkurransen avlyst. Før den deretter ble utlyst på ny. Denne gangen med nye tall, som ifølge Jagmann nå skal være korrekte.

- Prisen ble revidert og man gikk gjennom hele konseptet en gang til. Tilbudsfristen ble forlenget med elleve dager, sa Jagmann tirsdag kveld til bystyrets helsepolitikere.

- Ingen skade er skjedd, alt dette ble kommunisert gjennom systemene vi kommuniserer med aktuelle leverandører. Man opprettholdt estimert kontraktsverdi, men prisen ble satt riktig. 1 157 116 kroner per plass og er den korrekte prisen, sa sykehjemstetatens direktør.

Aldri klagd inn

Jagmann var også opptatt av å forsikre helsepolitikerne i bystyret om at sykehjemsetaten har god kompetanse på å drive det høyresiden kaller konkurranseutsetting, og det venstresiden gjerne kaller privatisering.

- Vi har en ganske lang historie med å drive med konkurranseutsetting av institusjoner, sa han.

- Da vi gikk gjennom dette for å se hvor lang denne historien er, så vi at vi har konkurranseutsatt 30 institusjoner iløpet av de siste 12 årene, sa Jagmann.

- Det finnes ingen i Norge som har konkurranseutsatt så mange langtidshjem, sykehjem og institusjoner i denne periode, sa Jagmann. 

- Så vi har egentlig ganske lang erfaring fra dette. Og vi har ikke hatt en eneste sak i KOFA, sa direktøren.

KOFA står for Klagenemnda for offentlige anskaffelser, og er et norsk klageorgan etablert 1. januar 2003. KOFAs hovedformål er å behandle klager relatert til brudd på regelverket for offentlige anskaffelser. 

- Foreslo seks sykehjem

Under rødgrønt styre ble alle kommersielle aktører skjøvet ut og sykehjem ble enten drevet av kommunen selv eller av idelle, private aktører. 

Under borgerlig styre er døren igjen åpnet for de kommersielle aktørene.

- Dette handler om et oppdrag vi fikk fra byrådet. Vi nedsatte da en partssammensatt arbeidsgruppe, som bestemte kriteriene for hva som skulle til for å bli valgt ut som de institusjonene som skulle ut i konkurranse, sa Jagmann.

- Vi foreslo seks sykehjem som kunne konkurranseutsettes. Byrådet besluttet hvilke fire av de seks som skulle konkurranseutsettes, sa etatsdirektøren til bystyrepolitikerne.

 

Powered by Labrador CMS