Bak krav om innsyn i dokumenter Høyre/Venstre-byrådet har unntatt offentlighet, ligger en ideologisk strid om hvem som skal drifte sykehjem i Oslo.
Under det rødgrønne Ap/SV/MDG-byrådet ble alle sykehjem som var driftet av private kommersielle aktører overtatt av kommunen.
Påstand om lovbrudd
De eneste ikke-offentlige som fikk drive sykehjem i Oslo under rødgrønt styre frem til 2023, var ideelle stiftelser og organisasjoner.
Dette har det nåværende borgerlige byrådet snudd. Eller rettere sagt, snart snudd.
I mai overtar etter planen Smartlegen AS driften de to tidligere kommunale sykehjemmene Uranienborghjemmet og Kantarellenhjemmet.
Men på veien dit har det vært mye støy og uro. Nylig måtte helsebyråd Saliba Andreas Korkunc (H) svare på påstander om mulige lovbrudd i anbudsprosessen.
Det er dette som er kjernen i striden om dokumentene Høyre/Venstre-byrådet har nektet å gi de rødgrønne partiene innsyn i.
Blant annet ved å hevde at opposisjonen ikke har anvendt korrekt lovhjemmel for å få innsynsbegjæringen behandlet.
- Trenerer vårt arbeid
Et annet argument byrådet har benyttet for å nekte innsyn i sykehjemsdokumentene, er at dersom offentlighetsloven benyttes, må innsynsbegjæringen rettes til helseetaten.
Dette har fått det til å koke over for de rødgrønne helsepolitikerne i bystyret. Som mener en innsynsbegjæring etter loven ikke kan avvises med henvisning til "feil fremgangsmåte".
- Offentlighetsloven stiller ikke krav om bestemt form for innsending av innsynsbegjæring. Den kan fremsettes muntlig eller skriftlig, per e-post, telefon, brev eller faks, skriver Ap, SV, Rødt og Partiet Sentrum i en ny begjæring om innsyn.
- Det kreves heller ikke at forespørselen må inneholde saksnummer, dokumentnavn eller annen detaljert informasjon – så lenge den er tilstrekkelig presis til at forvaltningen kan identifisere dokumentene uten urimelig merarbeid, hevder opposisjonspartiene.
- Vi mener dette forhindrer oss i å utføre vårt arbeid som folkevalgte og svekker demokratisk kontroll. Det oppleves som en trenering av vårt arbeid, skriver helsepolitikerne fra Ap, SV, Rødt og Partiet Sentrum.
Sivilombudets retningslinjer
VårtOslo har faktasjekket med Stortingets ombud for sivile saker hvilke krav som stilles for at en innsynsbegjæring etter offentlighetsloven.
Sivilombudets retningslinjer for formkravet til en innsynsbegjæring etter offentlighetsloven gir de fire opposisjonspartiene rett:
- Innsynskrav kan fremsettes både muntlig og skriftlig - det er ingen bestemte formkrav.
- Innsynskravet trenger ikke å begrunnes, og den som ber om innsyn behøver ikke å oppgi hvorfor de ønsker innsyn eller hva opplysningene skal brukes til.
- Alle kan be om innsyn, inkludert enkeltpersoner, selskaper og organisasjoner.
- Det er ikke noe krav om at den som ber om innsyn identifiserer seg. Innsynskrav kan derfor fremsettes anonymt.
- Kravet trenger ikke å være formulert eksplisitt som et "innsynskrav" eller "innsynsbegjæring". Ordet "innsyn" trenger ikke engang å være nevnt.
- Forvaltningsorganene må være oppmerksomme på at innsynskrav av og til kan være vanskelig å identifisere, for eksempel når det er sammenvevd med generelle spørsmål eller forespørsler om informasjon.
Helsebyråd Saliba Andreas Korkunc er for tiden i pappapermisjon. I hans sted er
Thea Kristine Schjerven (H) vikarierende helsebyråd. Hun kommer fra stillingen som byrådssekretær for finansbyråden. Foreløpig foreligger det ikke noe svar fra Skjerven på den siste innsynsbegjæringen fra Ap, SV, Rødt og Partiet Sentrum.
