Naboer rundt Hasle kirke slår alarm: – Narkoselgere har «butikk» på benken ved inngangen til kirken

Biler som stopper en kort stund, gutter ned i tenårene som frakter varer og benker som blir til handleplass om kvelden. Naboer ved Keyserløkka og Lille Tøyen mener utviklingen har gått i feil retning de siste årene – og etterlyser mer politiressurser og fritidstilbud for ungdom i nabolaget.

Over årene har naboer og de som bor i nærområdet rundt Hasle kirke merket økt narkotikasalg og -bruk i et område som vanligvis er svært rolig.

VårtOslo har snakket med to mødre om bekymringene knyttet til utviklingen, Mette Ortega-Bundgaard er nabo og sokneprest i Hasle kirke. Ingrid Jenny Guldvik er nabo. Ortega-Bundgaard flyttet til nabolaget i 2009, Guldvik i 2008.

En «hub» på parkeringsplassen

Ortega-Bundgaard forteller at det ofte kommer biler kjørende til parkeringsplassen utenfor kirken for å drive salg.

– Min mann har ofte om kvelden sittet og observert at det har vært dealing fra bilene. Folk kommer i bil, kjøper og kjører ut. Eller typisk: Folk kommer gående, setter seg inn på passasjersiden, sitter en kort stund og kommer ut, forteller hun.

Hun beskriver også konkrete episoder fra dagtid:

– Midt på en lys tirsdag formiddag eller ettermiddag har det kjørt en bil inn, mens folk har stått på hvert sitt hjørne og ventet.

– Det er åpenbart at dette er en hub, mener Ortega-Bundgaard.

I tillegg forteller hun at flere steder i Hasleparken og rundt kirken blir tatt i bruk om kvelden.

– De har hatt «butikk» på benken ved inngangen til kirken, og folk har kommet og kjøpt. Vi må nesten be om lov til å komme ut av huset.

Røykte hasj utenfor kirken

Guldvik forteller at det i starten var en liten, fast gruppe av unge i 20-årene som drakk øl ved kirken og i parken.

– Tre stykker kom fast i en periode fra 2009. De holdt på i kanskje et par-tre år. Hver sommer så du så at det var de samme som kom tilbake og tok seg en øl i parken.

Deretter fulgte en rolig periode, forteller hun, før bildet endret seg.

– For tre år siden begynte jeg å legge merke til at det var en del voksne som satt og røykte hasj.

I fjor sommer dukket det opp unge gutter som satte seg ved en bestemt benk under et tre. Mønsteret var tydelig: Andre personer som kom hadde en kort utveksling med gruppen under treet før de gikk videre.

Så snart hun selv var til stede, holdt de seg vekk fra hverandre, men så fort hun gikk videre, fant de hverandre.

Guldvik beskriver også økt og koordinert biltrafikk i fjor sommer.

– Det begynte å ta seg opp veldig, med mye trafikk ned til snuplassen nedenfor kirkebakken, og bilene kjørte ekstremt fort.

Hun mener mønsteret tyder på organisering.

– Det er biler som følger etter hverandre. Noen står og venter på at andre kjører ned, og så kjører de oppover i motsatt rekkefølge. Det begynner å bli organisert, og det er ikke bare noen som tilfeldigvis kommer.

Hun forteller at hun ikke vet hvilke kanaler de kommuniserer gjennom, men er sikker på at aktiviteten er organisert:

– Vi har jo også sett taxier som kommer og leverer svært unge personer. Så at de er organisert, det er jeg dessverre redd for.

Guldvik beskriver det hun oppfatter som et hierarki.

– Du har noen som organiserer det hele, som vi antagelig aldri ser. Så har du de som kommer inn her og sørger for at området er deres for salget. Om de ikke har noen yngre til å gjøre det for seg, gjør de det selv.

Hun forteller at ungdommer i nabolaget skal ha blitt tilbudt betalt jobb.

– Ga fullstendig blaffen

Guldvik forteller om et eget møte med noen av ungdommene, en onsdag for et par uker siden.

– Jeg gikk forbi en av de fine plassene våre klokka tre på en onsdag. Jeg la om turen min fordi jeg kjente lukta. Så tenkte jeg at nå ville jeg gå og si hei til ungdommene som satt der.

Ungdommene, som etter alderen å dømme, kunne gå siste året på ungdomsskolen eller de første årene på videregående, satt og røykte hasj helt åpenlyst – og bekreftet selv at de ikke gikk på skole den dagen.

– De ga altså fullstendig blaffen i min eksistens, sier Guldvik. 

Bekymret for barna – og for politiets ressurser

Menighetsrådet i Hasle kirke tok initiativ til et møte med borettslagene i området, samt Salto, utekontakten og nærpolitiet. Representanter fra Natteravnene ved Teglverket skole møtte også opp.

I etterkant har det vært et møte for beboerne i området. Møtet munnet ut i enighet om å melde observasjoner til politiet, hilse på alle ungdommene og ta uteområdene i nærmiljøet mer i bruk.

Guldvik etterlyser mer politiressurser til forebygging. Politiet på sin side har fortalt at de skal dekke et stort område fra Grønland og sentrum, og at ressursene oppleves som strukket.

– Det er jo ikke politifolkene som er utfordringen, men hele systemet – med tanke på alt annet de skal prioritere og dekke.

Ortega-Bundgaard legger til at patruljene hun har møtt har vært «forståelsesfulle og snille».

Guldvik trekker en sammenligning til mer belastede områder i byen.

Per Ove (54) reagerer på økende kriminalitet i nabolaget på Grønland: – Vi føler politiet ikke prioriteter problemet

– Frykten vår er jo at dette fortsetter. Og våre alles barn og ungdommer vil vi ikke miste.

Guldvik er bekymret for at hasjbruk normaliseres blant barn i området. 

– Hva skal vi si til ungene våre?

Manglende fritidstilbud

Begge mødrene kobler utviklingen til mangel på fritidstilbud og presset skolekapasitet:

– Skolekapasiteten er sprengt allerede. Det er ventelister på å komme inn på fritidsaktiviteter i nærområdet, sier Ortega-Bundgaard.

Ortega-Bundgaard mener byutviklingen i området henger dårlig sammen med behovet for sosial infrastruktur.

Hun foreslår at kommunen inkluderer folk fra nærmiljøet i referansegrupper når nye byggeprosjekter planlegges, og understreker at kirken gjerne stiller opp.

Hun vil melde dette inn som en sak for bydel Grünerløkka ved neste møte.

– Ikke tall for området

VårtOslo har forelagt naboenes observasjoner og bekymringer for Oslo politidistrikt. Andreas Wiel, fungerende seksjonsleder i Oslo politidistrikt, bekrefter mønsteret naboene beskriver, men understreker at politiet ikke fører statistikk brutt ned på delbydelnivå og derfor ikke kan tallfeste utviklingen akkurat i dette området.

– Dette er et kjent mønster og kan være tegn på narkotikakriminalitet. Det er bekymringsverdig at yngre gutter kan være involvert i dette, og det er her samarbeidet med lokalmiljøet er så viktig, sier Wiel.

Politiet bekrefter at nærmiljøet på eget initiativ har invitert til samarbeidsmøter med borettslag, nærpolitiet og bydelens utekontakt, og at politiet har deltatt på flere av disse.

– Møtene har vært meningsfylte og konstruktive, og lokalmiljøet har selv, sammen med politi og bydelen, kommet med en rekke tiltak de selv kan gjøre for å bedre situasjonen.

På spørsmål om ressursprioritering, svarer Wiel at politidistriktet har en «målrettet innsats som skal gå over tid i våre prioriterte områder», men at dette ikke betyr fravær andre steder.

– Dette bildet er dynamisk.

– Krever mer ressurser fra politiet

Wiel peker på det såkalte «hovedstadsoppdraget» – økt vakthold ved ambassader og andre viktige objekter, som følge av den sikkerhetspolitiske situasjonen – legger beslag på ressurser som ellers kunne gått til lokalt forebyggende arbeid:

– Dette krever mer ressurser fra politiet og går ut over vår tilstedeværelse og oppfølging i andre områder. Det er blant annet derfor vi har fått bistand fra Forsvaret, sier han.

Wiel understreker likevel at politiet «alltid forsøker å prioritere områdene vi får tips og klager fra, spesielt der unge kan være involvert i kriminalitet» og oppfordrer publikum til å varsle eller tipse politiet.

Når det kommer til det forebyggende arbeidet, peker Wiel på tverrfaglig samarbeid som avgjørende.

– Nærpolitiet i Enhet sentrum samarbeider tett med kommune, bydeler og andre instanser for å forebygge kriminalitet blant barn og unge. Tett dialog mellom politi, skole, barnevern og foreldre vil være avgjørende for å oppdage og hjelpe ungdom i faresonen.

På spørsmål om det pågående høringsforslaget om økt bøtelegging av hasjbruk, ønsker ikke Wiel å forskuttere politiets standpunkt og viser i stedet til et eventuelt fremtidig høringssvar fra politiet.

Fortsatt kan det ligge skjeletter igjen under den velkjente konsertscenen i sentrum: – Traver over en gammel gravplass uten å vite det

Wiel understreker at lokalt engasjement er avgjørende, siden politiet aldri vil ha kapasitet til å være til stede over alt. 

– De beste forebyggerne er foresatte og andre trygge voksenpersoner i bydelene. (...) Slike samarbeid med politiet er derfor viktig, slik at politiet får oppdatert informasjon og kan komme med råd og veiledning til lokalmiljøene.

Til foreldre og naboer som observerer mistenkelig aktivitet, uten at det er snakk om vold, er rådet fra politiet:

– Fortsett å bry dere om lokalmiljøet deres. Vær nysgjerrig, og hvis det oppleves riktig, oppfordrer vi til at lokalmiljøet selv spør disse ungdommene hva de gjør. Deretter er det også svært viktig at politiet varsles.

Avslutningsvis ønsker politiet å gi ros til lokalmiljøet:

– Politiet ønsker å fremsnakke lokalmiljøet rundt Hasleparken, som virkelig gjør en innsats for lokalmiljøet og ungdommene sine. Politiet ønsker å fortsette det gode samarbeidet og prioriterer nye samarbeidsmøter med lokalmiljøet.