Avdekket rasisme i helseutdanninger: – Drapet på Tamima har gjort mange redde og usikre

For rundt ett år siden skrev medisinstudentene Mohammed Almashhadani og Amanda Hylland Spjeldnæs en artikkel om rasisme i helseutdanningene. De intervjuet medisinstudenter og beskrev hvordan både åpenbar og skjult rasisme, samt segregering mellom studenter, preger undervisningen, praksis og møtet mellom helsepersonell og pasienter.

Arbeidstilsynet: Mener Gemt AS brøt loven flere ganger før Tamima (34) ble drept

– Vi så at det var mange enkelthistorier, men ingen samlet samtale. Det var som om dette ikke eksisterte offisielt, selv om alle visste om det, sier Almashhadani.

I arbeidet med artikkelen avdekket de alt fra direkte utsagn til mer subtile former for forskjellsbehandling. 

– Ble oversett

Noen studenter fortalte at de ble kalt rasistiske ting, eller at pasienter ba om «en norsk lege». Andre opplevde at underviserne snakket nedlatende til dem, eller at de fikk høre at de «ikke passet som lege».

Men det meste var skjult, forteller Almashhadani.

– Mange beskrev hvordan de ikke ble hørt i undervisningen, at de ble oversett når de rakk opp hånda, eller at de ble gitt enklere faglige oppgaver i praksis. Den type ting som ikke blir tatt tak i, men som likevel siver inn og preger folk, sier han.

Artikkelen ble et vendepunkt. I etterkant har det medisinske fakultetet opprettet en arbeidsgruppe med mål om å jobbe med rasisme og diskriminering, for å sette temaet på dagsordenen.

– Folk mangler tillit

I år ble Tamima Nibras Juhar drept på jobb. Hendelsen har satt dype spor blant helsepersonell og studenter, forteller Almashhadani.

– Drapet på Tamima har gjort mange redde og usikre. Flere studenter sier at de kjenner på ubehag, at de ikke vet hvordan de skal møte rasisme i jobben de skal inn i. Vi snakker for lite om det, og vi har ikke verktøyene som trengs for å møte det, sier han.

Bostedsløse i Oslo kan bli tvunget ut i kulda: – I kalde Norge er det en trussel mot liv og helse

Han trekker også fram at mange lar være å varsle når de opplever rasisme, diskriminering eller utrygghet.

– Systemene finnes, men de brukes ikke slik de burde. Folk mangler tillit og frykter konsekvensene. Ofte er det de som underviser oss som også skal ansette oss senere, og da tør mange ikke å si fra, sier han.

Rom for dialog

På tirsdag arrangeres et stort studentdrevet seminar om rasisme i helseutdanningene, i samarbeid med LIM-utvalget ved Det medisinske fakultet, Norsk medisinstudentforening og Norsk Sykepleierforbund Student. 

For første gang står over 20 studentforeninger og institusjoner samlet – på tvers av fag som medisin, sykepleie, paramedisin og bioingeniørfag.

Miljøet hardner til i kommunale boliger: – Mer vold og våpen. Vi har også mye hærverk

– Målet er ikke bare å si at rasisme er skadelig. Vi skal dele erfaringer, men også tenke sammen løsninger: Hva fungerer? Hvordan kan vi bygge læringsmiljøer der alle tør å delta, lære og bli sett, sier Almashhadani.

Han understreker at initiativet handler om dialog, ikke fordømmelse.

– Vi må skape et rom der folk tør å snakke om dette. Bare da kan vi endre kulturen.

Må innarbeides på arbeidsplassen

I intervjuet trekker han fram et eksempel fra Lovisenberg diakonale sykehus, som jobber med å utvikle rutiner for å håndtere rasisme i praksis.

– Jessica Stenholm, som ble kåret til Årets bioingeniør i 2023, fortalte at de har laget systemer for hvordan man kan svare når helsepersonell møter rasistiske kommentarer, og at ansatte oppmuntres til å melde fra. Før ble det nesten aldri gjort. Det viser at situasjonen kan endres når man får verktøyene, sier han.

Han mener slike erfaringer bør deles mellom utdanningene.

– For å få et antirasistisk helsevesen må det begynne på studiene. Vi må trene på det, ikke bare håpe at det løser seg selv, sier Almashhadani.

Motstridende forklaringer på hvorfor Gaza-flyktninger i Oslo ikke fikk helsehjelp

– Vi må tørre å snakke om det som er vanskelig

For Almashhadani handler seminaret ikke bare om å reagere på noe vondt, men om å bygge noe varig.

– Vi vil ikke at dette skal bli enda en samtale som dør ut. Vi vil skape en kultur der det er trygt å si fra, og der vi faktisk lærer hvordan vi møter rasisme – både som studenter og som framtidige helsearbeidere, sier han.

– Vi må tørre å snakke om det som er vanskelig. Hvis ikke vi gjør det nå, hvem skal da gjøre det senere?

Full ammestrid på Tøyenbadet: – Er det nødvendig å forby amming i vannet på grunn av dette?