Skal det være ørepynt, eller et armbånd, kortreist fra Akerselva? Dariuz Wojdyga liker å leke med materialene i skrotet han finner. Noen av smykkene blir solgt, noen reiser på turne som en del av en kunstutstilling, og noen ligger igjen på en verkstedet på Kunsthøyskolen.Foto: Anders Høilund
Skrot fra Akerselva blir til smykker og kunstverk hos Dariuz: – Tenk på hva det har kostet av jordas ressurser å lage dette, og så kaster vi det i elva
Dariuz Wojdyga (48) kom til Oslo fra Polen for å jobbe i byggebransjen, men tilfeldighetene sendte ham på en annen vei. – Akerselva er ei lita elv, men veldig mange elver i verden, store og små, har de samme utfordringene som vår lille elv, sier han.
«Cabinet of
Sub-Natural» har Dariuz Wojdyga (48) kalt kunstprosjektet sitt, som skal
presenteres som Wojdygas masteroppgave i mai.
– Det er
inspirert av rike europeere som på 1600-tallet lagde hva de kalte Cabinets of
Curiosities. Det var samlinger av utstoppede dyr, fjær og alt mulig annet som
de hadde tatt med hjem fra kolonier i fjernere strøk. Dette var forløperene til
museene som kom senere, forklarer Wojdyga.
Men han samler
ikke inn kuriositeter fra fjerne strøk. Det han stiller ut har han funnet i
Akerselva, rett nedenfor Kunsthøgskolen i Oslo på Grünerløkka.
Fra arbeidsplassen sin på Kunsthøyskolen ser Dariuz Wojdyga rett ned på brua som gjerne blir kalt Kjærlighetsbrua. – Jeg er så mye her, at jeg likegodt har flyttet garderoben min hit, sier han.Foto: Anders Høilund
Vil rydde i elva
Annonse
– Det er
ikke alt jeg finner det går an å lage noe av. Hovedpoenget har vært å rydde i
elva for skrot og søppel, sier Wojdyga. Seinere i år skal han samarbeide med
Rusken og Akerselvas venner i en ryddedugnad i elva.
Noe av det
han har funnet har han laget smykker av, andre ting har han sortert utover
etter størrelse og fasong.
– Tenk på
hva det har kostet av ressurser å komme fram til dette, og tenk på hva det har
kostet av jordas ressurser å lage disse, og så kaster vi tingene i elva, sier
Wojdyga.
Foran ham ligger bokser med Stabburets leverpostei, og en Toyota
skvettlapp, fisket opp fra Akerselva nedenfor Kunsthøgskolen.
Alt her tilhører Dariuz Wojdygas kunstprosjekt. Han har sortert etter størrelse og utforming, slik det ble gjort på 1600-tallets Cabinets of Curiositets.Foto: Anders Høilund
– Jeg hadde
ikke peiling på bygg, men jeg reiste hit for å tjene penger. Ville få meg hus
og familie og leve lykkelig og normalt. Det gikk ikke som jeg hadde tenkt. Jeg
ble rundlurt av smarte forretningsfolk, og sto uten jobb, og uten inntekt, forteller Wojdyga.
– Da
søkte jeg meg mot barnehageyrket, og tok utdannelse som barnehagelærer. Jeg
kjente etter hvert at heller ikke dette var det jeg ville innerst inne.
– Etter
sju år som ansatt i barnehagen, ville jeg videre. Planene med hus og familie,
og et normalt liv higet jeg heller ikke lenger etter.
I Polen hadde
han studert polsk språk og litteratur. Han søkte, og kom inn på Kunsthøyskolen
i Oslo. Det er som smykkekunstner han har gjort seg bemerket, og kunsten hans
har nådd ut i verden.
– Er ikke her for å bli rik
– Her på
Kunsthøgskolen er det et levende og kreativt miljø. Vi er folk fra mange
forskjellige steder i verden. Det gjør at vi ser forskjellige løsninger, og det
gjør at vi får spennende meningsutvekslinger, og veier fram til løsninger. Jeg
er ikke her for å bli rik, sier Wojdyga.
– Her er dykkerdrakten jeg bruker i elva. Jeg kan jo bli tatt for å være selveste nøkken, sier Dariuz Wojdyga.Foto: Anders Høilund
I akerselvaprosjektet vil han knytte til seg mennesker langt utenfor
Kunsthøgskolens miljø. Forskere, aktivister, kollektivister, en sjaman og
fotografer er eksempler på hva Dariuz Wojdyga vil trekke inn i sitt prosjekt om
Akerselva.
– Akerselva
er ei lita elv, men veldig mange elver i verden, store og små, har de samme
utfordringene som vår lille elv, sier han.
– Kanskje jeg burde vært en fisk
Når han
trekker på seg dykkerdrakten og forsvinner ned i vannet, er det for å rydde opp
under vann, men han vil også bruke det han finner i kunsten sin.
– Når jeg
kommer under vann, så er det som en annen verden. Jeg blir lykkelig. Kanskje
jeg burde vært en fisk.
– Alle årstider er forskjellige i Akerselva. Sommeren er
der med masse småfisk og med kreps. Høsten kommer med blader og med laksen som
kommer fra havet for å gyte. Om vinteren har vannet iskrystaller
og lyset skaper flotte refleksjoner nede i vannet, sier han ivrig.