Mener ansettelsesstoppen ikke kan vare lenge: - Det meste av det er ikke varige tiltak, sier direktør Tore M. Andresen i helseetaten.Foto: Heiko Junge / NTB / Oslo kommune
Ny Aker-legevakt er blitt et pengesluk: Ansettelsesstopp og økonomisk krise med tosifret millionbeløp i minus
Etter åpning av ny legevakt på Aker, gikk pasienttallet ned i forhold til besøket ved legevakten i Storgata. Men tross færre pasienter, den nye legevakten har havnet i en alvorlig økonomisk krise.
- Per i dag ser vi at det merforbruket som oppsto gjennom driften av legevakten de fire første månedene i år, er videreført og voksende, kunne helseetatens administrerende direktør, Tore M. Andresen, informere om under et nylig møte i Rådhuset.
Rett før oslopolitikerne går inn i siste fase av å behandle Høyre/Venstre-byrådets budsjettforslag for 2025, er det klart at driften av den nye storbylegevakten ved Aker sykehus allerede i vår hadde kostet langt mer enn planlagt.
- Ledige stillinger ikke besatt
I april i år hadde den kommunale legevakten 17,5 millioner kroner i minus. Så har tallet bare vokst seg større og større utover i 2024. Og nå er prognosene for underskuddet oppe i et tosifret milliontall.
- Dette beskriver vi som at vi holdt for høy fart inn i året. Vi driver med mer tjenester enn det vi er finansiert for, fortsatte Andresen.
VårtOslo er kjent med at det allerede i vår og på forsommeren var en rekke møter mellom ledelsen og de tillitsvalgte i helseetaten. Temaet på møtene var overforbruket ved den nye legevakten, og hvordan innsparinger skulle iverksettes.
Ett av tiltakene ble å innføre en midlertidig ansettelsesstopp. Det betyr at ledige stillinger har forblitt ubesatt gjennom året. Men å ikke ansette folk er risikabelt, og ikke noen varig løsning for helseetaten.
Før åpning i fjor ble daværende Ap-helseminister Ingvild Kjerkol (til h.), OUS-direktør Bjørn Atle Bjørnbeth (i midten) og helsebyråd Saliba Andreas Korkunc (H) vist rundt på den nye legevakten.Stian Lysberg Solum
- Når vi har ledigholdt stillinger, så er det meste av det ikke varige tiltak. Og trolig kan de ikke være varige heller, fordi vi får leveransesvikt på kjerneoppgaver i helseetaten, ifølge Andresen.
59 millioner i minus i år
I det borgerlige byrådets budsjettforslag, som bystyret endelig behandler tett opp mot jul, ligger det inne et forslag til rammekutt på 16,1 millioner kroner i 2025. I inneværende år er helseetaten pålagt et rammekutt på 7,7 millioner kroner.
Med andre ord ligger etaten an til, over en toårsperiode, å måtte skjære ned nær 25 millioner kroner i politisk vedtatte kutt.
Pasientene har endret seg siden den gamle legevakten i Storgata ble lagt ned.Foto: Annika Byrde / NTB
I tillegg kommer altså underskuddet fra i år, som helseetaten må dra med seg inn i 2025. Det aller største pengesluket i prognosen for årets underskudd er den nye legevakten, viser tall fra helseetaten.
Prognosene for underskuddet ved legevakten på Aker alene, er i inneværende år på rundt 26 millioner kroner.
Samlet ligger helseetaten an til å gå med et underskudd på over 59 millioner kroner i 2024, viser ferske tall.
Flytting endret pasientgruppen
- Vi har en stor utfordring med å få en drift som er balansert med de inntektene som ligger i budsjettforutsetningene til helseetaten, uttaler Andresen.
Etter åpningen på Aker i fjor, skjedde det en endring i gruppen pasienter som oppsøkte den kommunale legevakten.
Når Nye Aker sykehus står ferdig i 2031, vil legevakten ha umiddelbar nærhet til et fullverdig akuttsykehus.Foto: Cornelius Poppe / NTB
- Det er interessant at vi har en endring i brukergruppen. Vi har færre som ikke skulle ha kommet. Altså som skulle ha brukt fastlegen sin, eller i hvert fall ikke skulle ha kommet til legevakten. De har vi altså færre av og det er fint, fortsetter helseetatens administrerende direktør.
- Men vi har flere som krever mer. Så vi kan si at behovet for innsatsen vår er økende, selv om de som ikke skulle være der kommer i litt mindre grad, legger han til.
Mener staten betaler for lite
Men de økonomske vanskene til helseetaten skyldes ikke bare dyr legevakt og rammekutt fra oslopolitikerne.
Tore M. Andresen peker også på staten og Helse Sør-Øst, som han mener ikke betaler nok for de tjenestene Oslo kommune leverer til spesialisthelsetjenesten.
- Utfordringen er todelt. Vi klarer ikke å få til et effektivt driftsnivå på legevakten i forhold til de ressursene vi har fra Oslo kommune, i tillegg driver vi tre tjenester for spesialisthelsetjenestene, altså Helse Sør-Øst, sier helseetatens toppsjef.
- Vi opplever at vi er underfinansiert på de avtalene med Helse Sør-Øst, sier han.
Hvordan helseetatens underskudd eventuelt rammer pasientene er foreløpig uklart. Bortsett fra at ledige stillinger foreløpig ikke besettes. Men Tore M. Andresen har en bekymring for hva som avdekkes ved tilsyn fra Statsforvalteren i Oslo.
Fakta om storbylegevakten på Aker:
Eies av Oslo kommune og driftes gjennom helseetaten. Oslo universitetssykehus leier cirka 60 prosent av arealene, og bygget er samlet på rundt 27.000 kvm
Når nye Aker sykehus står ferdig i 2031, vil legevakten ha umiddelbar nærhet til et fullverdig akuttsykehus.
Legevakten er et døgnåpent helse- og sosialtilbud med akutte legetjenester innen somatikk, psykiatri, rus, sosiale kriser og skader.
Bygget inneholder skadelegevakt, ortopedisk poliklinikk, operasjonsstuer, observasjonspost, radiologiske diagnostikkrom og mer.
Nytt avansert utstyr inkluderer MR, CT, røntgen og gjennomlysningsutstyr.
Det utføres over 200 røntgenundersøkelser per døgn.
Legevakten skal kunne ta imot 330 000 pasienter årlig, opp fra tidligere kapasitet på cirka 220 000 i Storgata.
Tilsyn fra Statsforvalter
- Vi har tilsyn fra Statsforvalteren i Oslo fordi det er lovlighetskrav på leveranser ved en legevakt. Det går på svartid, behandlingstid og ventetid i selve legevakten. Det går også på sortering av om pasienten trenger behandling nå eller kan du gå hjem og vente til i morgen, sier han.
- Dette er det tilsyn på, og det ser ut som vi har for lave leveranser i forhold til hva Statsforvalteren forventer av oss, sier Andresen.
- Det vil altså si at med de ressursene vi har, når vi bruker mer enn det vi har fått tildelt, blir utfordrende å klare å levere på det statlige myndigheter og Oslo kommune forventer at vi leverer, sier helseetatens toppsjef.