Kortversjon
- Den nye allmenlegevakten på Aker har fortsatt ikke løst alle avvikene fra sjokkrapporten etter Statsforvalterens tilsyn.
- Det mangler fortsatt kurs i akuttmedisin for flere ansatte.
- Allmenlegevakten klarer heller ikke å oppfylle forskriftskrav om å besvare 80 prosent av telefonhenvendelser innen to minutter.
- Mangelfull journalføring blir ikke endret. Noe som kan føre til feil og forsinket behandling av pasienter.
Den nye legevakten på Aker skulle bli: "Nord-Europas største og mest moderne".
Men allerede ved åpning mot slutten av 2023 var det for trangt, for lange køer, ikke god nok pasientflyt, akutt pengemangel og midlertidig ansettelsesstopp.
- På største alvor
Så kom atter et sjokk da Statsforvalteren presenterte sin tilsynsrapport i fjor. VårtOslo fikk tilgang til rapporten før den ble offentlig.
Rapporten avdekket alvorlige avvik ved "Nord-Europas mest moderne" legevakt:
- Det ble tidvis bemannet med ansatte uten relevant helsefaglig utdanning.
- Ansatte manglet kurs i volds- og overgrepsmedisin.
- Ansatte manglet kursing i bruk av nødnett.
- Det var ikke tilrettelagt for at taushetsplikt ble overholdt i venterom/mottak.
- Allmenlegevakten klart ikke kravet om å besvare 80 prosent av telefonhenvendelser innen to minutter.
- Jeg tar dette på største alvor og hadde et møte med legevakten for en uke siden, sa helsebyråd Saliba Andreas Korkunc (H) i februar i fjor.
15 timers kurs
Noen måneder senere la Høyre/Venstre-byrådet 20 millioner kroner ekstra på bordet. Pengene var øremerket opprydding i de alvorlige avvikene som var avdekket ved den kommunale allmenlegevakten.
Nå er det gått over ett år siden VårtOslo første gang omtalte sjokkrapporten.
Iløpet av det året var det forventet at helseetaten, som har ansvaret for allmenlegevakten, skulle lukke de avdekkede avvikene.
Men i et svarbrev fra etaten til Statsforvalteren bes det om mer tid. I brevet erkjennes det at flere av avvikene ved allmenlegevakten fortsatt ikke er lukket.
Og at det blant annet fokuseres på å ta igjen "etterslep i de praktiske kursene". Et av kursene er i akuttmedisin.
Dette er et kurs på 15 timer over to dager. Som det altså fortsatt ikke er alle ansatte som har gjennomført.
Ber om mer tid
- Vi erkjenner at ett års gjennomføringstid er lenger enn ønskelig, skriver avdelingsdirektør Jan Robin Forreløkken Manstad i helseetaten.
- Samtidig er kapasiteten på kurs begrenset og det er vanskelig å ta ut for mange av vaktlaget samtidig som vi skal sikre forsvarlig drift, skriver avdelingsdirektøren.
- Vi vil derfor kontinuere mål om gjennomføring innen et år frem til vi har fått tatt igjen etterslepet, legger Manstad til.
Om ytterligere utsettelse av kursing i akuttmedisin faktisk er forenlig med lovpålagt forsvarlighet og forskriftskrav står det ingenting om i brevet.
Samtidig opplyses det at medisinerstudenter som jobber ved allmenlegevakten ikke prioriteres kurset i akuttmedisin.
Fortsatt forskriftsbrudd
- De har dette friskt i minne fra undervisning, skriver avdelingsdirektøren i helseetaten.
Heller ikke forskriftskravet om å besvare 80 prosent av telefonhenvendelser innen to minutter har allmenlegevakten klart å rydde opp i.
- Vi klarte ikke nå målsetningen for 2025 på grunn av bemanningssituasjon samt svært stor pågang i november og desember, skriver Jan Robin Forreløkken Manstad.
Avdelingsdirektøren opplyser at det i stedet legges opp til en gradvis forbedring med mål om 50 prosent og 60 prosent innen utgangen av 2026. Samtidig skriver han at "det vil kunne ta tid å nå forskriftskravet".
Tilsynsrapporten fra Statsforvalteren gikk ikke inn på den vanskelige økonomiske situasjonen ved allmenlegevakten.
Tilsynet var en såkalt systemrevisjon og avdekket feil og mangler ved hvordan legevakten er organisert.
Mangelfull journal
En av feilene som ble påpekt var mangler i journalføring, særlig ved revurdering av hastegrad og interne prioriteringer innen samme hastegrad.
Journalen er selve ryggmargen for pasientsikkerhet, rettssikkerhet og styring av allmenlegevakten.
Revurdering av hastegrad handler om hvor raskt pasienten trenger hjelp. Hvis dette ikke dokumenteres tydelig, kan pasienter i praksis bli feilbehandlet. Eller ikke få behandling tidsnok.
Mangelfull journalføring kan gi manglende spor av interne prioriteringer, som igjen gjør det vanskelig for medisinsk personell å forstå hvorfor noen fikk hjelp før andre.
Dermed øker også risikoen for feil og forsinket behandling. Men helseetatens direktør svarer Statsforvalteren at journalføringen sistnevnte mente var mangelfull ikke blir endret.
- Vi vurderer at dokumentasjon av slike vurderinger i praksis ikke lar seg nedtegne fortløpende uten at det går betydelig ut over kapasiteten i pasientbehandlingen, svarer avdelingsdirektør Manstad.
- Dette da dokumentasjon av slike prioritetsskifter vil kreve uforholdsmessig tid og binde opp ressurser fra klinisk arbeid, skriver han.
