Utelivsaktører om Oslos uteliv: – Det kommer til å komme mange konkurser

Utelivet i Oslo sliter for tiden, mener sentrale aktører i klubbmiljøet. Det kom frem i en debatt på Grønland-utestedet Dattera til Hagen, arrangert av DJ og konseptutvikler Refel Abeid.

Til stede i panelsamtalen var Andreas Ulstein Granum fra Flux Collective, Kristoffer Fladmark, tidligere eier av klubben S26, og Corey Meister, fra sexklubbkonseptet EvrySome, nyligere også klubbkonseptet Sacra Kin.

Hundrevis møtte opp til åpningen av bar og bistro på lasterampe på Ensjø

Granum fortalte at han hadde vært DJ i ti år før pandemien, men at det først var etter covid at han slo ordentlig gjennom. Under nedstengingen begynte han og andre å arrangere ulovlige fester i skogen.

– Gjennom hele den siste covid-sommeren var det fullt av raves i skogen, forteller Granum. Han forteller også om undergrunnsfester på byggeplasser og tomme bygg.

Han mener mange søkte seg dit fordi de ikke likte rammene rundt de etablerte klubbene.

– De som var i skogen likte ikke rammene rundt klubben, for eksempel dørvaktene, som ødela undergrunnsfølelsen. Det føltes som man ble sett på og overvåket, sier han.

Corey Meister beskriver den samme følelsen av frihet utenfor de etablerte klubbrommene.

– På undergrunnsstedene følte vi på en total frihet. På klubb føler man seg trakassert av vaktene, og holdningen der er at man skal få publikum til å drikke mest mulig øl, sier Meister.

– Businessmodellen er å selge dyr øl

Et gjennomgående tema i debatten var at nattklubber i stor grad er avhengige av inngangspenger og barsalg. Samtidig drikker dagens unge mindre, har dårligere råd og stiller andre krav til opplevelsene de betaler for.

Ole Kevin (38) anmeldte 25 uavhengige Oslo-kaféer i pappaperm – her er hans morsomme og ærlige oversikt

Kristoffer Fladmark drev tidligere Storgata 26, som gikk konkurs i fjor sommer. Han mener klubbene ikke kommer utenom betaling fra publikum.

– Man får ikke offentlige kulturmidler for å drive en klubb, så vil man ha klubber i Oslo, må folk være villig til å betale inngangspenger, sier han.

Han understreket at nattklubb ikke kan sammenlignes med en vanlig bar.

– Folk må skjønne at klubb er et profesjonelt virke, en underholdning som man må betale for. Akkurat som å se på et band. Å stikke på en bar er noe helt annet enn å stikke på nattklubb. En klubb har et enormt dyrt anlegg, sannsynlig jævlig dyre husleier og folk som skal ha betalt, sier Fladmark.

En ond spiral

Fladmark peker på økonomien som en hovedårsak til at flere steder sliter. Han forteller om sommeren 2023, hvor folk sto i kø for å komme inn på utestedet S26 på torsdagene.

– Det gikk over i løpet av en sommer. Leieprisene gikk i taket, og det var lange køer utenfor alle ledige leieboliger i sentrum. I løpet av to måneder gikk torsdagene våre ned med 150 prosent. At penger og dyrtid er en stor faktor i at utelivet går dårlig, er ikke noe å lure på. Det er et faktum, sier han.

– Når folk dukker opp klokka halv ett i stedet for klokka elleve, og allerede er drita fulle, da er det dyrtid. Gappet hvor man skal tjene penger blir mindre og mindre, og ketaminposene som ligger igjen på dassene blir bare større og større.

Fladmark forteller at de knallharde faktaene fra Oslo er at byens klubber og barer har opplevd en 35 prosent omsetningssvikt fra 2023 til 2025. Det skjer i en bransje som fra før lever på trange marginer og alt for høye husleier.

Corey Meister beskriver situasjonen som en ond spiral: leieprisene på utestedene stiger og færre kjøper øl. Da må inngangsbillettene opp. Samtidig har publikum dårligere råd.

– Det betyr at utestedene må vurdere hvor lavt de kan sette prisen for å tiltrekke seg folk. Utestedene begynner å konkurrere om hvor lavt de kan sette prisen i døra og samtidig tjene nok til å gå rundt.

– Fyrverkeri opp gjennom ræva og munnen

Panelet var også innom spørsmålet om offentlig støtte og hvorvidt klubbene bør beskyttes som kulturarenaer. Andreas Granum er skeptisk til tanken om at offentlige subsidier kan løse krisen.

– Færre enn før er interessert i klubbing. Trenden nå er at klubben er litt nerd, og det kan ikke fikses med statlige subsidier, sier han.

Kunsthall Oslo flytter fra Barcode etter 15 år: – Vi flytter til et helt annet type område, fullt av liv

Han peker på at generasjon Z, altså de som er født etter 1997, er ute etter noe annet enn å gå på klubb.

– Generasjon Z vil ha fyrverkeri opp gjennom ræva og inn i munnen. De vil ha store glitrende eventer og festivaler en gang i måneden og ta alt dop i verden og trene imellom der for å gjøre opp for det. Det er det som er trenden nå, som er kult, og det er ikke noe galt i det.

Han forteller at konserter for tiden går bedre enn noensinne.

– Når folk skal på klubb, vet de ikke hva de går til. «Tenk om det er dritt, og så har jeg kasta bort masse penger», tenker folk.

Gratnum mener Oslos uteliv er bedre stilt økonomisk enn mange andre.

– Klubber over hele Europa sliter som faen. Det kan ikke fikses med statlig støtte.

– Klubber kommer til å dø

Kristoffer Fladmark tror Oslo har for mange serveringssteder og for mange arrangementer som konkurrerer om det samme publikummet.

– Ja, det er en overetablering. På det verste foregår 13–14 techno- eller house-eventer samtidig.

Han skulle ønske at utestedene kunne samarbeide bedre, slik at store arrangementer ikke legges til samme kveld. Corey Meister har liten tro på at det lar seg gjennomføre.

– Ingen vil kansellere sitt eget event fordi noen spør deg om det. Det går egentlig ikke, mener Meister.

Til syvende og sist er det publikum som avgjør hvilke steder som overlever.

– Det er ikke en menneskerett for meg å drive en klubb. Publikum bestemmer selv hvor de vil gå. Klubber kommer til å dø, og nye starter. Bak meg står det flere som har lyst til å starte klubb. Men vil vi ha folk drevet av passion eller finske storeiere? spør han.

Tror flere klubber vil forsvinne

Selv om panelet beskrev en presset klubbkultur, ser ikke alt mørkt ut. Granum ser for seg at scenen står foran en periode med omstilling.

– Vi har gode tider i vente, men det blir en helt annerledes tid.

Fladmark tror likevel at Oslos uteliv ikke har sett bunnen ennå.

– Det kommer til å komme mange konkurser. Det vil i sin tur justere leieprisene.

Han beskriver utelivet som noe som hele tiden er i endring.

– Klubbscenen er i forandring nå, som på nittitallet. Stedet kommer til å dø som ikke tilfredsstiller tidens ånd. Utelivet i Oslo er en levende organisme, sier Fladmark.

Bunnpris-butikk solgte iskrem utgått i 2025: – Ikke greit å betale for søppel, sier pappa som kjøpte is til datteren sin