Eivind Bergmann ved skrivebord i lite kontor med bokhyller fulle av bøker
Allerede før han var 20 år reiste Eivind Bergmann med danskebåten til København for å kjøpe bøker til den stadig voksende boksamlingen sin.

Eivind Bergmann i Adamstuen Antikvariat har samlet bøker siden han var 17 år. I høst skjedde det et «mord» i butikken hans

Mens verden har forandret seg mye siden tidlig på 1980-tallet, har Adamstuen Antikvariat i Thereses gate vært en rolig oase for litteratur og lesing i snart 43 år. – Jeg har hatt det beste livet jeg kunne ha hatt.

Publisert

Adamstuen Antikvariat har vært i kontinuerlig drift i Thereses gate siden 1983, da den da 22 år gamle Eivind Bergmann (nå 64) og hans svoger leide et lite lokale på 16 kvadratmeter, og realiserte sine drømmer om å bli antikvarbokhandlere.

Svogeren flyttet senere til Lillehammer og trakk seg ut av driften. Eivind derimot fortsatte. Allerede i 17-årsalderen var han opptatt av å samle på gamle bøker, og da særlig skjønnlitteratur og kunstbøker.

– Antikvariatene var veldig fascinerende, syntes jeg. De var en egen verden. Jeg har alltid vært opptatt av fortiden. Jeg syntes tidlig det var veldig fascinerende å møte på alle bøkene man hører om i litteraturhistorien.

Adamstuen Antikvariat er en hjørnestein i Thereses gate, en butikk de fleste i området kjenner til.

Handlet bøker i København

Han dro ofte med danskebåten til København på den tiden, kjøpte bøker på de mange antikvariatene der og bygget opp en boksamling som etter hvert ble stor nok til at de kunne etablere Adamstuen Antikvariat.

– Både i Stockholm og Oslo var det mange antikvariater, men spesielt i København var det veldig mange. Det var et eget liv. Å komme ned i disse, var en opplevelse du ikke får i dag, forteller antikvaren.

– En av de første fine bøkene jeg kjøpte i København var «Syk kjærlighet» av Hans Jæger. Å få tak i den og ta den med hjem på danskebåten var en stor opplevelse.

Etablerte sitt eget antikvariat

En kiosk ble ledig i nabogården, i Thereses gate 14, og Eivind skrev leiekontrakt og flyttet over dit, til et litt større lokale med lagringsplass til den stadig voksende mengden bøker etter kjøp av samlinger fra blant annet dødsbo.

Flere hundre tusen bind har Eivind Bergmann solgt til sine kunder opp gjennom årene. Under koronatiden ble netthandelen en redning.

Så gikk selskapet som eide hele gården konkurs på begynnelsen av 1990-tallet, etter at gårdeieren hadde tapt mye penger.

Gården ble seksjonert, og alle leietagerne i leilighetene og i butikklokalene fikk mulighet til å kjøpe sine seksjoner til hyggelige priser, selv med tanke på de mye lavere eiendomsprisene den gangen. 

Eivind endte opp med å kjøpe både det gamle og hans nye butikklokale og å sammenføye dem til et større lokale, det samme som dagens antikvariat.

En rolig oase

Eivind viser fotografier av Thereses gate og Adamstua fra den tiden. Mens verden har forandret seg mye siden tidlig på 80-tallet, har antikvariatet vært en rolig oase for litteratur og lesing i snart 43 år. Selv om stadig mer av salget skjer over nett, er forretningen stadig viktig.

Bøker om pest og sykdom var ekstra populære og gikk unna i koronatiden.

I antikvariatet fins vakre kunstbøker, biografier, skjønnlitteratur og bøker om polarhistorie og krigshistorie.

– Det jeg har aller mest av er lokalhistorie og kunsthistorie. Men også skjønnlitteratur ikke minst førsteutgaver, med andre et klassisk vareutvalg. Nedover i Europa har du antikvariater som har spesialisert seg på juss eller medisin, men det er Norge for lite til, sier antikvar Bergmann.

Antikvariatet har til enhver tid rundt 40.000 bind i butikken og lageret i kjelleren, samt i et fjernlager. Flere hundre tusen bind har Eivind solgt opp gjennom årene.

65-åringen blar igjennom et av mange tusen bøker han omgir seg med.

Bokskattene

Blant de mest spennende samlingene han kjøpte var den veldig store samlingen etter André Bjerkes død i 1985, som også inneholdt mange bøker fra faren, forfatteren Ejlert Bjerke, som døde i 1963.

Litt tilfeldig kom han over en ekstremt sjelden stensilert utgave av Ingvar Ambjørnsens «Pepsikyss», Ambjørnsens aller første utgivelse, fra 1976, da han var 20 år gammel og som han kopierte opp i få eksemplarer, og kastet de fleste av senere.

– Da jeg kom over dette eksemplaret sendte jeg en melding til Ambjørnsen i Hamburg, og det endte med at NRK kom og lagde et innslag på Dagsrevyen fra antikvariatet.

Adamstuen Antikvariat i Thereses gate rommer til enhver tid rundt 40.000 bind i butikken og lageret i kjelleren.

Vokste opp på Adamstua

Eivind vokste selv opp på Adamstua, i et lite rødmalt trehus fra 1700-tallet i Ullevålsveien 100. Moren Eva Bergmann elsket bøker og lesing og døde i 2018 nesten 100 år gammel.

– Hun var en klassisk husmor, men også en akrobatisk turner som gjerne sto på toppen av tre mannfolk. Hun eide også en ape som het Martin. Den endte i dyrehage da jeg var ett år gammel. Den begynte å bli aggressiv.

Rødt trehus med grønt tak og gjerde ved en tom gate i skumring
I Ullevålsveien 100 ligger trehuset fra 1700-tallet hvor Eivind Bergmann vokste opp på 1960-tallet.

Eivind reflekterer over sitt lange liv som antikvarbokhandler:

– Det er det beste livet jeg kunne ha hatt. Jeg har vært min egen herre og uavhengig alle disse årene, og har jobbet med det jeg liker best, litteratur og bøker. Jeg har et godt levebrød fra det.

«Vampyr» i antikvariatet

I høst ble filmen «Vampyr», med manus fra Steffen Kvernlands bok «Munch», spilt inn i antikvariatet.

Filmen begynner med et mystisk dødsfall som avdekkes gjennom noen dokumenter i antikvariatet. Det blir høydramatisk, og også i antikvariatet skjer et mord.

– Filmen har et budsjett på 55 millioner kroner, og det merkes. De var 30–50 mann her hver dag i nesten en uke, og det var ganske hektisk. De tåkela hele Thereses gate. Det var egentlig litt morsomt, synes Eivind Bergmann.

Powered by Labrador CMS