Ada kjemper mot kommunens hogstplaner i nærskogen på Haugerud og Trosterud: – Det de har planlagt henger ikke på greip

Hogstplanen omfatter et område på 350 dekar og uttaket kan utgjøre 500-1000 kubikkmeter, tilsvarende 12-24 lass med tømmerbiler. 

Området ligger rett ved en innfallsport til marka og kun en to minutters gåtur fra borettslag og andre typer boliger. 

Nærmiljøet er sterkt imot planen og har startet en aksjonsgruppe for å stoppea bymiljøetatens hogst i området. 

Ella (19) ble livstruende skadet på Norway Cup. Nå sykler støttespillere fra London til Ekebergsletta

– Nyansert og variert skogbehandling

– Målet er å skjøtte skogene gjennom en nyansert og variert skogbehandling som tar hensyn til de lokale forholdene. I nærskogen på Haugerud og Trosterud tar vi ut små grupper av trær og enkeltrær, slik at gjenstående trær får bedre muligheter til å vokse og styrke seg, sier Bård Eion Flaen i bymiljøetaten til VårtOslo.

– Dette mener vi er viktig både for å skape en robust skog og skape gode forhold for trær, planter, dyr og insekter, samt for mennesker som skal ha glede av skogen. Samtidig gir det en mulighet til å høste bærekraftig tømmer, fortsetter han.

Han forteller videre at Oslo kommune trenger tømmer til formål som nybygg og restaurering. Han sier også at etterspørselen etter tømmer vil øke.

– Oslo kommune har til alle tider utnyttet tømmerressursene i skogene, også i nærskogen, og vi har lang erfaring med nyansert, bærekraftig og skånsom skjøtsel. I dag tas det også flere hensyn enn noen gang til naturmangfoldet, sier pressevakten.

– Konsekvenser i mange år fremover

 – Om hogsten gjennomføres sånn som Oslo kommune har planlagt, vil det forandre nærskogen fullstendig i mange, mange år fremover. Uansett om det er åpen eller lukket hogst vil det få konsekvenser, sier Ada Dahl til VårtOslo.

Bare maskinene som brukes til arbeidet vil etterlate seg spor i mange år fremover, fortsetter hun.

Sammen med naboer og andre beboere på Haugerud og Trosterud har hun dannet en aksjonsgruppe som jobber for å stanse bymiljøetatens hogstplaner. De er bekymret for å miste viktige verdier og kvaliteter som skogen i nærmiljøet har.

Aksjonsgruppen har derfor laget en uttalelse til bymiljøetaten, der de krever stans i planene. I den heter det:

«Vi forventer at friluftslivsinteressene veies tyngre enn økonomiske interesser i denne saken og ber derfor om at hogstplanen stanses.»

Levekårsutsatte områder

– Det er veldig mange som bor trangt her og ikke har en egen hage, så det er helt klart at nærskogen blir veldig mye brukt, forklarer Dahl.

Hun forklarer videre at Haugerud og Trosterud omtales som levekårsutsatte områder. Begge stedene scorer lavt på såkalte levekårsindikatorer.

– Marka blir derfor viktig for folk. Den blir hagen, hytta, og treningssenteret.

Også skoler og barnehager bruker skogen til klasseturer og ekskursjoner, sier hun.

– Offentlig tilgjengelige undersøkelser om levekår viser godt hva befolkningen her ønsker og ikke. Det er ikke noe tvil om at marka har veldig stor verdi for oss som bor her, forklarer Dahl.

– Mangelfull informasjon

Dahl er kritisk til måten kommunen har informert beboerne i området om den planlagte hogsten. Hun mener den har vært mangelfull.

– Det er få som vet om det, for slike hogstplaner skrives og behandles internt.

Med mindre borettslaget er et av få som har fått det tilsendt, slik som var tilfelle ved mitt borettslag. Hvis man vil vite noe må man grave og søke innsyn i postlister. Det er det veldig få som gjør.

– Innbyggerne har sagt sin mening om at marka er veldig viktig i undersøkelser om utvikling av området. 

– Hvis dette bare hadde skjedd internt hadde ingen fått sagt sin mening og fått muligheten til å protestere, mener Dahl.

Mye støy i nærområdet

Haugerud og Trosterud er av Oslo kommune utpekt som prioriterte områder for byutvikling. De neste årene skal det blant annet bygges nye skoler, fotballbane og en flerbrukshall i området.

Det bekymrer aktivistgruppen, som understreker at det er veldig bra at det er vedtatt et områdeløft på stedene.

– Likevel vil løftet føre til mange byggeplasser og støy rundt omkring i nærområdet. Derfor er det uforståelig at vi skal måtte tåle hogst i det populære friluftsområdet vårt i tillegg, sier Dahl.

– Ene hånda vet ikke hva den andre gjør

Petter Bøckman er zoolog og lektor ved Naturhistorisk museum.  Han er engasjert i saken.

– Det største problemet er at vi ikke har en klar oversikt. Her har vi en kommune som ikke vet hva etaten gjør. De snakker ikke sammen. Den ene hånda vet ikke hva den andre gjør, sier han.

Bøckman mener bymiljøetatens begrunnelse er utydelig, og at det er dårlig med informasjon. Han mener det er mange forskjellige begrunnelser, og at det virker som om Oslo kommune ikke så for seg at folk ville stille spørsmål ved planene.

– Det virker som om kommunen vil drive skogen som skog, hevder Bøckman.

– Det er enkel skuring

– Hogst forskjønner ikke skog. Det er enkel skuring. Det er ikke et klimatiltak å ta ut tømmer. En hel generasjon kommer til å vokse opp uten en fristende skog å gå i, sier Bøckman, som selv har vokst opp i området.

Bøckman mener hogst ikke fører noe godt med seg, for verken folk eller fe. Han sier at det beste er å la skogen gro seg til selv.

– Det går ikke an å hogge bra. Du kan bare hogge mer eller mindre dårlig, sier zoologen.

Hundeeiere reagerer på flere tilfeller av sjokolade lagt frem langs turstien ved Alnaelva: – Det er jo gift for hunder

Forrige uke ble det oppdaget to tilfeller av påskesjokolade som var lagt frem på steiner langs turstien i Svartdalen. – Jeg ble stressa og fikk en ekkel følelse. Det er ikke er normal aktivitet for barn å dekorere steiner med sjokolade.

Vil diskutere med lokalmiljøet

Pressevakt, Bård Eion Flaen sier at bymiljøetaten har forståelse for at det planlagte hogstområdet kan oppfattes som et stort inngrep i nærskogen.

– Uttalelsen til aksjonsgruppa er tatt til etterretning, og vi har invitert representanter fra gruppa, borettslag, skoler, barnehager, Østmarkas venner og Naturvernforbundet med på befaring for å bedre formidle planene.

– Og ikke minst oppnå det beste grunnlaget for å komme brukerne i møte.

Arbeidene er ventet å starte til høsten og foregå i én til to måneder, avhengig av fremdrift, og det er er mulig at selve hogstplanen deles opp.

– Det vil vi diskutere med lokalmiljøet på befaringen, sier Flaen.