Kommunens hogstplaner ved Haugerud og Trosterud har møtt store protester fra nærmiljøet. Nå er det oppdaget flere truede arter i området

Kommunens plan er å ta ut 1000 kubikk med tømmer fra området hvert år fremover. Tømmeret skal blant annet brukes til nybygg og møbler, ifølge bymiljøetaten.

Området ligger tett på blokker og hus. Lokalbefolkningen bruker skogen til rekreasjon, trening og friluftsliv sommer som vinter. Mange er bekymret for at de vil miste nærskogen sin hvis hogsten gjennomføres.

Det er aksjonsgruppa Bevar nærskogen på Trosterud/Haugerud som selv har kartlagt området og gjort funnene av de truede artene. Blant annet er det gjort et funn der Oslo kommune har planlagt å anlegge en snu- og velteplass.

 Funnene er bekreftet av biologer.

Artene det dreier seg om er vaniljerot, furustokkjuke og svartsonekjuke. Artene trives best i gammel skog, og flere av de står i fare for å forsvinne på grunn av hogst og moderne skogbruk.

– Vil forandre seg helt

– Det sier noe om tilstanden på skogen. Noen av artene vi har funnet er såkalte signalarter på eldre skog. Det er det vi prøver å påpeke. Vi ønsker å beholde skogen naturlig slik den er og la den være i fred, sier Ada Dahl.

– Det å gå i en naturlig skog med gamle trær har veldig stor betydning for rekreasjon- og friluftsliv, det fins mange studier som bekrefter det, fortsetter hun.

– En samlet befolkning på Haugerud og Trosterud mener at det er den mest mulig uberørte som gir den gode og rike opplevelsen. Det bør bymiljøetaten lytte til, mener Dahl.

Hun får støtte av zoolog og medaksjonist, Petter Bøckman:

– Dette er ikke en gjennomsnittsskog. Det er en del fersk skog, men det er også en del gammel skog. Det er en del trær her som ikke har sett en øks siden Dronning Victoria var herskende Monark.

– Det gjør området ganske spesielt. Om det hogges her så vil bildet og mangfoldet forandre seg helt. Vi er veldig begunstiget med at vi har en relativt gammel skog som er i alminnelig bruk av vanlige folk, sier Bøckman, som selv har vokst opp i området.

– Dette er bakgården min, sier han.

Nær truet

Artene aksjonsgruppa har funnet går under kategorien nær truet. Kategorien omfatter sjeldne arter hvor man ser nedgang i bestanden. Artene er tilknyttet naturtyper som er under press, forklarer Bøckman.

Han utdyper:

– Man vil beholde disse for å sørge for biologisk mangfold. Disse artene forteller oss at dette er et område med sjeldne kvaliteter, og har du en sjelden art, så har du flere.

Zoologen forklarer videre at hvis man ikke tar hensyn til steder hvor det vokser sjeldne arter, så tar det ikke lang tid før man ikke har sjeldne arter lenger.

– Det er sånn verden fungerer, sier han.

– Hogger du et 160 år gammelt tre, så tar det 160 år før du har et som er like fint, legger han til.

–Mangfoldet vil forsvinne

Universitetslektor og botaniker ved Naturhistorisk museum, Kristina Bjureke, er i likhet med Bøckman, bekymret over bymiljøetatens planer. Hun mener nærhogst rimer dårlig med Oslo kommunes mål om å være en grønn by.

– Det er underlig å plante et sted og hugge ned et annet. Vi som verner om biologisk mangfold ønsker ikke at det skal tukles med naturen i eller rundt Oslo, sier hun.

– Flere arter trenger en natur som har kontinuitet for å etablere seg.

Hun trekker frem en av artene som er funnet i skogen ved Haugerud som eksempel:

– Vaniljerot sitter i eldre skog. Det er på grunn av den gamle skogen og det biologiske mangfoldet at den trives og har etablert seg der. De kommer ikke tilbake etter et år om man planter. De trives i etablerte områder.

Bjureke mener det forringes naturverdier rundt Oslo hele tiden. Hun er bekymret for at man tar litt og litt av skog og natur hele tiden.

– Dette er å ødelegge nærområdet, sier hun.

– Viktig informasjon

Pressevakt i Bymiljøetaten, Hanne Sofie Fremstad, sier i en epost til VårtOslo at informasjonen om funnene i området er veldig viktig og at de er glade for kartleggingen.

Om funnet av vaniljerot ved den planlagte snu- og velteplassen sier hun følgende:

– Om traseen er i konflikt med funnet, vil det være en ekstra motivator for å vurdere alternativ utforming og plassering.

 Hun skriver videre at funnene i seg selv ikke vil føre til utsettelse av hogsten, men at Bymiljøetaten ønsker en befaring av hele hogstområdet utført av en biolog.

– Det har hele tiden vært planen, avslutter Fremstad.

Dialog og befaring

Førstkommende mandag skal Bymiljøetaten på befaring i området sammen med representanter fra Aksjonsgruppa Bevar nærskogen ved Haugerud/Trosterud, Naturvernforbundet, Østmarkas venner og lokalmiljøet.

Pressevakt i Bymiljøetaten, Bård Eion Flaen har tidligere uttalt til VårtOslo at hensikten med befaringen er å oppnå best mulig grunnlag for å komme brukerne av nærskogen i møte.

– Forstår protestene

Byråd for miljø og samferdsel, Marit Vea, sier at hun har stor respekt for at folk på Haugerud og Trosterud har et nært forhold til nærskogen sin. Hun sier videre at hun forstår protestene mot den planlagte hogsten.

– Det er viktig og riktig at folk for komme til ordet. Det er ikke bestemt hvordan eller i hvilket omfang hogst i dette området eventuelt skal gjøres, så jeg tenker det er viktig at Bymiljøetaten lytter til de som kan bli berørt av planene.

 Det skal nå skje, og jeg har bedt om tilbakemelding fra etaten etter befaringen, sier hun.

Byråden understreker at når Bymiljøetaten foreslår hogst så er det ikke for å tjene penger, men for å ta vare på natur- og friluftsverdier i skogen.

– Oslo kommune er helt unik i måten vi driver hogst. Vi driver plukkhogst som skal bidra til mer variert skog og større biologisk mangfold, samtidig som vi produserer tømmer som en fornybar ressurs til for eksempel bygg og møbler, forklarer Vea.

– Hogsten i Oslo kommunes skoger skal alltid gjøres på en skikkelig måte, og i samråd med nærmiljøet. Byrådet skal ikke ødelegge nærskogen til folk. Det er god grunn til å ta særlig hensyn når skogen ligger tett på, og blir brukt til det helt nære og hverdagslige friluftslivet, sier byråden.

– Hogst i Oslo kommunes skoger skal ikke gå på bekostning av viktige naturverdier, og jeg legger klart til grunn at Bymiljøetaten unngår hogst og andre tiltak der det er kartlagt verdifull natur, avslutter Vea.