– Kjære Christopher! Mange i ditt nye nabolag føler seg krenket av din kunst eller blir urolige, sågar dårligere

Den viktige praten om psykiatri trenger vel ikke å skje på dørstokken til folk som sliter med nettopp det, med disse menneskene som levende kulisser til samtalen?!

Kjære Christopher!

Det er trolig helt tilfeldig, men da din kronikk kom på trykk i Dagbladet 6. juni (Harselas med sinnslidelser) sto en annen kronikk på trykk på samme side.

Din tekst ble satt under kategorien «Uteliv», mens den andre fikk plass under fanen «Psykiatri». At uteliv og psykiatri blandes på denne måten i avisa er verken nytt eller farlig, men det er slett ikke sikkert at det er like heldig i andre sammenhenger.

La meg først si at jeg synes du skriver både klokt og reflektert og svarer ganske godt for ditt prosjekt, Misfornøyelsesbar. Du har, som du nevner, en klar tanke bak konseptet og har også en integritet i det du bedriver i kraft av din erfaring med mennesker som sliter både med sin mentale helse og sine rusproblemer.

Men det er ikke dermed sagt at dine erfaringer og synspunkter er gjeldende for alle som tilhører denne gruppa, og det bør være lov å ha innvendinger både mot holdninger, filosofi, kunst og lokalitet – uten å bli beskyldt for å ha en «stakkars deg da»-mentalitet overfor gruppa (rus/psykiatri), og dermed dømmes som en mindre verdig eller seriøs tilnærming enn din.

• Olav R. Thelles opprinnelige kritikk av Misfornøyelsesbar i VårtOslo
• Christopher Nielsen svarte i Dagbladet
• Miljøterapeut Knut Sandli forsvarte så Misfornøyelsesbar i VårtOslo
• Vi har også publisert en guide til Misfornøyelsesbar

De blir dårligere av ditt konsept

Det er fint at du kjenner mange som nå ønsker å snakke om sinnslidelser, til og med mennesker som sliter med egne liv. Og jeg er enig i at psykiatrien er tabubelagt og ofte blir definert som noe som angår andre; et «oss og dem»-skille som ikke gjenspeiler virkeligheten i samfunnet.

At man kan snakke mer åpent om slike temaer og ikke isolere eller marginalisere mennesker som lider, er viktig.

Men når mange av dem som bor og har sitt daglige virke i ditt nye nabolag faktisk føler seg krenket av din kunst eller blir urolige, sågar dårligere av ditt konsept, må man ta dem på alvor og kunne være kritisk til at du har valgt nettopp dette stedet som utløp for din kreativitet.

Den viktige praten om psykiatri trenger vel ikke å skje på dørstokken til folk som sliter med nettopp det, med disse menneskene som levende kulisser til samtalen?!

Mener du at de bør flyttes ut av byen?

Du er flink til å fremheve den historiske konteksten til galehus og sinnslidelse  som har eksistert på området gjennom nesten to hundre år, men faktum er at Prindsens fortsatt er et «asyl» – i  ordets beste og opprinnelige betydning – for mange i dag.

At du setter spørsmål ved om stedet er egnet som omsorgsbolig og aktivitetshus når man ikke synes om de nye tiltakene som etableres på området, vises en ikke utypisk holdning fra «visjonære utelivsgründere» som mener at «brakke områder» eller fine, gamle fredede bygg bør fornyes med skjenke- og spisesteder for «folk flest» (hilsen Slettholm i Aftenposten).

For ordens skyld: de som bor i Prindsen Omsorgsboliger har hatt sitt tidligere liv i denne bydelen. De har bodd på Grünerløkka i egne leiligheter eller leide/kommunale boliger, men når de ikke lenger har vært i stand til å klare seg selv, har de fått tilbud om bolig med oppfølging på Prindsen. Mener du at de bør flyttes ut av byen eller bydelen for å bedre ivareta andre folk som trenger atter flere utesteder?

Alkohol positivt for å tematisere psykisk helse?

At du mener alkoholen kan ha en positiv virkning på å «løsne på tungebånda» for å kunne tematisere psykisk helse, får stå for din regning.

Verre er din kobling av hvordan galskap kan oppleves («Min intensjon er å gi den jevne bargjest en baropplevelse utenom det vanlige, en simulert opplevelse av hvordan det kanskje er å være gal») og alkoholens forløsende effekt («Vi skal gjøre det så utrivelig at man må drikke for å holde ut»)?

Hvilke signaler sender dette til folk som ikke har kjennskap til psykisk sykdom? Eller til de som inderlig vel vet hvor vondt det er? Hvordan er det du ønsker at folk skal forstå og prate om sinnslidelse, egentlig?

Når man vet hvilke andre utfordringer alkoholen kan bære  med seg, og som mange av dem som befinner seg på området nettopp sliter med, er det ikke mindre underlig å legge til rette for skjenking innenfor samme bakgård.

En innrømmelse fra meg

Så en innrømmelse fra meg: jeg misforsto tegningene og søknaden som ble sendt bydelsutvalget om nøyaktig plassering av uteserveringen din. For selv om det i søknaden står beskrevet som «Restaurant, med uteservering på forside og bakside», er det faktisk på forside og sidegård (ikke bakgård) du skal ha sin uteservering din. Mea culpa!

I tegningene som ble presentert på samme bydelsutvalgsmøte, er det en annen aktør, nemlig Mangelsgården Selskapslokaler, som skal ha uteservering rett utenfor omsorgsboligene.

Og selv om din bar har dører ut mot samme område, forstår jeg at de skal holde seg til sine uteområder, mens andre gjester skal drikke en annen øl på plenen foran inngangsdøra til boligene.

Hva i huleste har Omsorgsbygg KF tenkt?

Detaljer? Nu vel. Dette bringer meg i grunnen til sakens kjerne. For jeg har ingen intensjon om å diskutere hva kunst er, - og ikke. Jeg vil heller ikke bli tatt til inntekt for hva andre har skrevet og ment på sosiale medier om saken, for eksempel at noen bør fratas skjenkeretten; det har jeg aldri sagt.

Det jeg egentlig forundrer og ergrer meg mest over, er hva i huleste Omsorgsbygg KF har tenkt når de velger å leie ut utearealene og deler av bygningsmassen på Prindsenområdet til serveringssteder, der alkoholen er viktigste inntektsgrunnlag?

I tillegg til de fire serveringsstedene som skal holde hus i ærverdige Mangelsgården, åpner snart Trøbbelskyter «Prindsen Hage»i bakgården på området, — en «bypark» med fire barer og med kapasitet til å ta i mot 2.400 gjester.

Av alle byparker i byen der det overhodet ikke er lov å innta alkohol, anses  altså Prinds Christian Augusts Mindes parkområde som egnet for åtte nye skjenkesteder.

Hva med nattklubb i kjelleren på legevakta

Er ikke Omsorgsbygg  sin primære oppgave å sørge for tiltak rettet mot barn (barnehager), ungdom (ulike tiltak), eldre (sykehjem/eldresenter), boliger og tiltak for utsatte grupper (omsorgsboliger) og legevakt, med mer?

Er det ikke da underlig å legge serveringssteder til et område der det allerede eksisterer mange omsorgstiltak? Ville Omsorgsbygg ha lagt inn en nattklubb i kjelleren på legevakta, hadde det vært ledige lokaler der? Hvis det kunne bringe inn noen kroner til vedlikehold av bygningsmassen? Utepilsservering vegg i vegg med en barnehage?

Sorry, Nielsen!

Jeg uttaler meg som leder for aktivitetshuset som befinner seg på området. Jeg er også blitt talsperson for beboerne som har sine hjem i omsorgsboligene, og deres pårørende.

To sysselsettingstiltak for marginaliserte grupper, Retour og Spenn (ungdom på «feil vei» ut av skolen og et arbeidstiltak for rus/psykiatri) har også tilholdssted på Prindsen, og har til felles at de ikke forstår.

Alle kjenner på en uro. De er ikke fornøyd verken med Omsorgsbygg eller kommunepolitikernes håndtering av saken. Men kommer ikke til å drukne sine sorger på Misfornøyelsesbar. Sorry, Nielsen!

Men kom gjerne på besøk til oss, så kan du få se hva vi holder på med. Så skal jeg stikke innom deg!

Mvh,
Olav