Abonner på nyhetsbrev fra lokalavisen VårtOslo
Slik minnes Valentinerne-trommisen og ekskjæresten Jokke: – Sangskatten Jokke etterlot er uten sidestykke i Norge
Søndag ville Joachim «Jokke» Nielsen fylt 60 år. Med på feiringen er mange fans født etter at han døde i 2000, 36 år gammel. – Det er kjempefint at musikken hans får stor plass, mener May-Iren Aasen som selv deltar på hyllesten.
Søndag 8. september 2024 ville Joachim «Jokke» Nielsen ha fylt 60 år. Hans gamle band Valentinerne stiller på Rockefeller på selve dagen for å hedre og feire den markante Oslo-rockeren, som ble funnet død 17. oktober 2000 – bare 36 år gammel.
– Mange som går på konsertene nå, var ikke født da Joachim døde, konstaterer May-Iren Aasen.
Hun er trommeslager i Valentinerne, Joachim «Jokke» Nielsens ekskjæreste, og fotografen som skildret bandlivet på landeveien i fotobokklassikeren «Gutta» (2005), som nå gis ut på nytt.
– Ting lever sitt eget liv. Det har nok fordi vi alle trekker det videre, enten det er med musikalen, boken, eller at hans gamle band gjør konserter og nye band spiller repertoaret hans. I dag er det blitt stort – over flere generasjoner. Det er kjempefint at musikken hans får stor plass, konstaterer hun.
– En feiring
Aasen er klar i talen om markeringen av 60-årsdagen:
– Det er en feiring, rett og slett. En anledning til å gjøre disse tingene i dag. Vi spiller låtene med stor glede. Dette er en del av vårt liv også. Det er best å møte opp nå, for vi kan ikke garantere at vi er der på 70-årsdagen, sier hun med glimt i øyet.
Det er et nikk til at også 50-årsdagen til Jokke, som hun kaller Joachim, ble like behørig feiret med nyutgivelser og utstilling på Nasjonalbiblioteket.
Selv skal Aasen sitte bak trommesettet med Valentinerne på Rockefeller i Mariboes gate på selve 60-årsdagen søndag 8. september samt under de to påfølgende ekstrakonsertene på samme scene mandag 9. september og onsdag 11. september.
I tillegg stiller hun og kollegene i Valentinerne også under jubileums- og solidaritetskonserten Rock Against Genocide i Gamlebyen skatepark 14. september.
Myte og sannhet
– De første årene spilte vi for venner og kjente, så ble ringvirkningene større og større. Plutselig var det mange ukjente på konsertene. De siste årene vi holdt på, hadde Joachim et solid publikum med store konserter og turneer, sier Aasen.
Hans liv – og overdosedød – regnes blant de sterkeste skjebnene i norsk rockehistorie. Sannhet og myter ble forsterket av låttekster som skildret hovedstaden sett nedenfra.
– Han døde ung og levde hardt. Vi møter mye som angivelig skal være «i Jokkes ånd», fordi folk tror han bare var en rølpete fyr, men han var kunnskapsrik og belest og hadde en kjempeartig humor, sa Petter Pogo, som spilte med ham i både Valentinerne og Tourettes, til NTB i fjor.
Han trodde Jokke skulle bli fort glemt, men teksten og musikken viste seg å være så sterk at Petter Pogo mener låtene «står seg bedre nå enn da det skjedde».
Punkhyllest
En av dem som raskt fikk merke hvor sterkt Joachim Nielsens musikk står også blant unge, er Robert Dyrnes i punkplateselskapet Fucking North Pole Records. Han traff Jokke to ganger i forbindelse med konserter han arrangerte på 90-tallet.
Da Dyrnes delte ideen om en hyllestskive på Facebook-gruppen Norsk Punk i fjor høst, meldte 100 band og artister seg – mange av dem yngre krefter.
Christopher Nilsen, Joachims bror, skal ifølge Aasen ha sagt at han «ikke visste at det fantes så mange punkband» i Norge.
Men nå er 66 band og artister fra hele landet å høre på en firedobbel vinyl- og digitalutgivelse kalt «Pønk i Norge hyller Jokke» – med et mangfold av tolkninger av låtene hans.
– Sangskatten Jokke etterlot er uten sidestykke i Norge, synes Dyrnes.
Nyutgir Jokke selv
Dessuten er Jokkes fem album med Valentinerne blitt remastret og nyutgis på vinyl og CD i samleboks i et opplag på 2274 eksemplarer, med Christer Falck som drivkraft.
– Vi skal prøve å gjøre arven til Jokke tilgjengelig for alle, sa Falck da han lanserte planene for ett år siden.
Christopher Nilsen skapte ny kunst til boksene. Samtidig var han også med på å restaurere originalcoverne og tegneseriene – med broren og bandet som karakterer – som fulgte med platene. De var med på å forsterke myten, noe som ikke var meningen, sa Nielsen til NRK i 2011:
– Det var fiksjon, noe vi fant på. Men fansen tok det jo jævla bokstavelig.