Overblikket: Vålerenga står på kanten nå

NB: Denne kommentaren ble skrevet før treneravgangen.

Sist jeg skrev «Overblikket» proklamerte jeg at det ikke var langt opp til Stjernen som troner øverst på tabellen. Og det var det ikke da.

Etterpå har Vålerenga avgitt poeng i Fredrikstad, Sarpsborg, og hjemme i Jordal Amfi ved flere anledninger foran et rekordantall publikummere. Det toppet seg torsdag aften da de ble knust 4-2 på Ringerike.

• Les også: NHL-scout fulgte Vålerenga-spiller (17) under kampen mot Ringerike. – Ja, jeg var der og så på
• Les også: Over og ut for trener Kenneth Larsen i Vålerenga ishockey

Atle Enersen

Hockeyspalten Overblikket produseres av den (ikke) alltid objektive iskriger-kommentatoren Atle Enersen.

Stjernen er elleve poeng foran oss nå, det er krise. Vålerenga står på kanten nå.

All kreativitet har forduftet

Ni poeng var en slags smertegrense. Noen vil sikkert påpeke at det fortsatt er litt tidlig, det er mange kamper igjen. Vi er bare om lag halvveis. Men det holder ikke bare å vinne kamper. Stjernen og de andre lagene, Stavanger og Sarpsborg – begge foran Vålerenga, må også avgi poeng for at de skal kunne klatre oppover tabellen.

I det store og hele har nå Vålerenga kjørt seg fast i en eneste taktikk. Lempe puck dypt og gå som ville faen etter i håp om å nå frem før motstander i deres egen sone. Borte er dette med å spille seg inn, gjerne på klikk-klakk-vis. All kreativitet synes å ha forduftet i den vakre novembersolen.

Vålerenga står på kanten nå.

Igjen sto bare tårer

Og spillerne ser ut til å spille med meget høye skuldre. Det er klart de føler på presset. 11 poeng bak serielederen er aldeles ikke bra nok for en klubb som Vålerenga og spesielt ikke når det er en (forhenværende?) skrotklubb som Stjernen som leder an.

Misforstå meg rett, det gjøres veldig mye bra i ishallen i Fredrikstad, og de har virkelig fått fart på A-laget – fundamentert i en voldsom pengebruk der.

Men vi skal ikke langt tilbake til da folk lo dempet høflig av dem.

«Blod, svette og tårer» stod det på et banner de hadde med seg til Jordal for en god del år siden. Stakkaren som forsøkte henge det ga opp til slutt, og igjen sto bare «tårer». Da ledet Vålerenga 6-0. Sånn var det i mange, mange år.

Vålerenga står på kanten nå.

En slik styreleder vi trenger?

Og hva med den profilerte styrelederen i Vålerenga, Jan Tore Kjær, som har lovet oss og budsjettert med 4000 elleville tilskuere i snitt i Jordal Amfi?

Det hjelper sikkert at han i etterkant av tapet på Ringerike skriker på nett at det ikke er bra nok. For ordens skyld: å bruke bare store bokstaver i et statement på nett er sett på og føles som å bli skreket til på nett.

Kjær har aldri gått stille i dørene. Men jeg trodde vi var forbi den tiden da han skulle fortsette i den gamle rollen. At det å være styreleder ville legge andre bånd på ham. Ikke få se ham som i «Iskrigerne», hvor han stormer garderoben etter kamp og virkelig lekser opp for spillerne på et volum AC/DC verdig.

Vålerenga står på kanten nå.

Skal treneren gå eller bestå?

Og med Vålerenga på kanten står også trenerteamet. Det kommer jo som bestilt; de må selvfølgelig gå. Vålerenga har jo en lang og smertefull tradisjon med å sparke trenere midt i sesongen?

Nei. Akkurat som man veldig sjelden tupper ut spillere midt i sesongen tupper man heller ikke ut trenere. I Vålerenga står man sammen. Unntakene er juniorer som ikke presterer godt nok, de kan havne på utlån andre steder eller ned på U20 om de er under aldersgrensa. Jeg husker ikke sist gang vi tuppa ut en spiller eller en trener midt i sesongen som ikke var dekket av unntaket over.

Men trenerteamet da…

Unisont krav om trenerbytte

Jeg var så dum(!) at jeg satte meg ned og leste kommentarfeltene på Facebook. Om temaet trenerne og om kampen torsdag aften. Noen vil sikkert hevde at jeg er dum all over, eller at jeg bare er dum som ikke leser kommentarfeltene hyppig, for der ligger jo all sannhet.

Kommentarfeltkrigerne er sannhetens sendebud!

Bortsett fra et par spede stemmer, var kravet unisont blant de som har en mening om det, de må gå. Trenerteamet altså, med Kenneth Larsen i front. Det kan godt være at Larsen, Knutsen og Svendsen sitter med «all skyld» her.

Men det betyr også at de har alle muligheter til å snu dette. Det kan hende serien er ferdig for vår del. Vel, det er den ikke, for om den er ferdig, så ligger det et plasseringsspill i bunn her. Til NM. Jo lengre opp på tabellen jo mer hjemmebanefordel i sluttspillet.

Når det er sagt sitter jeg med en bestemt følelse av at vi har kapret flest poeng på bortebane denne sesongen. Kanskje vi skal gå for 8. plass da? Slå nedenfra?

Mot Ringerike var det dødt

Men det kan enda snu. Og resten av sesongen starter allerede lørdag. Da kommer Lillehammer på besøk til Jordal Amfi kl. 18:00. Lillehammer har en litt skrotete sesong bak seg de også og tapte torsdag 4-2 for Stjernen hjemme i Kristins Hall.

Kristins Hall, eller Eidsiva Arena som det nå heter, har vært Lillehammers fort. Det er det ikke lenger. I hvert fall ikke denne sesongen.

Men det kan altså ennå snu. Det viktigste er at vi begynner å spille hockey som begeistrer. Gjør vi det, kan vi tåle et tap eller to. Mot Ringerike var det dødt. Natt. Svart november-natt.

Men det kan snu, det kan være at natten er over snart. Vær sterke i troen patrioter, og syng høyt!

God natt, Vålerenga. Hvor enn du er…

Flere overblikk? Trykk her.