Kristopher ble tvangssterilisert som 19-åring: – Det var feil å kastrere transpersoner. Det burde staten si høyt

Da Kristopher Salvesen var 19 år, lå han på operasjonsbordet ved Rikshospitalet. Nå skulle eggstokkene fjernes. Det var ikke denne operasjonen han ønsket seg.

– Jeg ville egentlig ikke fjerne eggstokkene. Jeg så ikke poenget, sier Salvesen.

Det han derimot ønsket,var å fjerne bryster og fortsette på testosteron. Men han forteller at han opplevde fjerning av eggstokkene som en del av behandlingsløpet han måtte gjennom for å få videre hjelp.

I dag er han 36 år. Han beskriver inngrepet som noe han ikke opplevde som et reelt valg.

– Jeg måtte bevise at jeg var trans. Hvis jeg ikke tok hele behandlingen, så ville de ikke tro på meg, sier han.

– Vi venter fortsatt på en unnskyldning

Før 2016 måtte personer som ønsket å endre juridisk kjønn i Norge, gjennom sterilisering. Kravet ble fjernet da lov om endring av juridisk kjønn trådte i kraft.

Ti år senere mener Salvesen at Norge fortsatt mangler et oppgjør med det som skjedde.

Slik blir årets Oslo Pride. Se den store oversikten

– Vi venter fortsatt på en unnskyldning. Jeg vil at noen skal si at dette var feil, sier han.

Salvesen forteller at han kom i kontakt med behandlingsapparatet ved Rikshospitalet da han var 15 år gammel.

Allerede som barn hadde han kjent på at noe ikke stemte.

– Da jeg var 11–12 år, leste jeg om transpersoner i et ukeblad. Da falt flere brikker på plass. Jeg tenkte: «Oi, det er dette. Det er dette som er skjer med meg», forteller han.

– Det føltes som om hver time var en kamp

Han beskriver seg selv som transmaskulin, men forteller at han samtidig forelsket seg i gutter. Det opplevde han at behandlerne ved Rikshospitalet hadde vanskelig for å forstå.

– Det gjorde meg usikker. Jeg fikk inntrykk av at det ikke passet inn i bildet de hadde av hvordan jeg skulle være, sier Salvesen.

Han forteller at han fikk mange spørsmål om seksualitet, også da han var svært ung.

– Jeg var 15 år og hadde ikke ligget med noen. Likevel ble jeg spurt om veldig intime ting, blant annet hvem jeg tenkte på når jeg onanerte, og om jeg tente på å gå med gutteklær, sier han.

Ifølge Salvesen ble han også oppfordret til å prøve å ligge med jenter, for å være sikker på at han faktisk likte gutter.

– Mange av spørsmålene opplevdes utrolig invaderende og ubehagelige, sier han.

Han forteller at han opplevde møtene med behandlingsapparatet som krevende.

– Det føltes som om hver time var en kamp. Jeg måtte hele tiden kjempe for å bevise dem om at jeg var trans for å  få den hjelpen jeg trengte, sier han.

– Derfor holdt jeg det for meg selv

Salvesen sier han alltid har hatt et ønske om å få barn.

– Jeg visste at jeg ville bli far. Det har alltid vært et ønske, sier han.

Men det sa han ikke høyt i møte med behandlerne.

– Jeg sa ikke at jeg kunne ønske å gå gravid. Jeg sa at jeg ikke ønsket å kastreres, men da fikk jeg beskjed av behandleren at de tvilte på at jeg da var trans i det hele tatt. Derfor holdt jeg det for meg selv, sier han.

Han forteller at han fikk hormonbehandling og kirurgi, men at han ikke ønsket å fjerne eggstokkene.

– Jeg gråt både før og etter operasjonen. Jeg sa også før jeg ble trillet inn at jeg ikke ville. Jeg opplevde ikke at dette var noe vi ble enige om. For meg føltes det ikke som et valg, sier han.

Marianne Gulli (42) om hetsen mot skeive:
– Gjør noe med deg når folk mener du ikke burde eksistere

Mangelfull informasjon 

Salvesen forteller at han hadde forstått at han ikke ville kunne få barn etter at eggstokkene ble fjernet. Likevel mener han at informasjonen han fikk var mangelfull.

– Jeg spurte om å fryse ned egg. Jeg vurderte om jeg burde gjøre det i Danmark. Men jeg fikk beskjed om at det ikke var noen vits, fordi jeg var så ung at eggene ville bli ødelagt før jeg kunne bruke dem, sier han.

Han forteller også at han fikk beskjed om at det ikke var noen grunn til å beholde livmoren.

– Jeg husker veldig godt at jeg fikk høre at livmoren allerede var ødelagt av hormonbehandling. Det ble brukt som et argument for at den ikke trengtes å beholdes, sier han.

Levd med feil beskjed siden 2008

Livmoren ble likevel ikke fjernet. Salvesen beskriver det som tilfeldig.

– Jeg sa flere ganger at jeg ikke forsto hvorfor jeg skulle fjerne indre organer som ingen andre kunne se. Under en kirurgisk forundersøkelse sa jeg igjen at jeg ikke ønsket å fjerne eggstokker og livmor. Da fikk jeg til slutt lov av kirurgen til å beholde livmoren, og bare fjerne eggstokkene, sier han.

I mange år trodde han likevel at livmoren ikke kunne brukes, og gikk gjennom en lang og tung sorgprosess.

Det endret seg først i 2020, da han var på en rutineundersøkelse hos en gynekolog.

– Gynekologen sjekket og sa at livmoren var helt fin. Den var litt tynn på grunn av testosteron, men den kunne brukes. Da hadde jeg levd med feil beskjed siden 2008, sier Salvesen.

Frankie (25) fra Tøyen har en funksjonshemning og følte han ikke passet inn. Nå opptrer han med slampoesi og drag

– Det var helt utrolig å bli far

To år senere fødte han datteren sin. Noen år etter fødte han en sønn.

– Det var helt utrolig å bli far. Det er det største jeg har opplevd, sier han.

Samtidig gjorde det ham også sintere.

– Jeg trodde kanskje jeg ville klare å legge mer bak meg da jeg fikk barn. Men det ble nesten motsatt. Jeg ble enda sintere over måten det ble gjort på, over alt jeg måtte gå gjennom, og over de enorme summene vi har måttet bruke for å få barn, sier han.

En historisk rettsak

Etter at Salvesen ble gravid, sendte han en klage til Norsk pasientskadeerstatning. Han viste til at han hadde fått fjernet eggstokkene, men at livmoren likevel fungerte.

Klagen ble avslått. Det samme ble anken.

Nå går han til rettssak mot staten ved Pasientskadenemnda for å få omgjort vedtaket. Men kampen koster. For å dekke deler av utgiftene til rettssaken har han opprettet en Spleis.

Han ønsker å bevise for retten at praksisen var i strid med menneskerettighetene, slik Den europeiske menneskerettsdomstolen tidligere har slått fast, og at han aldri ga et fritt og informert samtykke.

– Dette handler om meg og min sak. Men hvis jeg vinner, håper jeg det kan få større betydning. Da må Norge og staten ta inn over seg hva som har skjedd, sier han.

– De første gangene ble jeg helt kvalm

Han mener mange transpersoner ikke har hatt en reell mulighet til å få saken sin prøvd.

– Det er veldig dyrt å gå til rettssak. Og ikke minst er det traumatisk å rippe opp i gamle sår.  Mange orker ikke en gang å lese journalene sine eller gå inn i dette igjen, sier han.

Selv har måtte han lese journalene sine flere ganger.

– De første gangene ble jeg helt kvalm. Det dro meg rett tilbake til hvordan møtene føltes. Fortsat knyter det seg i magen når jeg ser 17-trikken, fordi den minner meg om turene til Rikshospitalet, sier han.

Alternativ livsstil: Beathe (32) bor på parkeringsplassen ved Sognsvann

– Til slutt tok det meg igjen

Salvesen sier han i mange år forsøkte å fortrenge det som hadde skjedd.

– Jeg har alltid tenkt mye på det, men jeg prøvde å jobbe det unna. Jeg prøvde å ikke tenke på det. Men til slutt tok det meg igjen, sier han.

– Vi var flere som bare ville bli ferdige på Rikshospitalet og aldri tenke på det igjen. Men så tar det deg igjen. Det er et traume man ikke kan glemme, sier han.

For Salvesen handler saken ikke bare om kirurgi eller juridisk kjønn. Den handler også om maktforholdet mellom pasient og behandler.

– Når en behandler sier at hvis du ikke tenker på denne måten, så er du ikke trans, da blir du usikker. Du begynner å lure på om du må si de riktige tingene for å få hjelp, sier han.

Et tvangselement

Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens, PKI, mener det fortsatt ikke er tatt et reelt oppgjør med steriliseringspraksisen før 2016.

Styreleder Frende Lorentzen mener det ikke bare handlet om et opplevd press. Lorentzen viser til at kastrering den gang var et krav for å få endret juridisk kjønn, og mener dette også preget tilgangen til helsehjelp.

– De som ikke ønsket «hele pakken», inkludert kastrering, ble avvist all helsehjelp fordi det ble vurdert som at man umulig kunne være trans hvis man ikke ville bli kastrert.

Lorentzen mener tvang ikke bare handler om fysisk tvang, men også om hvilke valg pasientene i praksis hadde.

– Når du må gjøre én ting du ikke vil for å få en annen helt urelatert ting du desperat trenger, så ligger det et tvangselement i det.

Rebecca «Novelty Starr» (39) er småbarnsmor og danser burlesque: – Jeg glemmer aldri følelsen av å kaste BH-en for første gang

– Et ønske om å få barn

Lorentzen mener særlig spørsmålet om fertilitet er viktig.

– Mange transpersoner har et ønske om å få barn. Om man velger å få barn eller ikke, skal være et eget valg. Det handler om kroppslig selvbestemmelse.

Ifølge Lorentzen har Sverige tidligere beklaget og gitt oppreisning til transpersoner som ble sterilisert. 

– De som ble utsatt for dette, bør få en unnskyldning og en økonomisk oppreisning. Det bør komme i kombinasjon med en opprydning.

– Jeg fødte barn. Det sier alt

Salvesen håper rettssaken kan føre til at flere får øynene opp for hva transpersoner ble utsatt for.

– Det var feil å kastrere transpersoner. Det burde staten si høyt, sier han.

– Jeg vil at de skal innrømme at de tok feil. Jeg vil ha en unnskyldning. Og jeg vil at det skal få konsekvenser, sier han.

For ham er datteren og sønnen også et bevis på at informasjonen han fikk som ung, ikke stemte.

– Jeg fikk høre at livmoren min ikke kunne brukes. Så fødte jeg barn. Det sier alt, sier Salvesen.

Ole Kevin (38) anmeldte 37 Oslo-museer i pappaperm – her er hans morsomme og brutalt ærlige oversikt

Lover transtiltak

Arbeiderparti-regjeringen la fredag frem tre tiltak for å bedre situasjonen og helsetilbudet for transpersoner.

– Mennesker med kjønnsinkongruens har blitt møtt av et helsetilbud preget av konflikt, manglende tillit og store forskjeller i hvordan de blir ivaretatt, utaler leder i Arbeiderpartiets regnbuenettverk, Daniel Bjorheim Rayner, i en pressemelding.

Departementet innkaller Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, de regionale helseforetakene, Statens helsetilsyn, RSKI-ene og HKS i Oslo til møte raskt etter sommeren, i regi av politisk ledelse, ifølge NTB.

– Det er en klar forventning at aktørene snakker sammen og gjenreiser tilliten som er fullstendig borte hos en stor del av pasientgruppen, uttaler stortingsrepresentant Kai Steffen Østensen (Ap) i Stortingets helse- og omsorgskomité.

VårtOslo har foreløpig ikke lykkes med å få en kommentar fra Oslo universitetssykehus, som Rikshospitalet ligger under.