DEBATT
– Det gjør det noe med et menneske når man får beskjed om at man ikke er med videre, sier Marius Strøm Pettersen.
Foto: Privat
– Det føles som om vi som ble overtallige i Oslo ble plassert på loftet og glemt
Over 200 fast ansatte i Oslo kommune har blitt overtallige det siste året. På papiret betyr det at man får fortrinnsrett til andre stillinger. I praksis betyr det ofte at man mister jobben sin, tilhørigheten sin og følelsen av å være verdsatt.
Da jeg var 18 år, fikk jeg innvilget uføretrygd. Jeg fikk beskjed om at jeg var for syk til å arbeide.
I dag mener jeg at jeg kanskje fikk den for lett. Oppfølgingen etter at man blir uføretrygdet burde vært langt bedre.
Selv har jeg brukt mange år på å motbevise påstanden om at jeg ikke kunne jobbe. Jeg har kjempet meg tilbake til arbeidslivet, og retten til å arbeide er noe jeg holder fast ved med begge hender.
Derfor reagerer jeg sterkt på det jeg nå opplever som en svekkelse av rettssikkerheten for ansatte i kommunen.
Ble ikke hørt
Samtidig som jeg ble overtallig, sto jeg i en pågående konflikt med min leder i helsetjenesten for barn og unge i bydelen der jeg jobbet. Jeg kan ikke la være å stille spørsmål ved om utfallet ville vært det samme dersom situasjonen hadde vært annerledes.
Jeg har gjennom lang tid forsøkt å få vurdert habiliteten i saken, uten å bli hørt. Ville jeg vært overtallig dersom lederen min hadde likt meg bedre? Dersom jeg hadde hatt de riktige meningene, eller det «riktige trynet»?
Det rammer selvfølelsen
Jeg har aldri vært redd for å si ifra når jeg opplever at systemer svikter mennesker. Det er jeg heller ikke nå. Arbeid handler om langt mer enn lønn. For mange av oss er arbeid en viktig del av identiteten vår. Det gir mestring, mening og fellesskap.
For meg har arbeid vært avgjørende for å finne meg selv igjen. Det har gitt meg muligheten til å bidra til samfunnet og være med på å utvikle bedre tjenester for innbyggerne.
Derfor gjør det noe med et menneske når man får beskjed om at man ikke er med videre dagen før budsjettet legges fram. Beskjeden rammer ikke bare økonomien. Den rammer selvfølelsen. For meg ble det til tider mer enn jeg klarte å bære alene.
Det kan gå uker
Det blir ofte sagt at overtallige ansatte blir ivaretatt. At vi har rettigheter. At systemet fungerer. Min erfaring er en annen. Jeg har stått i månedsvis uten oppfølging.
Jeg fikk tildelt en karriereveileder, men har i lange perioder ikke hatt en leder å forholde meg til. Faktisk vet jeg fortsatt ikke hvem som har lederansvaret for meg. Det kan gå uker mellom hver gang jeg får svar på henvendelser.
De siste månedene har jeg hatt et midlertidig arbeidsforhold der jeg erstatter en annen ansatt, som også var blitt overtallig. Det får meg til å spørre: Er dette virkelig en god måte å forvalte kompetanse og menneskelige ressurser på?
Blir gjemt og glemt
For meg handler dette om verdighet.
Jeg vet at jeg har mye å bidra med. Jeg er stolt av kommunen min, og jeg ønsker å fortsette å arbeide for den. Samtidig er det vondt å lese om millionoverskudd og gode økonomiske resultater når man selv opplever å bli satt på et sidespor. Det føles som om vi som ble overtallige ble plassert på loftet og glemt.
Når over 200 ansatte blir overtallige, handler dette ikke bare om budsjetter og organisasjonskart. Det handler om mennesker. Om kompetanse. Om verdighet. Og om retten til å bli behandlet som en ressurs. Ikke som et problem som må flyttes ut av syne.
