Kortversjon
Pårørende til beboere ved det privatiserte Uranienborghjemmet varsler om alvorlige forhold.
De peker blant annet på farlig lav bemanning, lite mat og at beboere legges tidlig på kvelden.
Smartlegen, som overtok driften av sykehjemmet fra kommunen i fjor vår, avviser overfor VårtOslo alle påstander uforsvarlig drift og eventuelle lovbrudd.
Ap-politiker Jon Reidar Øyan krever svar fra Oslos nye helsebyråd Oluf Ulseth (H).
En gruppe pårørende og beboere går nå hardt ut mot den privatiserte driften av tidligere kommunale Uranienborghjemmet.
I et åpent brev til både Høyre/Venstre-byrådet og ledelsen hos den private omsorgsleverandøren Smartlegen, som overtok driften av sykehjemmet fra kommunen i mai i fjor, fremmes det en rekke alvorlige påstander.
Lagt ut på nett
Påstandene i det åpne brevet omfatter både grov vanskjøtsel av beboere og potensielle lovbrudd ved Uranienborghjemmet.
Overfor VårtOslo avviser imidlertid Smartlegen påstandene om uforsvarlig drift og lovbrudd.
Den private omsorgsleverandøren hevder det motsatte: At bemanningen ved Uranienborghjemmet er økt, og at tilbudet i hovedsak er uendret etter overtakelsen fra kommunen.
Hele svaret fra Smartlegen kan leses nederst i denne artikkelen.
Sjokkbrevet fra de pårørende er offentlig tilgjengelig på nettet. Det er publisert via spørsmål Arbeiderpartiets helse- og sosialpolitiske talsperson i bystyret, Jon Reidar Øyan, har stilt til byrådet.
Lav bemanning
Her er de mest alvorlige påstandene de pårørende fremmer i brevet:
Farlig lav bemanning, særlig om natten (tre ansatte på hele huset), med påstand om at ansatte må velge mellom pasienter/beboere i kritiske situasjoner.
Risiko for uoppdagede hendelser om natten, fordi tilsyn i stor grad er digitalt og sjeldent, og alarmer ikke alltid fungerer.
Ansatte som slutter av samvittighetsgrunner, fordi de ikke mener tilbudet er forsvarlig.
Omsorgssvikt og lovbrudd
Beboere som ikke får nok mat og går sultne, inkludert beskrivelser av at porsjoner må deles mellom beboere og at det mangler mat.
Fjerning av kveldsmat som standardtilbud, noe som særlig rammer personer med demens.
Tidlig legging (rundt kl. 20:15) av hensyn til bemanning. Dette blir fremstilt av de pårørende som et inngrep i beboernes verdighet og selvbestemmelse.
Manglende fysioterapi og rehabilitering, med én fysioterapeut på 98 beboere.
Underbemanning og organisering som kan stride mot krav til forsvarlige helse- og omsorgstjenester.
Smart-verter
I tillegg til påstander om grov omsorgssvikt og mulige lovbrudd, hevder de pårørende også at ledelsen i Smartlegen bevisst "maskerer" bemanningskutt ved Uranienborghjemmet.
Blant annet skal dette ha skjedd ved å innføre nye stillinger, såkalte Smart-verter, i stedet for å benytte faglært helsepersonell.
I brevet hevdes det også at de ansattes lønns- og arbeidsvilkår ved Uranienborghjemmet er forverret. Og at det skaper en splittet personalgruppe og svekker rekruttering.
De pårørende hevder også at de opplever en økt belastning etter Smartlegens overtakelse. Blant annet ved at pårørende må betale for privat fysioterapi.
Tabber og rot
Bråket ved Uranienborghjemmet føyer seg inn i en lang rekke av uro og turbulens rundt Høyre/Venstre-byrådets privatisering av kommunale sykehjem og andre deler av Oslos eldreomsorg.
Gang på gang har VårtOslo kunnet fortelle om tabber, rot og kaos rundt privatiseringen som ble iverksatt etter de borgerlige partienes valgseier i hovedstaden høsten 2023.
Nå stiller altså Ap-politiker Jon Reidar Øyan en rekke spørsmål til Oslos nye helsebyråd, Oluf Ulseth (H), som sist fredag overtok byrådsposten etter Saliba Andreas Korkunc (H).
Er det forsvarlig?
Øyan ber den nye helsebyråden avklare om driften ved Uranienborghjemmet faktisk er forsvarlig, i lys av de nye alvorlige bekymringsmeldingene om at beboere får lite mat, legges tidlig og at Smartlegen beskyldes for kritisk lav bemanning.
Ap-politikeren stiller også spørsmål ved om nattbemanning og sikkerhet er i tråd med kontrakten Oslo kommune inngikk Smartlegen AS ved privatiseringen i fjor.
Øyan krever også å få vite hvilke sanksjoner som gjelder ved kontraktsbrudd.
Videre ber Ap-politikeren om dokumentasjon på at krav til ernæring og kvalitet i tjenestene oppfylles, og spør om privatiseringen faktisk har ført til bedre omsorg.
Svaret fra Smartlegen
Her kan du lese hele eposten VårtOslo fikk fra Smartlegen tirsdag kveld. Da hadde vi sendt flere spørsmål vedrørende det åpne brevet fra de pårørende.
Selskapets sykehjemsdirektør, Christine Elvenes, ba om at eposten fra henne ble publisert i sin helhet:
"Vi har en solid og kompetent ledergruppe på Uranienborg. Ny daglig leder begynte i mai og ny kvalitetsleder begynte i juni. Ledergruppen jobber samlet og dedikert for å skape et godt arbeidsmiljø og trygge arbeidsforhold for de ansatte, og for å gi beboerne våre gode øyeblikk og en trygg hverdag."
"Det vil være manko på helsepersonell i årene fremover, og det er nødvendig å tenke nytt rundt oppgavedeling og organisering. På lik linje med for eksempel Tåsenhjemmet, så har vi innført en modell som sikrer rett kompetanse på rett plass. Her er det smartverten som tar seg av alle praktiske oppgaver og måltider, slik at helsepersonell får mer tid til beboerne."
"Det kan være krevende å endre måten man jobber på, og det kan ta tid å både akseptere at endringer er nødvendig eller å lære seg hvordan den nye arbeidshverdagen skal fungere. Vi er midt i denne implementeringen på Uranienborg."
"Etter overtakelse har vi økt bemanningen på sykehjemmet. Dette i form av flere årsverk og antall ansatte på vakt. Sykehjemsetaten følger oss opp på dette. Det har ikke vært nedskjæring i bemanning eller på andre områder på sykehjemmet."
"Alle ansatte har opprettholdt sitt lønnsnivå. Ansatte som begynte etter overdragelse følger tariff i NHO med Sykepleierforbundet eller Fagforbundet, men vi har valgt å gi like tillegg uavhengig. Altså er det kun én lønnspolitikk på sykehjemmet, hvor alle følger Oslo kommunes tillegg og lønnsnivå."
"Sykehjemsetaten innfører pasientvarslingssystem med digitalt tilsyn ved alle sykehjemmene i Oslo. Uranienborg startet opp tidligere i år. Vi følger gjeldende bemanningsnorm, på lik linje med øvrige kommunale sykehjem. Pasientsikkerheten ivaretas gjennom faste og hendelsesbaserte digitale tilsyn, supplert med fysiske tilsyn ved behov."
"Systemet gir økt sikkerhet gjennom varsling av hendelser – dersom en beboer faller ut av sengen eller det oppstår andre avvik, blir ansatte varslet. Uten et slikt system ville slike hendelser i større grad vært avhengig av ordinære tilsynsrunder for å bli oppdaget."
"Vi er ikke kjent med enkelte av påstandene vedr. mat, men vil gå nærmere inn i det. Det er ikke kuttet ned på verken matbudsjett eller antall måltider. Hver enkelt avdeling står fritt til å bestille og servere det de ønsker. Vi har en rutine for måltidsopplevelser som beskriver dette, som også innebærer at beboerne har valgfrihet i middagsmenyen."
Lederne har ansvarsområder på tvers av etasjer, nøyaktig på samme måte som da sykehjemmet var kommunalt.
Fysioterapitjenesten er uendret etter overdragelse.
Vaktmester er på huset 3 dager per uke. Dette tilbudet er uendret etter overdragelse.
Renholdstjenesten er uendret etter overdragelse.
"Vi synes det er leit at vi ikke har kommunisert dette bedre til beboere og pårørende, og at de sitter med opplevelser vi ikke står for. Vi har invitert til møte og dialog, og følger opp tilbakemeldingene punkt for punkt. Vi vil iverksette tiltak i dialog med pårørende, beboere, ansatte og vernetjenesten."
