Christine vil pusse opp «såret» i gata på Tøyen – men kommunen bremser planene

Da Christine Fjellestad kjøpte det gamle næringslokalet i Eiriks gate 7 A, var planen å bygge det om til boliger. VårtOslo har tidligere omtalt både salgsprosessen, historien til lokalet og Fjellestads planer om å gjøre næringslokalet om til boliger.

Men i mai satte Plan- og bygningsetaten foten ned.

Etaten har vedtatt et midlertidig forbud mot tiltak, fordi de mener næringslokalet har en «strøkstjenlig funksjon» og ønsker å vurdere om slike lokaler skal sikres gjennom kommuneplanens arealdel.

overskrift

Aleksander Stein Engvoll, enhetsleder i Plan- og bygningsetaten, viser til at Byrådsavdelingen for byutvikling i 2022 ba etaten vurdere midlertidig forbud mot tiltak når det kommer søknader om bruksendring av næringslokaler på gateplan.

Klaskedoen ble forbudt for 50 år siden – men i denne bygården er den fremdeles i bruk

– Etter etatens vurdering har mange eksisterende næringslokaler på gateplan en viktig funksjon i nærmiljøet. De bidrar til byliv, møteplasser, trygghet og kontakt mellom ute- og innerom, samtidig som de gir plass til små bedrifter, sier Engvoll.

Han peker også på at deler av næringslokalet i Eiriks gate 7 A har vært en integrert del av bygårdens arkitektur siden bygningen ble oppført.

– Plan- og bygningsetaten vurderer at næringslokalet kan bidra til å aktivisere gatetunet og styrke funksjonsblandingen i området. Dette er særlig viktig i en gate som ellers har en høy andel boliger, sier han.

– Jeg har alt jeg trenger

Det vekker reaksjoner blant beboerne i borettslaget.

– Vi som bor her vet best, sier Ingvild Skøien (29), styreleder i borettslaget til Eiriks gate 7.

Hun har bodd i bygården i snart sju år og mener området allerede har det beboerne trenger.

– Jeg har alt jeg trenger innenfor 500 meter. Det er ikke her, midt i en boliggate, kommunens innsats for lokal næringsdrift bør ligge.

– Tenk heller på funksjonene rundt Tøyen torg og Grønland torg. Det er knutepunktene i området. Ressursene bør brukes på å opprettholde det som allerede fungerer, ikke på å skape nye funksjoner som konkurrerer med dem, sier hun.

– Har skapt utrygghet

Ifølge Skøien har næringslokalet vært preget av hyppige utskiftninger, ustabil drift og perioder med tomme lokaler.

– Det har føltes utrygt med så mange utskiftninger. Vi er et lite borettslag hvor alle kjenner hverandre godt, men så kommer det inn mange ulike mennesker vi ikke kjenner, og som vi heller ikke rekker å bli kjent med, fordi det stadig byttes aktører, sier hun.

Kommunen kastet ut leietakerne. Fem år senere står hyttene fortsatt tomme

Hun forteller at det har vært flere forsøk på å drive matbutikk eller lignende i lokalene, men at det ikke har fungert over tid.

– Både åpningstider og matutvalget har vært uforutsigbart. Det har vært hyggelige mennesker som har prøvd, men de har ikke fått det til å gå rundt.

– Et bygg har godt av å bli brukt

Skøien mener beliggenheten gjør det vanskelig å drive næring i lokalene.

– Dette er ikke en gjennomfartsåre. Det finnes lignende butikker rett rundt hjørnet, der folk faktisk går forbi. Her har det vist seg å være vanskelig å drive den typen virksomhet.

Hun sier tomme lokaler også har fått konsekvenser for borettslaget.

– Vi har hatt store vannskader i kjelleren på grunn av frostskadet rør, fordi lokalet står tomt og ingen skrur på strømmen. Vi har jo forsikring, men vannskader i boder var utrolig kjedelig. Ny eier har heldigvis tatt ansvar for å sikre mot at dette skjer igjen. Et bygg har godt av å bli brukt.

Mener kommunen må lytte

Hun beskriver også tagging, rot, kasser, stativer og hærverk rundt fasaden.

– Det fremstår som et bygg uten noen til stede. Det trekker inn i portrommet vårt også, og vi må ofte male over tagging der, sier Skøien.

Hun understreker at resten av den verneverdige bygården er i svært god teknisk stand, etter stor innsats fra borettslaget gjennom mange år.

– Nå som første etasje endelig eies av en seriøs, lokal aktør som ønsker å rehabilitere sin del av bygget, må kommunen la dem gjøre det på en økonomisk fornuftig måte. Og det innebærer å etablere leiligheter, sier hun.

Skapte frustrasjon i nabolaget

VårtOslo har tidligere skrevet om den urolige historien til lokalet i Eiriks gate 7. Etter at dagligvarebutikken Super gikk konkurs i 2022, ble grønnsakhyller, kasser og annet butikk­inventar stående igjen utenfor lokalet i lang tid. Det førte til frustrasjon blant naboene, som opplevde både forsøpling og uklar ansvarsfordeling.

Situasjonen ble ytterligere komplisert da det kom frem at eieren av næringslokalene satt i fengsel etter dom i den omfattende Lime-saken, dømt for grov menneskehandel knyttet til driften av dagligvarekjeden Lime.

Siden den gang har flere aktører forsøkt å drive butikk i lokalet, uten å lykkes over tid. I 2023 ble lokalet brukt som scene for stedsspesifikt teater, der forestillingen tok utgangspunkt i lokalets mange lag av historie.

Senest i 2025 åpnet Sayed Asad dagligvarebutikk i lokalet, med mål om å skape et tilbud for nabolaget. Også han har beskrevet det som krevende å drive småskala næring i konkurranse med flere større dagligvarekjeder i området. Han stengte dørene få måneder etter åpningen.

– Det har gått på nattesøvnen løs

Christine Fjellestad, som selv bor i bygget, sier prosessen har vært krevende.

– Vi søkte 18. desember. 11. mars fikk vi varsel om midlertidig forbud. Det kom litt som lyn fra klar himmel, sier hun.

Tøyen sportsklubb jubler for hallpenger: – Nå kan Tøyen-bygda endelig erstatte teltet

Hun forteller at hun hang opp en lapp og oppmuntret naboene til å engasjere seg. Flere privatpersoner og borettslag sendte inn innspill.

– Det har gått litt på nattesøvnen løs. Det er krevende å være en liten aktør med små økonomiske muskler i dette systemet. Både økonomisk og personlig, sier Fjellestad.

Hun mener naboenes støtte har vært viktig.

– Støtten fra nabolaget, borettslaget og styrelederen har betydd enormt mye. Det er et veldig godt naboskap her.

Vil ha boliger og mindre næringslokale

Fjellestad sier de nå har sendt inn reviderte tegninger med en kombinasjon av leiligheter og næring.

– Fordelen med en løsning med en kombinasjon av næring og bolig er at man kan få et mindre og rimeligere næringslokale. For kunstnere eller små aktører kan dagens lokale bli for stort og vanskelig å få til, sier Fjellestad.

Plan- og bygningsetaten opplyser at de har vurdert de innsendte redegjørelsene og merknadene i saken.

– Vi har kommet til at deler av første etasje er egnet for boligformål. Vi legger derfor opp til å gi samtykke til unntak fra den opprinnelige byggesaken, slik at det kan etableres nye leiligheter mot Gunhilds gate, sier Engvoll.

Det betyr at deler av første etasje kan brukes til bolig.

– En bedre løsning

Fjellestad mener likevel at dette ikke løser hele utfordringen. Hun mener en mindre løsning kan gi mer realistisk og ønsket aktivitet i første etasje.

– Vi mener et mindre lokale vil være en bedre løsning. Da er sjansen større for at det faktisk blir brukt over tid. Med et større næringslokale vil heller ikke hele fasaden bli rustet opp, sier Fjellestad.

Hun mener en ombygging også vil gi en nødvendig opprustning av fasaden som vil tilføre «øyne på gaten» og skape et tryggere nabolag.

– Mange opplever dagens fasader som et sår i bybildet. Vi ønsker å etablere hyggelige leiligheter, et mindre næringslokale og en fasade som løfter gata. Det vil sikre antikvariske verdier langt bedre enn at bygget blir stående slik det er i dag.

– Uheldig at de ikke kom på befaring

Fjellestad reagerer på at Plan- og bygningsetaten ikke kom på en invitert befaring før de la ned forbudet.

– Jeg synes det er uheldig at etaten ikke tok seg tid til en befaring. Det ville gjort dem bedre i stand til å gjøre en helhetsvurdering. Det er ikke protokoll at de må på befaring, men det hadde vært nyttig for å få et bilde av utfordringene med dagens situasjon.

Satte fyr på Løkka-bygård fordi han var lei samboerens snorking

Plan- og bygningsetaten skriver i sitt svar til VårtOslo at de ikke har vurdert befaring som nødvendig i denne saken.

– Dokumentasjonen i saken, sammen med kartgrunnlag og byggesakshistorikk, har gitt et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere forholdene, sier Engvoll.

– Føler et stort ansvar

Fjellestad sier hun føler et ekstra ansvar fordi hun selv bor i borettslaget.

– Det er «in my backyard», og det forplikter. Jeg ønsker en løsning som naboene er fornøyd med og gir noe tilbake til nabolaget.

Skøien mener kommunen bør lytte til beboerne.

– Borettslaget og enkeltpersoner har uttrykt veldig tydelig hva vi ønsker. Lokalet ble solgt for fem millioner fordi ingen andre så mulighetene for god næringsdrift her. Det taler imot at det er kommersielle muligheter i lokalet.

Hun mener saken handler om mer enn én eiendom.

– Det er synd om man hindrer lokale utbyggere som kjenner lokalmiljøet godt. Det ligger mye personlig entusiasme her. I en situasjon hvor det er begrensede muligheter for utbygging, virker dette samfunnsøkonomisk veldig fornuftig. Så slipper lokalet å bli stående tomt i lange perioder.

Studenter betaler opptil 8000 kroner for rom i bygård med rotter, sprøyter og ødelagte låser: – Dette er mitt hjem