Silje (52) er blant de pårørende ved Uranienborghjemmet som slår alarm: – Jeg ville ikke ønsket min verste fiende dette

Som VårtOslo meldte tidligere denne uken, har en gruppe pårørende og beboere ved Uranienborghjemmet sendt et åpent brev med kraftig kritikk av forholdene ved sykehjemmet.

I brevet anklager de Smartlegen AS, som overtok driften av sykehjemmet for litt over ett år siden, for å ha bygget ned tjenestetilbudet på en måte som går utover både beboere og ansatte.

Sjokkbrev fra pårørende ved Uranienborghjemmet:
– Beboere går sultne og legges tidlig

Blant anklagene er for lav bemanning, dårlig mattilbud, beboere som legges tidlig fordi det ikke er nok folk på jobb og en nattbemanning som pårørende mener setter pasientsikkerheten i fare.

Smartlegen avviser de pårørendes påstander om vanskjøtsel ved Uranienborghjemmet og mener driften er forsvarlig. Den private omsorgsleverandøren hevder sykehjemmet har økt bemanning etter overtakelsen fra Oslo kommune i fjor.

Hele tilsvaret fra Smartlegen kan du lese nederst i saken.

– Ble liggende på gulvet i to timer

– Det er summen av alt dette som gjør det til et forferdelig sted å bo. Jeg ville ikke ønsket min verste fiende dette, sier Silje Grønli (52), en av de pårørende bak brevet.

Grønli forteller at faren hennes bodde ved Uranienborghjemmet i rundt et halvt år før Smartlegen tok over. Etter overtakelsen mener hun situasjonen har blitt dårligere.

– Det har vært såpass prekært etter at de tok over, både når det gjelder bemanning, mat og nye rutiner som har blitt innført fordi de har færre på jobb, hevder hun.

Det mest alvorlige, mener hun, er nattbemanningen. 

– Nå har de tre nattevakter fordelt på fem etasjer og 98 beboere, i stedet for sju–åtte som det var før. Det fører til at folk slutter. En ansatt sa at hun ikke følte det var riktig at hun i siste instans måtte velge hvem som skulle leve eller dø dersom flere ting skjedde samtidig, sier Grønli.

Hun forteller også om en konkret hendelse der faren hennes ble liggende på gulvet i lang tid etter et fall.

– Min far ble liggende i to timer på gulvet fordi ingen kom da han trykket på alarmen. Til slutt ringte han kona si, som bor i nærheten. Hun kom løpende opp midt på natta. Vi vet at andre har opplevd lignende, sier hun.

Reagerer på mattilbudet: – De er sultne

Også Tale Hellevik (57), som har mor ved Uranienborghjemmet, reagerer kraftig på mattilbudet.

– Det verste for min mor er at maten er så dårlig. Hun er veldig glad i mat, og det skulle jo vært et hyggelig innslag i løpet av dagen. Men det hun beskriver at de får servert, er alt fra dårlig fisk som smaker tran, til nesten ingen grønnsaker. Får de tak i billig makaroni, putter de det i alt, hevder Hellevik.

Hun mener det ikke bare handler om kvalitet, men også om mengde.

– Det er ikke nok mat engang. De er sultne, sier hun.

Grønli forteller at hun ofte spiser sammen med faren, som foretrekker å spise på rommet sitt. Hun reagerer på det hun beskriver som et ensformig og lite appetittvekkende tilbud.

– En uke jeg var her, fikk de det de kalte biff stroganoff tre ganger på én uke. Det så ut som hundemat, og pappa sa det smakte hundemat også. Det er ikke krydder engang. Vi har kjøpt krydder som han har på rommet sitt, så vi kan prøve å gjøre maten litt bedre, forteller hun.

– Må legge seg klokken åtte

Pårørende reagerer også på at beboere som trenger hjelp av to pleiere om kvelden blir lagt svært tidlig fordi kveldsvaktene er kortet ned.

– Pappa får beskjed om at han må legge seg klokken åtte–kvart over åtte, fordi det ikke er nok folk på jobb etter det til å hjelpe ham. Jeg har sittet og sett fotballkamp med ham, og så må jeg gå ut fordi de skal skifte på ham. Da blir han liggende i sengen og se resten av kampen der. Når du er klar i hodet, er det uverdig, mener Grønli.

Pårørende stiller også spørsmål ved oppfølgingen om natten. Ifølge dem er det i stor grad digitale tilsyn som skal fange opp om noe skjer, og de opplever ikke at systemet fungerer godt nok. 

– Det er et kamera som skal ta bilde klokken 00.00 og et klokken 04.00. Hvis du faller ut av sengen fem over tolv, kan du i teorien bli liggende lenge. Når trygghetsalarmen heller ikke alltid fungerer som den skal, er det veldig bekymringsfullt, sier Grønli. 

– De ansatte gjør sitt beste

Både Grønli og Hellevik understreker at kritikken ikke er rettet mot de ansatte.

– Det er jo ikke de ansatte vi er misfornøyde med. De gjør sitt beste. Problemet er systemet, ledelsen og rammene de jobber innenfor, mener Hellevik.

Ifølge de pårørende er det høyt gjennomtrekk av ansatte, og mange rekker knapt å lære navnene på beboerne før de slutter.

– Det står ikke på de ansatte. De har for liten tid til pasientene, for liten tid til å lage god mat, og de løper hele tiden. Jeg tror de er ganske pisket, hevder Grønli.

Hun viser også til stor utskiftning i ledelsen.

– En avdelingsleder sa på et møte at dette skulle bli det beste sykehjemmet i Oslo. To måneder senere var han borte. Det sier litt om hvor krevende situasjonen er, mener hun.

Håper politikerne griper inn

Det åpne brevet er skrevet av rundt ti pårørende, men ifølge Grønli er misnøyen langt mer utbredt.

– Mitt inntrykk er at alle jeg snakker med mener det samme. Hvis vi hadde klart å nå alle pårørende, tror jeg det ville vært mange flere som stilte seg bak, sier hun.

Nå håper de at saken skal føre til konkrete endringer.

– Det gjør dypt inntrykk å lese at eldre sulter på sykehjem i Oslo

– Jeg håper Smartlegen i det minste kan begynne å holde noe av det de har lovet på nettsidene sine og i møtene med oss pårørende. Vi forlanger ikke noe palass, men det må være trygt og hyggelig å bo her, sier Grønli.

Saken har allerede nådd politikere i Oslo. Ifølge Grønli har en representant fra Arbeiderpartiet sendt spørsmål til helsebyråden, og også Rødt har bedt om svar på situasjonen ved sykehjemmet.

– De må jo svare på hvordan i all verden dette anbudet kunne gå til Smartlegen. Når man skal tjene penger og samtidig kutte ned på alt, så går det utover eldreomsorgen, sier hun.

– Vil gjennomgå grundig

VårtOslo har forelagt Smartlegen kritikken og bedt om kommentar til de pårørendes uttalelser i dette intervjuet. 

Daglig leder og administrerende direktør, Julie Aas Alstedt, svarer på vegne av selskapet og Uranienborghjemmet. 

– Vi har pasientvarslingssystem med digitalt tilsyn. I forbindelse med overgangen til nytt system er bemanning justert i henhold til bemanningsnorm i Oslo kommune. Denne er vurdert som forsvarlig, hvilket vi støtter. Systemet følges opp tett både lokalt og i samarbeid med ressurspersoner fra Sykehjemsetaten, men vi vil gjennomgå grundig det som beskrives, skriver Aas Alstedt i en e-post.

– Kosthold og ernæring er viktig, og det skal serveres mat av høy kvalitet. Vi har mange kokker som jobber hos oss, samt ernæringsfysiolog. Vi jobber kontinuerlig med å skape gode rutiner, slik at beboerne får god og næringsrik mat, fortsetter hun.

– Vi har ingen rutiner som definerer «leggetid», men det baseres på den enkeltes ønsker og behov. Dette er grunnleggende medvirkning i praksis, og vurderinger våre ansatte gjør daglig. Vårt ansvar er å sørge for at ressursene organiseres og brukes på en måte som gir beboerne best mulig tjenester, og vi vil derfor gå gjennom de forholdene som nå er beskrevet, heter det videre fra Aas Alstedt.

Peker på ny organisering

Smartlegen har overfor VårtOslo per e-post tidligere i uken uttrykt at det ikke er gjennomført kutt i tjenester eller mattilbud, og at bemanningsnorm og pasientsikkerhet ivaretas.

Selskapet peker på en ny organisering for å frigjøre mer tid til beboerne ved Uranienborghjemmet, men erkjenner at endringene kan oppleves krevende i en overgangsfase.

Samtidig opplyser Smartlegens sykehjemsdirektør Christine Elvenes at lønnsnivået er opprettholdt for alle ansatte.

Direktøren sier imidlertid at kommunikasjonen med beboere og pårørende ikke har vært god nok, og varsler tettere dialog fremover.