Stillehavsøsters
er en fremmed art som sprer seg raskt, og med sine skarpe tagger er
den vond å tråkke på for badegjester. 10 idrettslag får nå
10.000 kroner av bymiljøetaten for å rydde strendene. Arbeidet vil
pågå i perioden 22. mai til 16. juni.
—
Eksplosiv vekst
I
Oslo finnes stillehavsøstersen på Hvervenbukta og andre
badestrender. Stillehavsøstersen er en fremmed art i Norge som har
hatt en eksplosiv vekst langs norskekysten. Den gyter om sommeren, og
en enkelt stillehavsøsters slipper ut opptil 200 millioner egg i
sjøen.
Stillehavsøstersen
kan danne så tette bestander i fjæra at det ikke er mulig å gå
der, eller leve der. Den er en trussel mot vår hjemlige flatøsters
og blåskjell, og for fugler som finner mat i fjæra.
—
I Asker, Bærum og i Vestfold har det vært arrangert østersdugnad
de siste årene. Det er trolig ikke mulig å fjerne arten helt fra
kysten vår, men ryddedugnader har hatt god effekt i å begrense
forekomsten, skriver Bymiljøetaten på sine facebooksider.
Annonse
Østersen
som samles inn i dugnaden skal gjenbrukes, og i et prosjekt kommunen
deltar i, har de som målsetting å utvikle nye bruksområder for
stillehavsøsters. En mulighet er jordforbedringsprodukter.
Noen
fakta:
Stillehavsøstersen trives på grunt vann, der det er varmest. Den lever i fjæra og ned til 2 meters dyp. Når et individ slipper ut egg eller sædceller, gir det signal til andre individer i nærheten om å gjøre det samme. Dette skaper et enormt reproduksjonspotensiale
Opprinnelige leveområder er det nordlige Stillehavet fra Japan til Beringstredet. I Norge har den spredt seg kraftig på Sørlandet, i Vestfold og i Oslofjorden etter import av yngel for å drive oppdrett i 1979
Stillehavsøstersen kan danne store populasjoner i et område. Dermed reduseres leveområdene til den lokale flatøstersen og blåskjell, som igjen fører til at det blir mindre mat for sjøfugl som spiser blåskjell.
Stillehavsøstersen er gjenkjennelig på sin hvite farge og taggete form.
