DEBATT
– Hvis byrådet gjennomfører reformen slik den nå foreligger, risikerer Oslo å stå igjen med en kostbar omorganisering som verken gir bedre tjenester eller sterkere demokrati, mener Vidar Solberg (Frp).
Foto: Privat og Niklas Lynau / Oslo kommune
– Bydelsreformen: Et hasteprosjekt uten reell problemforståelse
– Byrådet er i ferd med å presse gjennom en omfattende bydelsreform i Oslo. Antall bydeler skal reduseres, strukturer slås sammen og nye kart tegnes. Reformen markedsføres som en modernisering som skal gi bedre tjenester, sterkere lokaldemokrati og mer effektiv drift.
Men både tempoet og forarbeidet til bydelsreformen gir grunn til uro.
Årsberetningene for 2024 fra samtlige bydeler viser et entydig bilde:
det er ikke bydelsgrensene som skaper problemene – det er de tunge, lovpålagte
og uforutsigbare kostnadene som år etter år velter lokale budsjetter.
Ett barn på institusjon kan alene koste flere millioner kroner i året.
En ressurskrevende BPA-bruker kan binde store deler av et bydelsbudsjett. Et
lite antall brukere med omfattende rus- og psykiatribehov kan tvinge frem kutt
i ungdomsarbeid, frivillighet og forebygging.
Hasteprosjekt uten analyse
Dette er gjennomgående mønstre i årsberetningene. Likevel er disse
problemene i liten grad analysert i byrådets reformdokumenter. I stedet får vi
generelle formuleringer om «helhetlige tjenester», «større fagmiljøer» og
«effektiv ressursbruk» – uten at det vises hvordan dette faktisk skal løse de
konkrete kostnadsdriverne bydelene rapporterer om.
Reformen fremstår derfor som et strukturelt hasteprosjekt, der kartet
kommer før problemanalysen.
Byrådet legger samtidig opp til at bydelene fortsatt skal sitte med
budsjettansvaret for disse høykosttjenestene. Dermed videreføres et system der
bydelsutvalgene får ansvar uten reell kontroll.
Når 85–90 prosent av et budsjett er bundet i lovpålagte oppgaver,
finnes det knapt noe lokalt handlingsrom igjen. Det er da ikke lokaldemokratiet
som styrkes – det er den sentrale ansvarsfraskrivelsen som systematiseres.
Gevinsten blir spist opp
I tillegg er risikoen svært høy for at de påståtte besparelsene ved
reformen i praksis vil forsvinne rett i dekning av merforbruk på lovpålagte
tjenester. I stedet for å bli brukt til mer innbyggermedvirkning, styrket
lokaldemokrati og bedre nærmiljøtiltak, vil gevinstene bli spist opp av et
system som allerede i dag er økonomisk ute av balanse.
En reell bydelsreform må derfor starte med oppgaver, ikke grenser.
Spørsmålet må være hvilke tjenester som faktisk bør ligge sentralt i Oslo
kommune, og hvordan lovpålagte høykosttjenester kan finansieres på en måte som
gir forutsigbarhet – uten å svekke det lokale selvstyret.
Ønsketenkning
Alna FrP mener at institusjonsbarnevern, ressurskrevende helse- og
omsorgstjenester, BPA, omfattende rus- og psykiatriløp samt høykost heldøgns
omsorg bør finansieres sentralt. Først når denne risikoen løftes bort fra
bydelsnivå, kan bydelsutvalgene konsentrere seg om forebygging, nærmiljø og
lokal trygghet – det de faktisk er valgt for å styre.
Hvis byrådet gjennomfører reformen slik den nå foreligger, risikerer
Oslo å stå igjen med en kostbar omorganisering som verken gir bedre tjenester
eller sterkere demokrati. Det er fortsatt mulig å snu, men da må byrådet ta
utgangspunkt i det årsberetningene faktisk forteller – ikke i ønsketenkning.
