Samlingsforvalter Ernst Hugo Bjerke med ordboka skolen fikk i gave til elevenes benyttelse i 1663. Boka er lenket fast, slik giveren forlangte.Foto: Anders Høilund
Byens eldste bibliotek fyller 300 år. Her fins den aller første boka om Oslo og en svartebok som lå under gulvet i Vinje stavkirke
Samlingsforvalter Ernst Hugo Bjerke viser oss bøkene til skolens tidligere elever forfatteren Henrik Wergeland, folkeminnesamleren Peter Christen Asbjørnsen og matematikeren Henrik Abel.
Med mottoet, i opplysningen og nasjonens tjeneste, har Oslo Katedralskoles bibliotek 300-årsjubileum.
Oslo Katedralskoles bibliotek er byens eldste, og åpnet for publikum i 1720. Det var dette biblioteket som var byens boksamling før Deichmanske bibliotek overtok rollen. Deichmanns boksamling flyttet ut fra skolen i 1846.
– Her, sier historiker og samlingsforvalter Ernst Bjerke, og viser oss til boksamlingen. Her er bøkene borgerne i Christiania på 1700- og 1800-tallet lette etter ting de lurte på. Samlingsforvalter Bjerke er selv en tidligere elev ved skolen. Han viser oss inn i et rom som minner om slik vi så for oss biblioteket på Galtvort, skolen til Harry Potter.
Bøkene Bjerke snakker om er bøker fra 1700-tallet og eldre.
Oslo katedralskole har sine røtter helt tilbake til 1153, men det er ingen rester av de aller første bøkene skolen hadde. I 1663 skjenket presten Christen Bang tre bøker til skolen.
En bok, en ordbok for gresk og latin overlevde den store bybrannen i 1686. Boka er i dag åpen for elevene, men lenket fast til inventaret med en jernlenke, slik Christen Bang en gang forlangte.
I ei tysk bok om norsk flora er det er en illustrasjon av andetreet. Det vil si treet som hadde knopper som ble til ender. Ikke all informasjon i bibliotekets bøker holder mål i dag.Foto: Anders Høilund
Tekst blir digitalisert
– Nå blir mer og mer tekst fra disse gamle bøkene digitalisert. Det gjør teksten lettere tilgjengelige for dem som vil lese hva som står i bøkene. Men ei bok vil, i tillegg til å inneholde tekst og bilder, også ha en egen historie å fortelle. Den har med seg historien til de som har eid og lest bøkene, sier Bjerke.
Han finner fram en flere hundre år gammel legebok. I tillegg til å ha fått preget et Jesus-monogram (IHS) på ytterpermen, har den som eide boka, helt bakerst, skrevet inn en magisk abrakadabra-regle som kurerte halsonde. Sånn i tilfelle det medisinske ikke skulle virke.
«Skriv denne reglen over ni linjer på et flatbrød. Spis en linje pr. dag. Etter ni dager vil pasienten være kurert», har noen notert i boka. Bjerke mener at eieren av boka ikke har stolt helt på verken den boklige lærdommen eller religionen, men for sikkerhets skyld også lagt inn litt magi.
Den eneste Svarteboka fra norsk middelalder
En av bibliotekets store skatter er Norges eneste bevarte svartebok fra middelalderen. Boka ble funnet under kirkegulvet i Vinje stavkirke.
– I den tiden da heksebålene brant i Telemark, satt kanskje eieren av denne boka og hørte på en tordnende preken om hva som ville skje med de som drev med svartekunst. Så snek vedkommende forsiktig boka ned mellom gulvplankene i kirka, tenker Bjerke høyt.
Den aller første boka som beskriver denne byen, og den aller første boka som ble trykket i Norge. Bjerke har dem begge i samlingen på katedralskolenFoto: Anders Høilund
Den aller første boka om Christiania
Den aller første boka om Oslo, eller Christiania, er også i Katedralskolens samling. Igjen er det den driftige presten i Romedal, Christen Bang som står bak. Han har skrevet om steder i byen med religiøse henvisninger. Boka ble trykt her i byen i 1651.
– Danskekongene stolte ikke på nordmennene og var redde for det trykte ord. Først på midten av 1600-tallet ble det lov å trykke bøker i Norge. Alle manus måtte imidlertid sendes til København, hvor de måtte godkjennes av de teologiske professorene ved universitetet før boka kunne trykkes, forklarer Bjerke.
Entusiastisk viser Bjerke fram monteret hvor skolens gave fra Kjell Chr. og Anne Marie Ulrichsen befinner seg.
En nesevis Wergeland
I monteret finnes bøker av skolens tidligere elever Henrik Wergeland, Peter Christen Asbjørnsen og matematikeren Henrik Abel.
– Se her, her er karakterboken også, sier Bjerke.
En lærer hadde bemerket at unge Henrik Wergeland kunne være høyst nesevis. En merknad hadde også Henrik Abels matematikklærer gjort. «Han kan bli verdens beste matematiker», skrev han. Han strøk det ut og gikk for det mer moderate: «Han kan bli en stor matematiker». Ettertiden viste at den moderasjonen trengte han ikke ha gjort.
Rommet med de eldste bøkene på Oslo katedralskoles bibliotek.Foto: Ernst Bjerke
Matteboka til Henrik Abel
Bjerke går til hyllene med bøker igjen og finner en matematikkbok. Den, akkurat den, boka lånte en ung Henrik Abel med seg hjem. Den satt han nok å koste seg med for de uløselige matematiske problemene der.
– En bok her har mye å fortelle. Først har noen tenkt tankene som står i boka, forfatteren har skrevet og noen har trykket boka. Den som leste boka har kanskje lagt igjen en liten beskjed i margen eller mellom linjene.
