Jonas (27) synes det er synd at brosteinen i Waldemar Thranes gate blir dekket over av asfalt: – Kunne vært til nytte andre steder i byen

Spaserer du oppover Waldemar Thranes gate i bydel St. Hanshaugen, vil du kunne oppdage brostein som har dukket opp fra under asfalten. Men den vil ikke få luftet seg særlig lenge før den skal begraves under et nytt lag med asfalt. 

Waldemar Thranes gate omfattes av veioppgraderingsprosjektet som nå foregår i forbindelse med midlertidig stenging av Ring 1. 

Silje og sønnen Elias fant frem til steinene på Tøyen som kan oppleves med alle sanser – de har en historie å fortelle

"1. juli 2024 stenges Ring 1 for all trafikk mellom Oslo Spektrum i øst og Pilestredet/ St. Olavsgate i øst", står det på Statens Vegvesen sine nettsider. 

– Dette er arbeider som er nødvendige å gjøre i forkant av at trafikkmønsteret på det kommunale veinettet endres når Ring 1 stenges, sier Joakim Hjertum, veisjef i bymiljøetaten, til VårtOslo. 

– Planen er å frese gammel asfalt og legge ny, legger Hjertum til.

Trist at det tildekkes 

Jonas Nilsson Lybeck (27), som bor i nærheten av Waldemar Thranes Gate, synes det er synd at den historiske brosteinen så vidt blir luftet før den skal tildekkes av et nytt lag med asfalt.

– Vedlikeholdet viser at det finnes store mengder brostein liggende like under overflaten. Jeg syns disse bør brukes fremfor å bare asfalteres over. Enten ved å bruke dem der de ligger, hvis det lar seg gjøre, eller plukke dem opp og gjenbruke dem andre steder man bruker brostein. 

Han ser for seg at det kan skje i mindre gater, på plasser eller som kantstein langs fortau: – Slike bruksområder finnes overalt i byen, og det er dumt å kjøpe ny stein fra utlandet når det allerede finnes så mye her i byen som kan brukes bedre.

– Det er ingen tvil om at mange gater i byen var mye mer elegante før og at en viss kvalitet har gått tapt, sier Jonas om overtaket som asfalten har fått over brosteinen. 

– Når det kommer til gater generelt, synes jeg Oslo fortjener bedre. Byens gater vies alt for lite oppmerksomhet, med tanke på hvor mye utformingen deres har å si for hvordan det er å ferdes i byen, mener Jonas. 

Startet på 1600-tallet

Brostein er å finne under mange av Oslos asfalterte veier. 

– I Christiania ble gatene brolagt etter grunnleggelsen, fra 1624 og utover, litt etter litt. Kampestein (store, frittliggende steinblokker), ikke hugget stein, ble brukt frem til 1800-tallet, sier Lars Roede, emeritus hos Oslo Museum. 

– Kampestein ble samlet inn fra strender og jorder. Av hugget stein ble først diabas eller grønnstein brukt.  

– Steinen ble hentet ut fra forekomster i byen, som for eksempel grotten i Wergelandsveien. Så senere fra Nordmarka, da ble «Grorudgranitten» brukt, hvis egentlige navn er nordmarkitt eller grorudsyenitt, sier Roede om hvor man hentet materialer fra. 

Dårlig fotfeste for hestene

Roede forteller at brosteinslegging aldri har vært billig og at det var krevende arbeid. Asfalten begynte å bli lagt på fortauene i Oslo sentrum i 1870-årene, og ble ikke lagt på veiene før i 1922, kan Roede informere om. 

– Asfalt var umulig å bruke før dette på grunn av kupert topografi, samt snø og is. På asfalt fikk hestene dårlig fotfeste, og når en hest falt, trakk den gjerne andre hestekjøretøyer med seg, sier han.  

– Det var først da bilene inntok gatene for alvor at asfalten kunne brukes i kjørebanene. Det store skiftet mot asfalt kom gradvis etter 1940, legger Roede til. 

Støy og rystelser 

Ifølge bymiljøetaten er det en tydelig grunn til at veiene nå for det meste består av asfalt og ikke brostein.

– Brostein er ikke et egnet dekke i veier med mye trafikk. Det blir mye støy og rystelser, både i kjøretøy og for naboer til veiene, sier Hanne Sofie Fremstad, pressevakt i bymiljøetaten. 

Norge er et land med rikelig tilgang på stein, men Oslo kommune har ved ulike anledninger benyttet seg av langreist stein, hentet fra steder som India og Kina, for å bruke på gater og plasser. 

Billigere med import?

I en Aftenposten artikkel fra 2020, trekkes høye kostnader og vansker med å skaffe nok kortreist stein til større prosjekter, frem som årsaker til import fra utlandet. 

I en NRK-artikkel fra 2019, opplyste derimot Norsk Bergindustri om at det ikke manglet på norske bedrifter som kunne levere samme type stein som det for eksempel kinesiske bedrifter kunne. Er det med andre ord hovedsakelig kostnadene det står om, når Oslo kommune velger å importere i stedet for å bruke norsk stein til steinlegging? Det tror Jonas. 

– Jeg tror det nesten utelukkende handler om kostnaden, at det faktisk er billigere å kjøpe stein fra andre siden av kloden enn å bruke norsk stein, eller rense og gjenbruke det som allerede ligger her i stor skala, sier han. 

Bruker kortreist stein

Det er bygg- og anleggsselskapet NCC, som har fått i oppdrag av Oslo kommune å asfaltere veiene i det aktuelle veiforbedringsprosjektet i forbindelse med midlertidig stenging av Ring 1. NCC kan bekrefte at det ikke har vært importert stein langveisfra for asfaltproduksjon. 

– Steinen som brukes i dette prosjektet er hentet fra Steinskogen i Bærum, såpass nærme vår fabrikk at den kan reise på transportbånd fra pukkverket og rett inn i asfaltfabrikken. Kortreist stein med andre ord, sier Tor Heimdahl, kommunikasjonssjef i NCC, til VårtOslo. 

– Det er viktig at steinen som brukes i asfalteringsprosjektene, har riktig kvalitet for den belastningen veien blir utsatt for. Og til veiforbedringsprosjektet det her er snakk om, passet den steinen fra Steinskogen meget bra, utdyper han. 

Miljøvennligere produksjon 

– Asfalten på Steinskogen asfaltfabrikk benytter flere løsninger som bidrar til å redusere CO2-utslippene i forhold til tradisjonell asfalt. Fabrikken fyres med CO2-nøytrale pellets, vi benytter gjenbruksasfalt, og når steinen vi bruker er kortreist i tillegg, kan vi legge frem en svært god miljøvaredeklarasjon, sier Heimdahl om asfaltproduksjonen på Steinskogen. 

– Akkurat hvor mye CO2 som slippes ut på hvert prosjekt varierer veldig. For eksempel har det mye å si hvor mye gjenbruksasfalt som brukes. I dette prosjektet bruker vi mellom 22 og 24 prosent gjenbruksasfalt, utdyper han. 

– Er en paradegate

Historiske bilder av Waldemar Thranes Gate og nærområdet, viser sjarmen i brosteinbelagte gater. Jonas skulle ønske det var mer å se av dette også i dagens bybilde. 

– I tilfellet med Waldemar Thranes gate, så er det virkelig St. Hanshaugens paradegate. Aller helst synes jeg man skulle undersøkt mulighetene til å bruke brosteinen som allerede ligger under asfalten, og om den kunne spilt en rolle ved en eventuell fremtidig oppgradering av gaten, sier han. 

– Selv med de små flekkene oppover gaten hvor brosteinen nå har kommet til syne, kan man ane hvilket potensial og løft gaten kunne fått, legger Jonas til.  

Finnes gode eksempler 

I fjor skrev VårtOslo om at velbevart brostein kom til syne da veiarbeid ble utført i Regjeringskvartalet. I det tilfellet ble brosteinen fjernet helt, grunnet nødvendig gravearbeid på stedet, og den skal ha blitt renset og satt til side for fremtidig bruk.

Jonas er klar over at det er flere steder med mindre arealer i byen, som benytter seg av gjenbruksstein. Han trekker frem Operastranda, hvor det er mye gjenbruk av gammel stein. Deichmans gate i bydel Grunerløkka, som er et pent gatetun, og den nokså nyåpnede Gyldenløveparken i bydel Frogner.