Tre år gamle Elias viser mamma Silje Elin Skrede at det finnes både groper og dyr i klebersteinen han har klatret opp på.Foto: Anders Høilund
Silje og sønnen Elias fant frem til steinene på Tøyen som kan oppleves med alle sanser – de har en historie å fortelle
Ved første øyekast ser steinene i Steinhagen til Naturhistorisk museum på Tøyen ut som akkurat det, steiner. Når barn får slippe til blant steinene, skjer det plutselig mye mer. Barna opplever steinene med alle sanser. De klatrer, de tar på, de føler og legger kanskje kinnet helt inntil steinen. De fleste steinene er hentet fra Oslo-området, og alle steinene forteller sin historie.
Førskolebarna
fra Homannsbyen barnehage klatrer på, stryker og omfavner de store steinene i
Steinhagen ved Naturhistorisk museum. Så løper de bort til en ny stein. Denne
er glatt å ta på og mørk å se på.
Barna
oppfører seg akkurat slik førstelektor Anne Birkeland (62) håpet barn ville gjøre
når de kom til Steinhagen som er åpen for alle. Barna utforsker steinene med hendene og hele
kroppen.
– Vil bry seg
– Vi kaller
det Steinhagen. Det er en permanent geologisk utstilling. Vi henvender oss mye
til barn mellom tre og seks år. Vi har et mål om å få folk til å bli glad i
naturen, sier Birkeland.
– Barn kan ikke vite noe om det de ikke har blitt eksponert for. Når
folk vet mer om natur, vil de bry seg om den, mener hun.
Førstelektor Anne Birkeland har hatt hovedansvaret for å lage utstillingen som kalles Steinhagen. Utstillingen er en permanent utstilling, og den henvender seg til alle, men mest til barn.Foto: Anders Høilund
Brikeland
forteller at barn som har hatt gode naturopplevelser, gjerne blir opptatt av
natur. Dessverre kan barn vokse opp i Oslo nesten uten naturopplevelser.
To store steiner med rosaskjær i all sin prakt i Steinhagen.Foto: Naturhistorisk museum
Føler seg frem
På tur til
museene og parken på Tøyen var også Silje Elin Skrede med sønnen Elias på tre
år.
Elias tok også for seg steinene som førstelektor Birkeland hadde forestilt seg.
Han
sitter på en kleberstein og føler seg fram til der det er ujevnheter i
steinen.
De fleste av steinene har sine naturlige former slik de ble funnet, men en av klebersteinene er formet av steinhoggere ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider og billedhugger Martin Kuhn.
For alle sanser
– Vi vil at de
som kommer hit skal bruke alle sansene sine. Sansene er vår inngang til å
forstå verden. Ved å bruke sansene vil vi både huske bedre og få en bedre
opplevelse, sier Birkeland om hvorfor Steinhagen blir presentert på denne måten.
Steinhagen er
ikke en tradisjonell museumsutstilling. Denne utstillingen er for å ta og føle
på.
Det tradisjonelle museum, hvor du går stille og andektig og ser på gamle
ting i en monter, er noe helt annet enn det barna fra Homansbyen barnehage
opplevde i Steinhagen på Naturhistorisk museum.
Fakta om prosjektet:
Åpnet for publikum 30. mai 2024
Permanent utendørsutstilling om geologi
34 steiner som forteller om Norges geologiske historie over 3 milliarder år
Inndelt i tre deler – Steinamfiet, Steinstien og Rasteplassene
Brutto areal: Ca. 1000 m2
Landskapsarkitekt: Landskaperiet
Finansiert av Sparebankstiftelsen DNB
Alle steinene er gitt som gave til museet av private grunneiere, bergverks- og gruvebedrifter og institusjoner
Oslofeltet,
som for geologer strekker seg fra Skagerak til Mjøsa, er et veldig sammensatt og
spennende område.
I mange millioner år var det er voldsom vulkansk aktivitet i
Oslofeltet.
Se på denne steinen, kjenn på den. Se nøye, sier Anne Birkeland om denne steinen fra Oslo. Nederst er den en sandstein, men øverst er det lava fra de mange vulkanene som var virksomme her. Hvorfor steinen ble akkurat slik, og hvor gammel den er, kan du finne ut i SteinhagenFoto: Anders Høilund
Vulkanutbrudd
og avleiringer har gjennom millioner på millioner av år dannet nye
steinarter.
Deler av Steinhagen er med
stein fra Oslo-området, men det finnes stein fra hele landet andre steder i
Steinhagen.
Totalt 34 steiner i ulik form og farge har fått plass i Steinhagen.Foto: Naturhistorisk museum
Unngår fagterminologi
– Det ligger
en gjennomtenkt pedagogisk tanke bak prosjektet. Vi snakker om stein, ikke om
bergarter, sier Birkeland.
– Vi snakker om millioner år, og ikke om tidsepoker som jura-, perm-
og kambrium silurtiden, de betegnelsene betyr ikke noe som helst for vanlige
folk, utdyper hun.
De litt
tilbaketrukne informasjonsplakatene oppfordrer til å ta og føle på steinene,
og å stille seg spørsmål om hvorfor steinen ser akkurat slik ut.