Ny undersøkelse slår beina under argumentene om at byen dør uten bilen

Bylivsundersøkelsen 2024 ser på samspillet mellom byens kvaliteter og menneskelige opplevelser av den. Den tar for seg når vi er i byen, hva vi gjør der og hvordan vi bruker byrommet. 

Undersøkelsen er et samarbeid mellom Levende Oslo og Oslo kommune, og tar for seg områdene innenfor Oslo sentrum og deler av Grønland og Tøyen.

En mer urban by

Siden forrige bylivsundersøkelse, som kom i 2014, har Oslo blitt en større by mer urban by. En by som trekker til seg turister. 

Omstridt sykkelvei på Ruseløkka skrotes: – Det nytter for et nabolag å kjempe

Bruker vi byen mer i dag og oppholder folk seg andre steder i sentrum? Dette var noen av spørsmålene som en ny bylivsundersøkelse kunne gi svar på.

I februar i år kom Bylivsundersøkelsen 2024. De ti årene som har gått siden forrige bylivsundersøkelse viser at byens befolkning bruker byen annerledes nå enn for ti år siden. 

Den nye bylivsundersøkelsen viser også at når byen blir tilrettelagt for fotgjengere, så vil folk bruke byen på fotgjengerens premisser.

Planlagt for annet enn transport

–  Når byrommet blir planlagt mer for fotgjengere enn for biler, blir det lagt til rette for en annen bybruk enn tidligere. Når gatene blir mer enn transportårer for buss og bil, skjer det noe med bruken av gata. Da blir det et sted som er noe mer enn et sted der bilen kan stå, sier Yngvar Hegrenes. 

62-åringen er utdannet landskapsarkitekt, og er sekretær for Levende Oslo, som står bak undersøkelsen. 

Levende Oslo er et samarbeid mellom det offentlige og det private om å utvikle Oslo sentrum til en levende, attraktivt og tilgjengelig bykjerne.

Ikke bare viser årets undersøkelse at Oslo sentrum blir mer brukt nå enn for ti år siden, men også at folk setter stor pris på nye steder i sentrum.

Populært langs fjorden

– Sju av de ti mest populære stedene ligger langs fjorden. Tilgangen til fjorden var lenge begrenset i Oslo, men nå strømmer folk til Sørenga, Tjuvholmen og Operaen, sier Hegrenes. 

Landskapsarkitekten forteller at ved utformingen av disse nye populære byrommene i sentrum har estetikk vært viktig. 

Tidligere var formålet med utformingen av byrom å legge til rette for framkommelighet for biltrafikk.

– Kulturinstitusjonene langs sjøkanten fra Munchmuseet til Nasjonalmuseet trekker til seg masser av turister, forteller Hegrenes.

Kombinerer byturen med kultur

Hegrenes mener også at Bylivsundersøkelsen 2024 spenner beina under argumentene om at uten bilen ville Oslo sentrum dø.

– Vi ser at når folk besøker sentrum, så gjør de gjerne flere ting på samme dag. De shopper, de tar en duggfrisk øl, de benytter seg av de mange kulturtilbudene. Folk går gjerne sammen med venner, og bilen lar de stå hjemme, sier han.

Bylivsundersøkelsen har telt folk i sentrum hele året og har brukt spørreskjema for å få et statistisk riktig utvalg av innbyggerne i Oslo.

– Kan brukes til annet enn å sette fra seg bilen

– Tidligere ble det sagt at en fjernet parkeringsplass kostet næringslivet en million i året. Det argumentet er det lenge siden vi har hørt. Når det blir tilrettelagt for folk, så kommer folk. Jeg husker en tidligere leder som sa, at tar vi bort bilen, blir det byens død, og det blir å legge til rette for kriminelle, sier Hegrenes.

– Det viser seg imidlertid at legger vi til rette for fotgjengere og syklister, så kommer fotgjengere og syklister. Gatene kan brukes til noe annet enn å sette fra seg bilen. Gata er et felles byrom, ikke bare en trafikkåre, fortsetter han entusiastisk. 

Landskapsarkitekten trekker fram Øvre Slottsgate som et godt eksempel på ei gate som fikk liv da bilene forsvant, utdyper han.

Hammersborgerklæringen, det blå/grønne byrådets politiske grunnlag, ligger til grunn for Levende Oslo-samarbeidet.

– Når folk snakker om Oslo, snakker de som regel om de samme fire bydelene, sier forfatteren Zeshan. Sammen med rapper Don Martin gir han ut bok om Groruddalen