Ole-Jørgen Steen (62) bruker Oslofjorden gjennom hele året. Han er eier og daglig leder i Torshov Sportsfiske i Vogts gate.Foto: Anders Høilund
Frykter konsekvensene for nullfiske: – Jeg er bekymret for mange av kundene mine. Å treffe fiskekameratene er deres eneste sosiale liv, sier Ole-Jørgen hos Torshov sportsfiske
Ti år med fiskeforbud i Oslofjorden vil gripe dypt inn i livskvaliteten til mange, mener sportsfiskerne. – Omsetningen i butikken vil gå ned, det er klart, sier daglig leder i Torshov Sportsfiske.
I etterkant av høringen vil det tas stilling til hvilke tiltak som
skal innføres.
Dette vil ramme alle, fra yrkesfiskere, til barn som vil
fiske bergnebb fra ei brygge.
– Gjennomtrist situasjon
– At vi har havnet i denne situasjonen for Oslofjorden, er
bare gjennomtrist, sier bestyrer på
Hamang klekkeri i Sandvikselva, Morten Merkesdal.
Hamang klekkeri i Sandvikselva har vært i drift siden 1857. Morten Merkesdal (til venstre) og Petter Birkheim har begge lang erfaring med kultivering, og er "ansvarlige" for tusenvis av sjøørretene i OslofjordenFoto: Anders Høilund
Laks og sjøørret vandrer fra sjøen og fjorden, og opp i
elvene for å gyte om høsten. Men høringsnotatet nevner ikke
fiske i elvene. Sjøørretbestandene i Oslofjorden er i god forfatning, men også
sjøørreten skal fredes i fjorden, ifølge departementene.
Klima- og miljødepartementet foreslår at anadrom laksefisk,
laks og sjøørret også bør omfattes av fredningen i Oslofjorden, på lik
linje med all saltvannsfisk. Dette til tross for at de fleste bestandene av
sjøørret er bærekraftige.
– Tilstanden for økosystemene i Oslofjorden er så alvorlig,
at det kan forsvares at det tas i bruk ekstraordinære virkemidler, mener departementet.
– Slik jeg leser teksten fra departementene, er ikke elvene
nevnt. Jeg ser for meg at elver som er åpnet for fiske av statsforvalter, må ha
eget vedtak om eventuell stenging, sier Morten Merkesdal.
Ifølge Vitenskapelig Råd for Laksefiske har
Sandvikselva i Bærum en av landets aller beste og mest bærekraftige bestander
av laks. Akerselva og Lysakerelva ligger også godt unna «rød sone» for
laksebestandene.
Et fiskeforbud vil påvirke både yrkesfiskere og fritidsfiskere.Foto: Anders Høilund
Bekymret for kundene
Hos Torshov Sportsfiske i Vogts gate finner vi eier og daglig
leder Ole-Jørgen Steen (62). En stadig strøm av kunder er innom. Det er
isfiskesesong.
– Omsetningen i butikken vil gå ned, det er klart, men jeg
er mest bekymret for kundene mine, sier Steen.
– Mange av mine kunder, som fisker i
Oslofjorden, er enten pensjonister eller folk som på en annen måte er utenfor
arbeidslivet. Dette er folk som ikke har økonomi til å reise andre steder for å
fiske, og som ikke har helse til å sykle eller gå langt inn i marka.
– Hele deres
sosiale liv er å møte fiskekameratene, og de er lykkelige over å kunne få en
makrell til middag av og til, sier Steen.
Steen er, som så mange andre, forundret over at myndighetene
vil fortsette på fredningssporet for å redde Oslofjorden, og at det i kampen for å
redde fjorden ikke prioriteres å forbedre vannkvaliteten.
Ifølge Havforskningsinstituttets data, var det forholdsvis
gode gytinger av torsk i Oslofjorden i 2017 og 2019, men torskungene klarte
aldri å vokse opp.
– Vannkvaliteten er for dårlig
– I snart seks år
har det blitt større og større begrensninger på fiske, men fiskebestandene har
ikke blitt større. Tvert imot. Det er vannkvaliteten som er for dårlig i
fjorden vår, mener Steen.
– Når det vises til at fredning har hatt god effekt andre steder i
verden, så er det på steder hvor fisken faktisk kan leve. Når vannkvaliteten i
Oslofjorden er så dårlig at fisken ikke lever opp her, så er det vannet det må
gjøres noe med først, legger han til.
Steen får virkelig vann på mølla når han forteller om hvor
dårlig det står til med fjorden, og hvordan han mener problemet kunne løses.
Oslofjorden har blitt kvalt av økende forurensning. Et resultat av feil beslutninger og nedprioritering av renseanleggene, mener Ole-Jørgen Steen.Foto: Anders Høilund
Vil ha staten på banen
– Vi har underkapasitet på renseanleggene våre. Etter en regnskyll, går urenset kloakk rett i fjorden. Rett ut i Lysakerfjorden strømmer
det da 8000 liter ren kloakk. Renseanlegget VEAS klarer rett og
slett ikke å behandle all kloakken når det kommer regnvann i tillegg, hevder Steen.
Han ser også med fortvilelse på de 50 renseanleggene sør for
Drøbak, som alle har til felles at de ikke renser urin for nitrat.
– Da nitratinnholdet i Skagerak steg, fikk vi vite at dette
var vann fra Østersjøen, men det var altså vår egen kloakk som forurenset. Nå
vil det kanskje koste en milliard pr renseanlegg å få anleggene til å fungere
på en måte som kan redde fjorden.
– Her må staten komme inn. Norge er flinke til å flagge at de støtter
miljøtiltak over hele verden, men av og til må vi rydde opp hjemme også, mener Steen.
Han mener at den dårlige rensingen, samt et stadig større
problem med tilførsel av godt gjødslet vann fra elvene rundt fjorden, har tatt
kvelertak på økosystemet i Oslofjorden.
De rosa områdene markerer den foreslåtte fiskeforbudsonen. Det vil si i hele Oslofjorden innenfor Moss og Horten.Illustrasjon fra høringsnotatet og Oslofjorden
– Spikeren i kista for Indre Oslofjord
– Det har ikke manglet på varselrop om Oslofjordens dårlige
tilstand. I hvert fall ikke fra oss sportsfiskere, som har fisket i fjorden i
mange år, sier Steen.
– I 2006 og 2007 lanserte Oslo Havn og Oslo kommune et prosjekt de
kalte Ren Oslofjord. Giftig mudder ble gravd opp inne ved Oslo havn, og sluppet
ut ved Malmøkalven, litt lenger ut. Etter manges mening, var prosjektet
fullstendig mislykket hvis målet virkelig var en ren fjord.
– Senere har
prosjektet gjerne blitt kalt «giftdumpingen ved Malmøkalven». Det var spikeren
i kista for Indre Oslofjord, fortsetter Steen.
Oslofjorden har fortsatt gode bestander av sjøørret, makrell
og om sommeren kommer den varmekjære tunfisken pelamide. Steen mener at fiske
etter disse artene fortsatt burde kunne vært tillatt.
Færre folk å se ved fjorden
– De som fisker etter makrell, får ikke bunnfisk som torsk.
Det er vanlig i andre land å frede en eller flere arter, og vi sportsfiskere
vet hvor og hvordan vi skal få en makrell, sier Steen.
Han mener at når
forvaltningen skiller mellom yrkesfiske og fritidsfiske, så mangler
sportsfiske.
Som fritidsfisker kan
du sette ut 250 meter med garn. En sportsfisker fisker med stang og krok.
Makrellen, som ikke er en bunnfisk, er fortsatt tallrik i Oslofjorden om sommeren. Her er makrellfiskere på Rolfstangen ved Fornebu.Foto: Anders Høilund
– Det er en
kjempeforskjell. Sportsfiske er først og fremst friluftsliv og gode
opplevelser, sier Steen, og forteller at han ser færre og færre som fisker når han
er ute med båten sin. Sel derimot ser han mye av.
– Det virker som om det er mer sel enn før. Jeg vil ikke
selen til livs, men selen spiser fisk, så det må fortsatt være fisk i fjorden,
sier Steen.
Etterlyser ny teknologi
For at myndighetene skal kunne få oversikt over hvor mye og
hva slags fisk som blir fanget i fjorden, oppfordrer han myndighetene til å se
på ny teknologi når det gjelder overvåkning av fjorden.
– Det bør være en enkel sak for myndighetene å ta i bruk en
app på lik linje som man allerede har for hummerfiske.
– Her leser man gjennom
regelverket som forteller om hva man kan fiske etter og hva som er fredet og
evt. tidsrom som gjelder for fredete arter. Minstemål, størstemål og fangstkvoter.
– Man fyller ut med navn og adresse og krysser av for at reglene er
lest og forstått. Deretter mottar man et lisensnummer på SMS som virker som et
fiskekort som kan vises frem ved kontroll, forklarer han.
– Med dagens teknologi er det enkelt å ha
dette på all verdens språk. Kall det gjerne en bruksanvisning for sportsfiske i
Oslofjorden, sier Steen.