Her, rett nedenfor Strand restaurant kunne jeg helt til for få år siden se små stimer av torsk lete etter mat på grunt vann. Nå kommer det bare sjelden en torsk forbi, og den torsken er som regel stor, gammel og sliten, sier Jonathan Colman i NMBUs torskeprosjekt for Indre Oslofjord.

Oslofjorden i krise: - Matmangel kan være en årsak til at torskungene ikke vokser opp

Torskeprosjektet i Indre Oslofjord kunne gi svar på hvor det ble av torsken. Samtidig er det så lite torsk i Oslofjorden at forskerne sliter med å finne fisken det en gang var så mye av. Og da er det vanskelig å forske.

Publisert

— Selve prosjektet har det langt litt kronglete navn, la oss kalle det Torskeprosjektet i Indre Oslofjord, sier førsteamanuensis Jonathan Colman, som leder prosjektet sammen med professor Thrond Haugen.

Prosjektet ligger under Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU) gjennom fakultetet for miljøvitenskap og naturforvaltning.

Over forventningene

Vi har nettopp gått i land etter å ha sjekket prosjektets torskeruser blant øyene i Indre Oslofjord. Dagens resultat med åtte torsk var langt over Colmans forventinger.

Linda Lemmens fra NMBU med dagens største hummer

Kanskje har de siste ukenes nordavind ført til en større vannutskiftning i fjorden, og at det har kommet inn mer torsk med det friskere hav-vannet.

— Prosjektet startet tilbake i 2010, og pågikk da i to år sier Colman.

Registrerer torskens personalia

— Da vi startet opp igjen i 2019, med de samme rusene, lagt ut på de eksakt samme stedene, til samme tid på året så vi enorme forskjeller i fiskebestanden. Nå er det så lite torsk vi fanger og merker, at vi ikke klarer å få noen gjenfangster, forklarer forskeren.

Dagens største torsk. En ganske velfødd torsk fra Indre Oslofjord. I prosjektet bli all fanget torsk målt, veid og de større torskene får et merke

Torskerusene til prosjektet blir tømt annenhver dag i fiskeperioden. Torsken som blir fanget, blir veid og målt og de større får et merke. Blir fisken fanget igjen kan forskerne finne ut om den har vokst som forventet, og om den har svømt langt unna der den først ble fanget.

Edderkopp-lignende krabber

Det blir også tatt en vevsprøve fra torsken for å teste om det gjelder stedegne kysttorsk eller havtorsk. Annen fisk, hummer og krabber blir registrert.

— Det er to typer torsk i fjorden. Det er den stasjonære fjordtorsken, som bor her hele livet, og vi har havtorsk som kommer utenifra. Vi vet ikke hva havtorsken gjør når den kommer inn hit. Gjør den fjordtorsk av seg, eller forsvinner den ut igjen, forteller Colman entusiastisk.

Forsker Kjetil Flydal kikker litt engstelig ned på klørne til denne rogntunge hummerhunnen

Foruten torsk gav denne dagen hummer, krabber, grøngylt, bergnebb, ål, svartkutling, rødspette og tangsnelle som fangst. Tangsnella er i slekt med havhesten, og utmerker seg ved at hos denne arten er det hannen som føder ungene.

Kan ikke forklare torskekollapsen

Enkelte ruser hadde mange små edderkopplignende krabber. Dette mente Kjetil Flydal, forsker på Universitetet i Oslo, var en art som ikke opprinnelig fantes i Oslofjorden.

Økosystemet i Oslofjorden er i forandring, og nye arter overtar. Her er en edderkoppkrabbe.

Selv en ekspert på fisk, som Colman, kan ikke forklare hvorfor torskebestanden har kollapset i Oslofjorden.

Varmere klima dårlig nytt for fjorden

— Med disse forsøkene kan vi i hvert fall utelukke at yrkesfiske er hovedårsaken til nedgangen her inne. Trolig har ikke fiske i det hele vært avgjørende i Indre Oslofjorden. En fredning vil allikevel være positiv for bestanden, sier Colman.

Den lille og beskjedne tangsnella er bor blant tang og ålegress. Hvis vi legger ut badesadsrand for å få en finere badestrand, mister tangsnella hjemmet sitt

Han forteller at klimaendringer med varmere vann, og mer nedbør er negativt for torsken i fjorden. Næringsstoffene stammer fra jord- og skogbruk. Mange steder er det dårlig, eller ingen kantvegetasjon langs elvene, og dermed er naturens eget filter borte.

Stresset fisk

Gjødsel fra jordene, og avrenning fra skogen går da rett i vassdragene. Mer nedbør fører til at det kommer mer næringsstoffer ut i fjorden, og vannet blir mer brunfarget.

Farget vann gjør at sollyset ikke kommer så dypt ned som tidligere. Det er negativt for tang, der torsken gjerne leter opp krabber for å spise.

Grønngylta er en vanlig fisk mellom øyene i fjorden, og her slipper den å være redd for å bli fanget og sendt til en laksemærd for å bli rensefisk

Colman mener også at den økende bestanden av skarv kan være negativ for torskebestanden, men at dette ikke er studert godt nok.

Ikke nødvendigvis fordi skarven spiser så mye torsk, med fisken blir stresset av fuglene, og finner ikke nok mat, og får dårligere helse. Og med en fordeling som øker til skarvens fordel, kan stresset på de få torskene som er igjen blir uforholdsmessige mye.

Mer liv i Oslofjorden for 10-15 år siden

Vi ser at ikke bare er det mye mindre torsk enn før, men den torsken som er her nå også er i mye dårligere kondisjon. Flere av torskene er nesten bare hud og bein. Det kan vanskelig forklares ved økt dødelighet på grunn av fisking, sier Colman.

Dagens mest imponerende, men ikke særlig fristende å håndhilse på. Dagens fangst var tre hummer, som alle selvsagt fikk svømme tilbake

– Vi vet at det fortsatt finnes voksen torsk som gyter i Indre Oslofjord, og vi finner torskunger, men veldig få av dem vokser opp. En viktig art for de små torskungene er glasskutlingen. Yngelen til denne lille fisken er svært viktig mat for torskunger. Kanskje torskungene ikke finner mat, spør Colman, og lar det samtidig være klart at vi slett ikke vet alt om hva som skjer under vannflaten rett utenfor byen.

Men en ting er sikkert, for 10-15 år siden var det betydelig mer torsk, blåskjell, hvitting, sei, lyr og tang og tare i Indre Oslofjorden enn i dag. Det er store endringer på gang, og for Oslofjorden generelt, ser det ikke bra ut med dagens tilstand.

* Denne artikkelen ble første gang publisert i VårtOslo i april 2021, og er en av flere i en serie om Oslofjorden.

Powered by Labrador CMS