Skulle almesyken spre seg i Torshovparken, forsvinner 90 prosent av trærne i parken

I Torshovparken er det registrert 173 almetrær. Det utgjør rundt 90 prosent av alle trærne i parken. Hvis alle disse blir angrepet av almesyke og dør, vil parken stå igjen ganske så naken.

Torshovparken ble planlagt av bygartner Marius Rønne og åpnet i 1931. Det var da en av de første mer helhetlige parkene i Oslo, som både har en klassisk stil i tillegg til at den er åpen for lek og opphold.

Spres via barkebiller

Almesyken er en sykdom som sprer seg via barkebiller. Sykdommen sprer seg via soppsporer som fester seg på billene. Når barkebillene flyr fra tre til tre, sprer de soppsporene og dermed sykdommen.

Soppen kan også spre seg via rotkontakt. Treet forsvarer seg da ved å stoppe transport av vann og næring i det området hvor treet er infisert, men det fører også til at treet med tiden vil dø.

– Om et tre dør av almesyke, kan vi la det stå igjen som en høy stamme. Trærne har en verdi selv om de er døde, sier bytreforvalter i bymiljøetaten, Kaja Brendeland.

– Men når vi setter igjen en stamme fra et tre smittet av almesyke, må vi også fjerne barken. Dette for å redusere smittefaren og unngå at barken blir yngleplass for barkebillene, sier hun.

Karl (25) fant en 430 år gammel bok full av gamle dokumenter: – Det tok helt kaka

Må felles raskt

I Torshovparken står trærne veldig tett, noe som gir høy fare for spredning.

– Det er påvist almesyke også i Torshovparken. Når det står nært de andre trærne, er vi redde for at også disse skal bli smittet. Derfor må et slikt tre felles ganske raskt, sier bytreforvalter i bymiljøetaten, Renate Vea Pettersen.

Når treet blir felt, er det viktig at alt av stammen og barken blir kjørt bort til destruering. Det vil si forbrenning eller at det males helt opp. Dette er viktig for å stoppe spredningen av almesyken.

Bymiljøetaten fjerner også stubben for å bli kvitt eventuelle almesplintborere (en billetype) som lever under barken.

Blir vaksinert

– Dette er en injektor vi bruker for å vaksinere almetrærne. Vi dytter spissen gjennom barken og injiserer en vaksine. For at hele treet skal være vaksinert, er vi nødt til å sette et stikk ca. hver tiende centimeter oppover, sier trepleier Harald Smit.

Vaksineringen bør gjentas hvert år. Stoffet setter i gang treets naturlige forsvarsmekanisme.

– Vaksineringen er et ledd i å bevare almetrærne. I et kostnadsperspektiv er det bedre å ta vare på de trærne vi allerede har. Å felle alle disse trærne for så å plante dem på nytt, det er dyrere, og det tar tid før de blir store, påpeker Vea Pettersen.

Renovasjonsetaten beskyldes for bevisst å ha lurt penger fra kundene sine