Kina har bannlyst bøkene med Ole Brumm og vennen Nasse Nøff (til h.). Nå får du svar på hvorfor i en utstilling i Universitetsbiblioteket på Blindern.Arkivtegning: Buena Vista / NTB
Hvorfor i all verden er Ole Brumm sensurert i Kina? Svaret får du i en utstilling om bannlyste bøker på Blindern
I Norge er forbudet mot Agnar Mykles roman "Sangen om den røde rubin" i 1957 kanskje det mest kjente eksempelet på statlig boksensur. Men sensur og bannlysning av bøker foregår den dag i dag, over hele verden.
- Lister over forbudte bøker har eksistert siden trykkekunsten gjorde sitt inntog, sier universitetsbibliotekar Randi Cathinka Neverdal til Uniforum.
Sammen med førstebibliotekar Jose Maria Izguierdo har hun satt sammen utstillingen "Banned books" ved Universitetsbiblioteket i Georg Sverdrups hus på Blindern.
Men først en liten advarsel hvis du har tenkt deg en tur på utstillingen. VårtOslo klarer ikke å la vær å avsløre hvorfor A.A. Milnes fantastiske historie om Ole Brumm ble utsatt for sensur i Kina.
Annonse
I 2017 påpekte nemlig en blogger likheten mellom den lille, godmodige bjørnen og Kinas president Xi Jinping.
- Bøkene er ikke forbudt i Kina, men både navnet til karakteren og illustrasjonene av Ole Brumm ble forbudt på sosiale medier i 2017, forklarer Neverdal til VårtOslo.
Agnar Mykle under rettssaken om romanen "Sangen om den røde rubin". I dommen blir boka erklært "utuktig". En dom som senere ble opphevet av Høyesterett.Foto: Aktuell / NTB
Filmen "Christopher Robin" (med Ole Brumm) ble også forbudt i 2018, visstnok av samme grunn.
- Ole Brumm / Winnie the Pooh hadde blitt brukt til å gjøre narr av av presidenten. Dette nevnes kun i en setning i utstillingen, som ett av mange eksempler på sensur av karakteren Ole Brumm, forklarer universitetsbibliotekaren.
Mer skulle ikke til for at befolkningen i verdens mest folkerike land ble fratatt muligheten til å lære om livet i 100-meterskogen.
- Boksensur har eksistert til alle tider, og du finner den i alle verdenshjørner, sier Neverdal.
LGBTQ og rasisme
Bannlysing av bøker er heller ikke et fenomen forbeholdt totalitære stater. I vår tid med kanselleringskultur dukker det stadig opp historier om foreldre i den vestlige verden som vil skjerme egne barn fra bøker.
- Er det for eksempel sensur når en foreldregruppe vil fjerne en bok fra skolebiblioteket? Men hvordan skal vi kunne snakke om holdninger som endrer seg, og alt som vi mener er galt, hvis vi ikke har tilgang til disse bøkene, spør universitetsbibliotekaren.
Ifølge Neverdal er boka "Gender Queen" den som er blitt fjernet fra flest skolebibliotek i USA.
- Vi ser for oss at sensur først og fremst skjer i diktaturer, men også i land vi oppfatter som demokratiske, ser vi et økende press for å fjerne bøker fra bibliotekene.
- I USA gjelder dette spesielt bøker om LGBTQ-tematikk og rasisme, sier hun til Uniforum.
Utstillingen av eksempler på forbudte bøker blir stående i Litteratursalongen i Georg Sverdrups hus noen måneder til, og inneholder et 60-talls eksempler på bannlyste bøker.
Større utstilling neste høst
- Denne gangen har vi konsentrert oss om skjønnlitterære bøker. Neste høst vil vi få med oss alle fagbibliotekene på UiO, sier bibliotekaren.
- Det finnes mange eksempler på forbudte bøker innenfor de fleste fagområder, sier Randi Cathinka Neverdal.
Til slutt et lite malapropos. Det er ikke bare bøker som er blitt sensurert og bannlyst i Norge. Også filmer er blitt totalforbudt på kino i reltivt nær fortid.
I1980 ble Monty Python`s "Life of Brian" for sterk kost for Statens Filmkontroll. Som mente den satiriske filmen var blasfemisk.
I Sverige svarte filmens distributør med en reklamekampanje: "Så roligt att det är förbjudet i Norge".
