Fattighuset kø
Det er fremdeles tidlig på morgenen, men oppover bakken forbi Politihuset går det en lang kø av folk som venter på å få en matpose.

Luis (48) står i matkøen til Fattighuset, men sykler samtidig fulltid for Wolt og Foodora

– Jeg kommer for å hente mat to-tre ganger i måneden. Kommer du tidlig, får du kanskje kjøtt eller ost. På slutten av utleveringen får du bare frukt eller salat.

Publisert

Luis (48) stiller opp så tidlig som mulig i matkøen foran Fattighuset, helst rundt halv åtte. Køen velter seg nedover bakken i Borggata, forbi politihuset og Grønland kirke, ned til Grønlandsleiret. Matutdelingen begynner først senere på formiddagen.

– Mange sier jeg ikke kan komme hit når jeg har en jobb. Men jeg tjener ikke mye. Nylig måtte jeg ut med 60.000 for hunden min, som fikk livmorhalsbetennelse. Hunden er min beste venn, forteller Luis, som ikke ønsker å stå frem med navn og ansikt.

– Jeg ser også andre bud fra Wolt i køen. Mange jeg snakker med har en deltidsjobb. Men de fleste her kommer fra Ukraina. Selv er jeg fra Peru, men har bodd i Norge i åtte år.

– Det er hardt, spesielt på vinteren

Luis er et erfarent bud og har levert mat i sju år. Først for Foodora, hvor han jobber deltid, 25 timer i uka. Etter hvert har han også begynt å frilanse for Wolt, hvor han jobber de resterende 15 timene av arbeidsuka.

– Mange tenker at dette er en lett jobb, men det stemmer ikke. Det er hardt, spesielt på vinteren, og man må spise masse. Jeg spiser hele dagen, sier den litt spinkle og senete syklisten.

Det er ganske tøft og krever både mye energi av syklisten og sterkt utstyr for å levere på vinteren.

– Jeg liker jobben som sykkelbud, fordi jeg treffer andre mennesker. Men det går ikke an å kombinere jobben med familie, for lønna er lav og man må jobbe på helligdager for å få det til å gå rundt. Da får du ikke tid til å leke med barna eller være med familien, sier han.

Er blitt tøffere

Timelønnen dekker ikke kostnadene mine. Da jeg begynte i jobben var det bra med tips, men sånn er det ikke lenger.

– Det har blitt tøffere og tøffere de siste årene. Nå må sykkelbudene konkurrere med bud som leverer fra elbil, elsparkesykkel og elmoped.

– Budene leverer ikke lenger bare med sykkel. Det går også i elsykkel, elsparkesykkel, elmoped og elbil.

Han synes kundene burde få bestemme hva slags mattransport de ønsker, miljøvennlig og levert med sykkel eller med motorisert transport.

– Politikerne sin feil

Luis forteller at jobben tærer hardt på utstyret og at han må legge ut for sine egne sko, hjelm, sykkel og tekniske klær til vinteren. For eksempel regnklær som tåler 7-8 timer ute i hardt vær. Utstyret er dyrt.

– Jeg syns arbeidsgiverne mine burde betale meg nok til å leve skikkelig, men det er ikke firmaets feil. De følger bare reglene. Det er politikerne som bestemmer at det skal være sånn. De er ikke strenge nok mot firmaene og lar dem få lov til å lønne folk lavest mulig.

– I Wolt har de ingen ansatte, så der er det ingen faste inntekter. I går var det ingen leveranse første time. Da tjente jeg heller ingenting.

Fattighuset kø, ved Grønland kirke
I køen foran Fattighuset er det mange ukrainere, oppgir Luis. Men også mange som har en deltidsjobb.

Forundret over matkulturen

De siste årene har antallet oslofolk som får maten levert skutt i været. Peruaneren er forundret over matkulturen i Oslo.

– Folk lager mindre mat hjemme her. Jeg leverer daglig middag til familier med barn. De roper MAT, når jeg kommer. Folk vil ikke bruke tid på å lage middag. Det er rart at mat er det siste de tenker på. Det virker som om norsk kultur ikke har noen motstand mot nye matkulturer.

– Jeg serverer maten med godt humør, for mat skal serveres med kjærlighet. Ellers blir livet trist. Folk fra Pakistan og andre land er mye mer opptatt av hvordan maten blir servert, mener han.

Ikke lettere å leve i Norge

Sykkelbud Luis har rukket å bli godt kjent med Oslo.

– Noen bygninger er veldig flotte og ordnete og lukter godt. Andre lukter skikkelig dårlig, som av noe kjemisk når jeg kommer inn hoveddøra.

Wolt-bud
Wolt-budene har blitt et kjent syn i Oslo i løpet av kort tid. Spesielt søndag har de det travelt.

Selv bor han med kjæresten i en hytte, rett utenfor byen. Men av og til tar han med seg hengekøya og sover i byen, sånn at han kan våkne tidlig og komme i gang med jobben.

Luis synes ikke det er lettere å leve i Norge enn i Peru.

– Jeg synes ikke det er riktig at jeg må stå i kø foran Fattighuset, men jeg skammer meg ikke. Jeg ønsker selvsagt å kunne betale for maten min selv. Men også fra hjemlandet mitt er jeg vant til å måtte hente vann langt hjemmefra, forteller Luis.

– Beinhard konkurranse

Pressesjef i Foodora Mads Blybakken oppgir at grunnlønna i firmaet ligger på 134,39 på ukedagene, pluss 17 kroner per ordre ved utdeling. På lørdager er tillegget ved utdeling 22 kroner og på søndager 27 kroner.

I snitt tjener de ansatte 208 kroner i timen på hverdager, mens oppdragstakere tjener 233 kroner, sier han.

Mads Blybakken
– Det er tøffe tider, og vi får inn mange nye bud, men behovet er større, sier pressesjef i Foodora, Mads Blybakken.

Blybakken har ikke lyst til å uttale seg om Luis sin situasjon.

– Det er et enormt rekrutteringsbehov, og det er beinhard konkurranse om budene. Spesielt to ting er viktig: Betaling og fleksibilitet. Og vi har absolutt en konkurransedyktig lønn, mener han.

– Det er tøffe tider, og vi får inn mange nye bud, men behovet er fremdeles større.

Foodora stiller med ulike klær, både jakker, bukser, luer og vindtette klær. Men sko er ikke en del av uniformen, oppgir Blybakken.

– Du blir ikke rik

Også Foodoras konkurrent, Wolt, er blitt store etter at de dukket opp i Oslo i 2019.

– Skal jeg være helt ærlig, er ikke det å være budpartner i Wolt en jobb du blir rik av, men så er det også en jobb du kan gjøre helt uten andre kvalifikasjoner. Du trenger bare å kunne sykle eller kjøre bil og å bruke en mobilapp, sier Christian Kamhaug, kommunikasjonssjef i Wolt Norge.

Christian Kamhaug
– Budjobben er så enkel at selv en kommunikasjonssjef kan gjøre det. Jeg gjorde noen leveringer selv da jeg begynte i jobben, forteller kommunikasjonssjef Christian Kamhaug.

– Det er så enkelt at selv en kommunikasjonssjef kan gjøre det. Jeg gjorde noen leveringer selv da jeg begynte i jobben, forteller han.

Blir ikke ansatt

Ifølge Kamhaug er ikke budpartnerne i Wolt ansatte, men er frilansere eller selvstendig oppdragstakere. – Det betyr at de selv velger selv når og hvor lenge de jobber. De styrer sin egen arbeidsdag og dermed også til en viss grad hvor mye de til enhver tid tjener, ettersom vi betaler per oppdrag.

Ifølge Kamhaug har de aller fleste av budpartnerne jobben som en ekstra inntektskilde ved siden av annen fulltidsjobb, deltidsjobb eller studier. Bare en liten andel oppgir å ha dette som en fulltidsjobb og eneste inntektskilde.

– Vi ser at budpartnere som er ivrige på å ta oppdrag kan tjene 200-300 kroner per aktive time, noe som er på linje med eller i noen tilfeller bedre enn tilsvarende ufaglærte stillinger innen hotell og restaurant.

Mer oppdrag i dårlig vær

Han forteller at det er flere oppdrag i slutten av uken enn i starten av uken, mer på kveldstid enn dagtid og mer når det er dårlig vær. Budene som kan tilpasse seg og jobbe når det er mest å gjøre, tjener også mest.

Oslo 20210706. En matbud fra Wolt kjører elsparkesykkel i Oslo sentrum.Foto: Annika Byrde / NTB

I Wolt Partner-appen får budpartnerne tips og forslag til hvordan de kan ende opp med flere oppdrag og tjene mer. Blant annet er det smart å oppholde seg i nærheten av mange restauranter, ettersom algoritmen tildeler oppdraget til den som er nærmest.

– Alle bud må også stille med eget kjøretøy, enten sykkel, scooter eller bil, og betalingen de får for oppdragene skal også dekke de kostnadene de måtte ha til å holde disse gående.

Får jakke, t-skjorte og hjelm

Budene oppfordres til å benytte seg av Wolt-uniform. Denne består av en jakke, en t-skjorte og eventuelt hodeplagg/hjelm. I tillegg må de bruke en godkjent leveringsboks for mat. Dette utstyret er priset til noen hundrelapper. Bagen er for eksempel priset til 500 kroner.

– Når en budpartner signerer med oss, betaler personen et depositum for utstyret som trekkes fra den første utbetalingen. Dette betales selvsagt tilbake når personen slutter og leverer utstyret tilbake, sier Kamhaug.

Powered by Labrador CMS