Det er fremdeles tidlig på morgenen, men oppover bakken forbi Politihuset går det en lang kø av folk som venter på å få en matpose.Foto: Vegard Velle
Luis (48) står i matkøen til Fattighuset, men sykler samtidig fulltid for Wolt og Foodora
– Jeg kommer for å hente mat to-tre ganger i måneden. Kommer du tidlig, får du kanskje kjøtt eller ost. På slutten av utleveringen får du bare frukt eller salat.
Luis (48) stiller opp så tidlig som mulig i matkøen foran Fattighuset,
helst rundt halv åtte. Køen velter seg nedover bakken i Borggata, forbi
politihuset og Grønland kirke, ned til Grønlandsleiret. Matutdelingen begynner
først senere på formiddagen.
– Mange sier jeg ikke kan komme hit når jeg har en jobb. Men
jeg tjener ikke mye. Nylig måtte jeg ut med 60.000 for hunden min, som fikk
livmorhalsbetennelse. Hunden er min beste venn, forteller Luis, som ikke ønsker
å stå frem med navn og ansikt.
– Jeg ser også andre bud fra Wolt i køen. Mange jeg snakker med
har en deltidsjobb. Men de fleste her kommer fra Ukraina. Selv er jeg fra Peru,
men har bodd i Norge i åtte år.
Luis er et erfarent bud og har levert mat i sju år. Først
for Foodora, hvor han jobber deltid, 25 timer i uka. Etter hvert har han også
begynt å frilanse for Wolt, hvor han jobber de resterende 15 timene av arbeidsuka.
Annonse
– Mange tenker at dette er en lett jobb, men det stemmer
ikke. Det er hardt, spesielt på vinteren, og man må spise masse. Jeg spiser
hele dagen, sier den litt spinkle og senete syklisten.
Det er ganske tøft og krever både mye energi av syklisten og sterkt utstyr for å levere på vinteren.Foto: Alexandra Eldby, Foodora
– Jeg liker jobben som sykkelbud, fordi jeg treffer andre
mennesker. Men det går ikke an å kombinere jobben med familie, for lønna er lav
og man må jobbe på helligdager for å få det til å gå rundt. Da får du ikke tid
til å leke med barna eller være med familien, sier han.
Er blitt tøffere
Timelønnen dekker ikke kostnadene mine. Da jeg begynte i
jobben var det bra med tips, men sånn er det ikke lenger.
– Det har blitt tøffere og tøffere de siste årene. Nå må
sykkelbudene konkurrere med bud som leverer fra elbil, elsparkesykkel og
elmoped.
– Budene leverer ikke lenger bare med sykkel. Det går også i elsykkel, elsparkesykkel, elmoped og elbil.Illustrasjonsfoto: Heiko Junge / NTB
Han synes kundene burde få bestemme hva slags mattransport de
ønsker, miljøvennlig og levert med sykkel eller med motorisert transport.
– Politikerne sin feil
Luis forteller at jobben tærer hardt på utstyret og at han
må legge ut for sine egne sko, hjelm, sykkel og tekniske klær til vinteren. For
eksempel regnklær som tåler 7-8 timer ute i hardt vær. Utstyret er dyrt.
– Jeg syns arbeidsgiverne mine burde betale meg nok til å
leve skikkelig, men det er ikke firmaets feil. De følger bare reglene. Det er
politikerne som bestemmer at det skal være sånn. De er ikke strenge nok mot
firmaene og lar dem få lov til å lønne folk lavest mulig.
– I Wolt har de ingen ansatte, så der er det ingen faste inntekter.
I går var det ingen leveranse første time. Da tjente jeg heller ingenting.
I køen foran Fattighuset er det mange ukrainere, oppgir Luis. Men også mange som har en deltidsjobb.Foto: Vegard Velle
Forundret over matkulturen
De siste årene har antallet oslofolk som får maten levert skutt
i været. Peruaneren er forundret over matkulturen i Oslo.
– Folk lager mindre mat hjemme her. Jeg leverer daglig middag
til familier med barn. De roper MAT, når jeg kommer. Folk vil ikke bruke tid på
å lage middag. Det er rart at mat er det siste de tenker på. Det virker som om norsk
kultur ikke har noen motstand mot nye matkulturer.
– Jeg serverer maten med godt humør, for mat skal serveres
med kjærlighet. Ellers blir livet trist. Folk fra Pakistan og andre land er mye
mer opptatt av hvordan maten blir servert, mener han.
Ikke lettere å leve i Norge
Sykkelbud Luis har rukket å bli godt kjent med Oslo.
– Noen bygninger er veldig flotte og ordnete og lukter godt.
Andre lukter skikkelig dårlig, som av noe kjemisk når jeg kommer inn hoveddøra.
Wolt-budene har blitt et kjent syn i Oslo i løpet av kort tid. Spesielt søndag har de det travelt.Illustrasjonsfoto: Wolt
Selv bor han med kjæresten i en hytte, rett utenfor byen. Men
av og til tar han med seg hengekøya og sover i byen, sånn at han kan våkne tidlig
og komme i gang med jobben.
Luis synes ikke det er lettere å leve i Norge enn i Peru.
– Jeg synes ikke det er riktig at jeg må stå i kø foran Fattighuset,
men jeg skammer meg ikke. Jeg ønsker selvsagt å kunne betale for maten min selv.
Men også fra hjemlandet mitt er jeg vant til å måtte hente vann langt hjemmefra,
forteller Luis.
– Beinhard konkurranse
Pressesjef i Foodora Mads Blybakken oppgir at grunnlønna i firmaet ligger på
134,39 på ukedagene, pluss 17 kroner per ordre ved utdeling. På lørdager er
tillegget ved utdeling 22 kroner og på søndager 27 kroner.
I snitt tjener de ansatte 208 kroner i timen på hverdager,
mens oppdragstakere tjener 233 kroner, sier han.
– Det er tøffe tider, og vi får inn mange nye bud, men behovet er større, sier pressesjef i Foodora, Mads Blybakken.Foto: Ilja Hendel / Foodora
Blybakken har ikke lyst til å uttale seg om Luis sin
situasjon.
– Det er et enormt rekrutteringsbehov, og det er beinhard
konkurranse om budene. Spesielt to ting er viktig: Betaling og fleksibilitet. Og
vi har absolutt en konkurransedyktig lønn, mener han.
– Det er tøffe tider, og vi får inn mange nye bud,
men behovet er fremdeles større.
Foodora stiller med ulike klær, både jakker, bukser, luer og
vindtette klær. Men sko er ikke en del av uniformen, oppgir Blybakken.
– Du blir ikke rik
Også Foodoras konkurrent, Wolt, er blitt store etter at de dukket
opp i Oslo i 2019.
– Skal jeg være helt ærlig, er ikke det å være budpartner i
Wolt en jobb du blir rik av, men så er det også en jobb du kan gjøre helt uten
andre kvalifikasjoner. Du trenger bare å kunne sykle eller kjøre bil og å bruke
en mobilapp, sier Christian Kamhaug, kommunikasjonssjef i Wolt Norge.
– Budjobben er så enkel at selv en kommunikasjonssjef kan gjøre det. Jeg gjorde noen leveringer selv da jeg begynte i jobben, forteller kommunikasjonssjef Christian Kamhaug.Foto: Wolt
– Det er så enkelt at selv en kommunikasjonssjef kan gjøre
det. Jeg gjorde noen leveringer selv da jeg begynte i jobben, forteller han.
Blir ikke ansatt
Ifølge Kamhaug er ikke budpartnerne i Wolt ansatte, men er frilansere
eller selvstendig oppdragstakere. – Det betyr at de selv velger selv når og
hvor lenge de jobber. De styrer sin egen arbeidsdag og dermed også til en viss
grad hvor mye de til enhver tid tjener, ettersom vi betaler per oppdrag.
Ifølge Kamhaug har de aller fleste av budpartnerne jobben
som en ekstra inntektskilde ved siden av annen fulltidsjobb, deltidsjobb eller
studier. Bare en liten andel oppgir å ha dette som en fulltidsjobb og eneste
inntektskilde.
– Vi ser at budpartnere som er ivrige på å ta oppdrag kan
tjene 200-300 kroner per aktive time, noe som er på linje med eller i noen
tilfeller bedre enn tilsvarende ufaglærte stillinger innen hotell og
restaurant.
Mer oppdrag i dårlig vær
Han forteller at det er flere oppdrag i slutten av uken enn
i starten av uken, mer på kveldstid enn dagtid og mer når det er dårlig vær.
Budene som kan tilpasse seg og jobbe når det er mest å gjøre, tjener også mest.
Oslo 20210706. En matbud fra Wolt kjører elsparkesykkel i Oslo sentrum.Foto: Annika Byrde / NTBAnnika Byrde
I Wolt Partner-appen får budpartnerne tips og forslag til
hvordan de kan ende opp med flere oppdrag og tjene mer. Blant annet er det
smart å oppholde seg i nærheten av mange restauranter, ettersom algoritmen
tildeler oppdraget til den som er nærmest.
– Alle bud må også stille med eget kjøretøy, enten sykkel,
scooter eller bil, og betalingen de får for oppdragene skal også dekke de
kostnadene de måtte ha til å holde disse gående.
Får jakke, t-skjorte og hjelm
Budene oppfordres til å benytte seg av Wolt-uniform. Denne
består av en jakke, en t-skjorte og eventuelt hodeplagg/hjelm. I tillegg må de
bruke en godkjent leveringsboks for mat. Dette utstyret er priset til noen
hundrelapper. Bagen er for eksempel priset til 500 kroner.
– Når en budpartner signerer med oss, betaler personen et
depositum for utstyret som trekkes fra den første utbetalingen. Dette betales
selvsagt tilbake når personen slutter og leverer utstyret tilbake, sier Kamhaug.