– Begynner spillerne å seile rundt på isen, må tribunen ta ansvar! Syng og rop så det verker i tær og fingre. Syng på deg brokk

Romjulen 2023 er glemt, Vålerenga er tilbake på vinnersporet, men hvor lenge holder det?

Atle Enersen

Hockeyspalten Overblikket produseres av den (ikke) alltid objektive iskriger-kommentatoren Atle Enersen.

Torsdag tok Sankt Hallvards menn turen fra Oslo indre øst opp til en av de bratteste byene i Norge. Byen hvor de lever på minner fra 1994: Lillehammer.

Gode guder gjorde at det til slutt stod 2-5 på måltavla i Eidsiva Arena, bedre kjent som Kristins hall. Men det var ikke bare fryd og slikt, fordi Vålerenga stilte ikke opp med full fart fra start til mål.

Borchgrevink forlenget med Vålerenga

Man kan godt argumentere med at mot lag som Lillehammer, så er ikke det nødvendig. Men det er det. Det er ingen unnskyldning for å ikke kline til fra start til mål at Lillehammer og lignende lag ikke trenger den innsatsen mot for å beseires.

Det straffer seg

For man må levere maks i kampen mot topplagene, og da må man gjøre det mot de dempet gode lagene også for å opprettholde momentum. Slakker man av i disse, la oss si enkle kampene, er det lett å ramle i fella som heter nonchalant spill. At man balanserer innsats til motstanders nivå.

Ja, jeg antar det er vanskelig å motivere seg til å møte disse dempet gode lagene. For ikke å snakke om de tre nederste: Ringerike, Halden og Lørenskog – presentert i tilfeldig rekkefølge.

Men det der å gire ned, straffer seg fort. Jeg har tidligere advart mot at Vålerenga minst en gang per sesong sklir på et bananskall mot lag som de tre nederste.

Pluss

Elbussene streiker i kulda og snøskadde busser trenger reparasjon – innstilte avganger og advarsel før helga

Bare å boltre seg

Vil man ha dette svart på hvitt, er det bare å åpne hockey.no i nettleseren sin og boltre seg i herlighetene. Man kan godt stille spørsmål om hvor farlig det er å tape for Grüner i siste serierunde, hvor laget ikke kan bevege seg på tabellen…

Jeg vil påstå at det er meget viktig å vinne sånne kamper, spesielt med tanke på at sluttspillet følger bare dager etterpå. Siden det føles som 90 år siden Vålerenga vant Haralds pokal, kan vi nok si at det året så fikk man ikke go’følelsen med seg inn i sluttspillet.

Da gikk det som det måtte gå, men selvfølgelig ikke bare på grunn av et bananskall i Grünerhallen.

Så det gjelder altså å starte på topp, og øke.

Jeg kaller det ukultur

For nå kommer Stavanger på besøk. Lørdag kl. 16:00 droppes pucken.

Stavanger gikk på en smell hjemme i oljetanken torsdag da Storhamar vant 4-1. Jeg unner ikke Storhamar å vinne noe som helst annet enn negative statistikker, men ahh hvor deilig det også er at Stavanger går på en smell, og det foran kiss cam og annet tull de bedriver helt skamløst derover.

Noen vil kalle det en alternativ kultur, jeg bare ukultur.

Men tapet for Storhamar hjemme torsdag, kan fort sette Stavanger i en slags hevnmodus. Og når vi nå har sett at Fort Jordal ikke er uinntagelig så må det ikke slappes av et sekund. Fra første til siste dropp må det være fullt fokus og full fart.

Vålerenga signerte Pettersen-erstatter fra Sverige

Syng på deg brokk

På alle plasser er Vålerenga bedre enn Stavanger denne sesongen, men det må bevises igjen og igjen, det heter å vinne.

Det gjør man ikke ved å bevilge seg en fem minutters seilingspause. Begynner spillerne å seile rundt på isen, må tribunen ta ansvar! Syng og rop så det verker i tær og fingre. Syng på deg brokk!

Tribunen må vise hva de vil ha.

God kamp!

God natt Vålerenga, hvor enn du er…