Byoriginalen, livsfilosofen og forfatteren Bror Wyller er gått bort

Tirsdag denne uken døde Bror Wyller (født 1955) på Bjølsenhjemmet. Wyller var en av Oslos byoriginaler.

Bror Wyllers litterære engasjement begynte i 1988. Han skrev korte tekster, senere ble det dikt, romaner, skuespill og film-manus. I tillegg fremførte han ofte egne dikt, gjerne under navnet Fake Snake.

Mange sørger over bortgangen. En av dem er den nære vennen gjennom mange år, journalist Lars Taraldsen. De to møttes gjennom poesien, selv om de begge også så på seg selv som performere. De vanket på de samme utestedene i byen.

– For to uker siden ringte Bror Wyller meg. Jeg forstod ikke hva han sa, men jeg skjønte han ville at jeg skulle komme på besøk. Besøket på Bjølsenhjemmet i Mor Gohjertas vei synes jeg var usedvanlig tøft, men jeg er glad jeg var der den lille stunden. I dag fikk jeg beskjeden om at Bror er død, skriver Taraldsen på Facebook, tidligere denne uken.

– Det betyr at verden er én vaskeekte original, kunstner og venn fattigere. Lykke til på ferden.

– Litt raus med medikamentene

Taraldsen forteller VårtOslo om Brors fascinerende historie:

– Han var egentlig lege. Han drev praksis på et legekontor back in the day. Men han kunne nok gå sine egne veier iblant. Han fortalte meg en gang at han mistet legelisensen fordi han kanskje hadde vært litt raus med medikamenter til noen av pasientene sine, særlig de narkomane.

– Selv mente han det kunne være bedre å ta med noen av pasientene ut på et par øl, enn at de gikk på Plata.

Et av prosjektene hans, kalte han Kafélegen: «Spander en øl på meg, og jeg skal fortelle hva som feiler deg. Spander en hel kveld på byen, og du skal få en diagnose».

Bror med å starte Torggata Blad og Fattighuset i Oslo, der han også satt som styreleder en tid.

Hver mandag i hele ti år var han også fast innslag på Smuget, der han fremførte egne tekster, gjerne som rapperen Big Brother.

Etter at Mette Marit og kronprinsen giftet seg, hang det plakater med bilde av Bror på valgboden til det forholdsvis lille Rettferdighetspartiet. Budskapet var at han stilte til valg. Som presidentkandidat.

Wyller ga ut romanene Innafor (2017) og Visum til Canada (2018), samt boken Bror Wyller – Foto og tekster fra før og nå.

 Mye latter og gode minner

En person som har kjent Wyller i over 30 år er punkrock-gitarist i Toetag, Thomas Eriksen. Han takker for mye latter og mange gode minner:

– Det hendte ofte han dukket tilfeldig opp på steder vi skulle spille. Og hvis vi ba pent gikk han på scenen, leste et dikt og introduserte bandet. Ellers så møtte jeg stort sett Bror hver gang jeg tok en tur på pøbben. Da oftest på Cacca eller Alexandria, og før det veldig ofte på MIR, siden vi øvde på Lufthavna på den tida.

Fra undergrunnen

Også trashfilmregissør Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen kjente Wyller. De møttes blant annet på Volapük, et bohemsk samlingssted for byens frie tenkere og skribenter i Løvenskiolds gate 10 på Frogner.

Krutzkoff Jacobsen omtaler Wyller som en undergrunnspoet og har skrevet en hyllest til ham etter dødsfallet:

"Livskunstneren B. Wyller fantes på Grunerløkkens Lufthavn, for noen tiår siden, og andre steder. Mest i 'de nedre deler av byen', som en tante av meg en gang kalte Torggata og omliggende herligheter.

På Lufthavna fløy vi alle sammen og var mennesker. Vi lagde kultur- og ukultur; vi tenkte ikke på det da, men Wyller og oss andre var undergrunnen, da. 

Vi søkte sammen med andre som ikke passet sammen med noen, som oss selv. Nå når han har landet, forsvinner enda mer av det som var.

Bror Wyller var alt på en og samme gang; det var vanskelig å vite hvor vinden gikk akkurat den dagen; mildt i dag eller bitende hagl?

Han var et interessant menneske, en hensynsløs individualist. Alltid alene blant alle. Men det gikk stort sett bra likevel.

Han var tydelig lykkelig og tydelig ulykkelig; en dyp smerte i ham kom fra Universet et sted. B. Wyller var en av undergrunnens mest kjente stemmer på 1990-tallet og inn i vårt årtusen.

Han var mest kjent for å være seg selv, selv om han ikke alltid var like glad for at andre var det. Han var vanskelig, og han var lett.

B. Wyller kom fra en uhyre skikkelig familie, selvfølgelig ble han doktor, men ble selv svært uskikkelig.

Tirsdag 7. april var det Brors tur. Måtte englene og djevelene løfte han videre. Om det finnes noe mer enn støv og aske, så er han sikkert der."

Noe som mangler

En person som pleide jevnlig kontakt med Wyller var Henrik Manfredo, bartender på det daværende utestedet Skuret.

Han forteller om Mandagscabaret, som ble skrevet og satt sammen på én uke, og fremført av kunstnere fra Oslos uteliv. Primus motor var Bror Wyller.

Manfredo kjenner han også fra sin tid bak bare på puben Cacadou i Torggata:

– Bror var noe for seg selv! Som bartender er det vanskelig å forklare Brors mange sider uten å føle at man går over grensene for hva som er greit å fortelle om en bargjest. Det jeg kan si er at på Cacadou har han vært savnet siden han ikke kom tilbake da vi åpnet etter pandemien. Det har liksom vært noe som har manglet. Og det bekreftes at det stadig vekk er folk som spør etter ham fordi de møtte ham for noen år siden.

– Og i går kveld ble energien som var mennesket Bror Wyller sendt tilbake til den store energipoolen i universet. Takk for nå, Bror! Du lever videre i minnene våre.

Bror bisettes i Sagene kirke onsdag 22 april kl. 11.00.