Julian var på trilletur med sønnen da ropet om hjelp kom: – Alt endret seg på sekunder

Det som startet som en rolig sommerdag ved Brekkedammen på Frysja, utviklet seg på få sekunder til en dramatisk redningsaksjon.

Tirsdag 14. juli var brannkonstabel og redningsdykker Julian Nordengen på trilletur med sønnen ved Brekkedammen på Frysja da et rop om hjelp brøt sommeridyllen.

Først var han usikker på om han hadde hørt riktig.

Mann døde etter ulykke på Frysja – dyster utvikling i Oslo siste måneden

Da han kom ned til vannkanten, møtte han flere fortvilte personer. De pekte mot et område i vannet og fortalte at en person hadde forsvunnet under overflaten og ikke kommet opp igjen.

– Jeg forsto raskt alvoret og ringte 110. Samtidig spurte jeg hvor personen sist var blitt sett. Flere anslo at vedkommende hadde vært under vann i rundt fem minutter, forteller Nordengen i en historie delt på Facebook av Oslo brann- og redningsetat.

– Jeg kjente på en skikkelig rollekonflikt

Nordengen ønsket å komme seg ut i vannet så raskt som mulig. Men først måtte han sikre sønnen. En forbipasserende kvinne tilbød seg å passe barnet, mens han bandt hunden til et tre og fortsatte å koordinere med 110-sentralen.

– Jeg kjente på en skikkelig rollekonflikt. Jeg var innringer til 110, redningsdykker og pappa på samme tid. Alt i meg ville gå til sønnen min. Når barnet ditt gråter, er instinktet å være der for å berolige. Samtidig ønsket jeg å sette i gang søket etter den savnede umiddelbart.

– Jeg hadde mye adrenalin i kroppen

Like etter startet han søket sammen med andre badegjester. Først forsøkte han å fridykke uten hell.

Minst tre personer hentet opp fra vannet i Oslo på under ett døgn

– Jeg hadde høy puls og mye adrenalin i kroppen. Da var det begrenset hvor lenge jeg klarte å holde pusten under vann, forteller han.

Deretter lånte han en dykkemaske av en annen badegjest og gjorde et nytt forsøk. Med masken gjorde han et nytt søk. Heller ikke det ga resultater.

Etter å ha orientert seg på nytt, dykket han enda en gang. Denne gangen kjente han plutselig noe i det mørke vannet. Føtter. Legger. Den savnede lå på magen på bunnen.

Nordengen fikk tak i personen og brakte ham opp til overflaten.

– Hadde aldri klart det alene

Da personen var hentet opp, trådte badegjestene rundt til igjen. Et SUP-brett ble brukt for å få personen inn mot land, mens flere hjalp til både i vannet og på stranden. Blant dem var personer med helsefaglig bakgrunn.

– Jeg hadde aldri klart å få ham opp på land alene. Innsatsen fra de andre badegjestene var helt avgjørende, sier Nordengen.

På stranden sto flere badegjester klare til å hjelpe, blant dem personer med helsefaglig bakgrunn. Julian startet hjerte- og lungeredning, før andre tok over behandlingen. For første gang siden ropet om hjelp nådde ham, kunne han nå rette oppmerksomheten mot sitt eget barn. Han gikk bort til sønnen sin og tok opp igjen rollen som pappa.

Blytungt vindu falt ut og dundret i fortauet på Nedre Løkka: – Hva er viktigst; vern av fasade eller menneskeliv?

Kort tid etter ankom mannskaper fra Sagene brannstasjon, ambulanse og politi.

For Nordengen ble det et spesielt øyeblikk.

– Det var laget mitt som kom på hendelsen. Hadde jeg ikke vært i pappaperm, hadde jeg ankommet sammen med resten av laget.

Håper å finne kvinnen

I etterkant har Nordengen tenkt mye på menneskene som hjalp til.

Han trekker blant annet fram kvinnen som passet sønnen hans, badegjestene som pekte ut området der personen sist var blitt sett, mannen som lånte bort dykkemasken, personen med SUP-brettet og helsepersonellet som overtok behandlingen.

– Alle gjorde en vanvittig innsats den dagen. Alle bidro med det de kunne, akkurat da det gjaldt som mest.

Særlig håper han å få takket kvinnen som tok vare på sønnen hans.

– Jeg fikk tatt henne i hånden og sagt takk der og da, men jeg skulle gjerne visst hvem hun er og gitt henne en klem.

Skulle almesyken spre seg i Torshovparken, forsvinner 90 prosent av trærne i parken

Til tross for den store innsatsen døde personen senere på sykehus.

Oslo brann- og redningsetat har valgt å dele historien på Verdensdagen for forebygging av drukning, 25. juli, for å rette oppmerksomheten mot drukningsulykker og betydningen av at mennesker hjelper hverandre når hvert sekund teller.