Det var svært så sotete i gangene etter at røyken spredte seg raskt i en boligblokk med ti etasjer på Vestli før helgen.

Deler «skrekkbilder» fra blokkbrann: – Skyter fart

– Svaret ligger trolig her, mener brannvesenet.

Publisert

Et titalls beboere på Vestli fikk en dramatisk inngang til fredagen da røyken spredte seg til korridorer i flere etasjer i en boligblokk med ti etasjer i Vestlisvingen midt på natten.

Én leilighet ble totalskadd i brannen og totalt tre personer ble tatt hånd om av helsevesenet, primært for å ha fått i seg røyk.

25 mannskaper i sving

– Tidlig varsling via fungerende brannvarslingsanlegg har spilt en viktig rolle. Mellom 50–60 personer ble evakuert under hendelsen. Rundt 25 mannskaper deltok i operasjonen, hvor oppgaven var å få kontroll på varmen i brannleiligheten, hindre spredning til overliggende leiligheter, søke etter spredning i bygningskonstruksjonen, sjekke røykspredning til andre leiligheter, få oversikt og sikre gjenværende beboere, samt ventilere ut brannrøyk fra bygget. 

Slik så det ut utenfra i blokka der det brant på Vestli natt til fredag.

Slik oppsummerer Oslo brann- og redningsetat (OBRE) selv i et innlegg i egne kanaler, der de også har delt flere bilder fra blokka som ble rammet av brannen som viser at røyken etterlot seg tykke sotlag.

De benytter for øvrig anledningen til å takke Vestlitoppen barnehage for lån av lokaler til de evakuerte beboerne. De fleste kunne på sin side flytte tilbake til sine leiligheter i morgentimene.

– Svaret ligger trolig her

Ifølge OBRE, føyer brannen natt til fredag seg inn i rekken av flere alvorlige branner på kort tid i Oslo.

– Hendelsene forteller oss at vi er på vei inn i den tiden på året hvor brannstatistikken dessverre skyter fart. De mørke månedene representerer som regel et økt antall boligbranner, heter det videre fra brannvesenet.

– Svaret ligger trolig i kombinasjonen av kulde og mørke, som gir mer fyring, mer bruk av elektrisitet, mer bruk av levende lys og mer tid i hjemmet, i forhold til de varme og lyse månedene, forklarer OBRE videre.

– Vi benytter derfor anledningen til å be alle være påpasselige ved bruk av levende lys, matlaging på komfyren, sigarettrøyking og elektroniske komponenter. Vær våken og til stede, lyder brannvesenets oppfordring til oslofolk.

Huskeliste for bruk av levende lys:

  • Gå aldri fra levende lys
  • Unngå levende lys nært brennbart materiale og bytt ut brennbar pynt med for eksempel stein, glass eller keramikk
  • Plasser lyset med god avstand til brennbare gjenstander
  • Bruk brannsikkert underlag
  • Ha alltid minst ti centimeter (eller det produsenten anbefaler) mellom telysene
  • Velg stødige lysestaker
  • Bytt ut levende lys med LED-lys
  • Sørg for at det alltid er en fungerende røykvarsler der du tenner levende lys

Kilde: DSB

Nærmer seg 1. desember

Oppfordringen kommer med Røykvarslerdagen den 1. desember kun tre uker unna.

– Halvparten av alle dødsbranner skjer i boliger uten røykvarsler som virker. Sørg for at røykvarslerne fungerer hjemme hos deg, er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin anbefaling.

– Alle boliger og fritidsboliger i Norge skal ha minst en røykvarsler i hver etasje. Du bør teste varsleren jevnlig, og helst hver måned. Ettårsbatterier bør du bytte hvert år, rådes det videre fra direktoratets hold, som fortsetter:

– Test røykvarsleren ved å holde «test-knappen» inne noen sekunder. Røykvarsleren skal da begynne å pipe. Hvis den ikke gjør det må du bytte batteri og teste på nytt, eventuelt kjøpe ny varsler.

Bytting av batteri bør skje minst én gang i året. DSB oppfordrer folk til å bruke Røyvarslerdagen den 1. desember som huskeregel for å gjøre dette.

Smeltet plast på den innrammede rømningsplanen etter brannen før helgen.

Begrenset levetid på røykvarslere

– Hvis røykvarsleren gir fra seg korte pip, betyr det at batteriet begynner å bli dårlig. Da må du bytte batteriet med en gang. Etter at du har bytta batteri, sjekk at det fungerer ved å trykke på testknappen. Hvis røykvarsleren har nytt batteri og ikke reagerer, er batteriet defekt og du må bytte det med en gang, heter det fra DSB.

Direktoratet minner dessuten om at en røykvarsler har begrenset levetid og normalt bør byttes ut etter åtte til ti år.

Et nedsotet brannslukkingsapparat i brannblokka på Vestli.

– I rom med mye støv og skitt kan detektoren bli ustabil, og gi falske alarmer fordi sensoren blir skitten eller støvete. I slike miljøer vil røykvarsleren ha kortere levetid, legges det for øvrig til.

Powered by Labrador CMS