Dag Andreas Torp i samtale med politiet i sentrum. Politiet kan fortelle at mange i det åpne rus-miljøet tar koronapandemien på alvor.Foto: André Kjernsli
Byens tyngste rusavhengige kaller ham "Syremannen". Selv mener han det er en hedersbetegnelse
— Det er et paradoks at det måtte en pandemi til før kommunen trappet opp utdeling av rent brukerutstyr, sier Dag Andreas Torp. Flere ganger ukentlig deler han ut askorbinsyre og annet brukerutstyr til tungt rusavhengige.
Det er en av de varmeste ettermiddagene hittil i år. Langs Akerselva nedenfor Blå ligger folk strødd i gresset, på jakt etter både varme og frisk luft etter mange dager i korona-isolasjon.
Men ikke alle er der for å få farge i fjeset. Noen er på jakt etter noe å ruse seg på for å komme gjennom dagen. Kontrastene er enorme.
Et par timer tidligere møter VårtOslo Dag Andreas Torp (41) i kontorene til Foreningen for Human Narkotikapolitikk i Torggata.
Til daglig jobber han som erfaringskonsulent i RusFACT – et tverrfaglig tiltak for innbyggere over 18 år med rusavhengighet og utfordringer med psykisk helse, som i liten grad selv oppsøker hjelpeapparatet.
Dag Andreas Torp bruker smittevernutstyr når han pakker rent brukerutstyr.Foto: André Kjernsli
Nå sitter han og pakker poser med rent brukerutstyr, blant annet skadereduserende askorbinsyre og livreddende motgift. Utstyr som han på frivillig basis deler ut i det åpne rus-miljøet i Oslo. Det er på grunn av askorbinsyren han i miljøet er kjent som «syremannen».
Kanskje ikke så flatterende navn for folk flest, men i miljøet har dette en positiv klang.
— Det som driver meg er at jeg er forbanna på at samfunnet behandler folk i rus-miljøet så dårlig. Også vet jeg at det jeg driver med gjør en forskjell.
Dag Andreas Torp sitter med hansker og munnbind på når han pakker utstyret. Han forklarer at dette er noe han gjør for å minske smittespredning.
— Tenk om jeg har koronaviruset i kroppen. Da kan det hende at jeg sprer viruset samtidig med at jeg deler ut rent brukerutstyr. Det tar jeg ikke sjansen på.
41-åringen forteller at han gjerne er ute i miljøet to-tre ganger i uka, men at han tok en pause før påske og frem til midten av april. Mest fordi han var redde for å smitte noen i miljøet. Men også fordi kommunen trappet opp sin innsats for å dele ut brukerutstyr.
Mange i rusmiljøet setter pris på å få rent brukerutstyr, "syremannen" er en polulær skikkelse.Foto: André Kjernsli
— Den jobben jeg driver med burde selvfølgelig kommunen gjort i mye større utstrekning. Litt rart at det måtte en viruspandemi til, sier han.
Vi beveger oss ut i den deilige vårsola, retning Kulturkirken Jacob og Akerselva. «Syremannen» forteller at han i begynnelsen av pandemien måtte holde folk i miljøet på avstand.
En paraply var redskapen han brukte. Etter hvert har flere og flere i miljøet blitt flinkere, noe som bekreftes av en politipatrulje vi treffes på.
— Folk i miljøet tar i noen tilfeller dette mer på alvor enn folk flest, sier politimannen vi snakker med.
Dag Andreas Torp deler ut pakker til alle som vil ha. Mange smiler og sier hei. Han er et kjent fjes.
Etter å ha ruslet nedover langs Akerselva nærmer vi oss Elgsletta. En ambulanse forlater stedet i det vi ankommer. Det har akkurat vært et overdosetilfelle der, GBL sier ryktene. I kombinasjon med andre rusmidler kan dette i verste fall ende med dødsfall.
Torp er oppgitt over at kommunen som følge av koronapandemien har stengt brukerrommet på Prindsen mottakssenter.
Like ved Prindsen mottakssenter traff vi Lillian (t.v.) og Marianne fra Kirkens Bymisjon som også var ute og patruljerte i rus-miljøet.Foto: André KJernsli
— Dette fører til at folk sitter på trappa utenfor Prindsen og skyter heroin og andre rusmidler. Signalet dette gir inn i miljøet er «så mye er vi verdt». Det er trist at det er sånn, og mange i miljøet er oppgitt, sier Torp.
Også i rus-miljøet blir folk kreative som følge av isolasjon og karantene. Mange liker ikke å sette skudd alene, så nå er det flere som bruker videochat dersom de ikke har noen å være sammen med. Men betingelsen er at man har penger på kortet og noen som er villige til å passe på.
I perioder er det også slik at tilgangen på ulike narkotiske stoffer svinger. Siden i høst har det vært hasjtørke, og den har blitt enda verre etter at Norge stengte grensene. Dette er et problem i rus-miljøet av flere årsaker.
Hasj og cannabis blir ofte sett på som «entry-drugs», det vil si at det er det første man tester ut av narkotiske stoffer. Når dette ikke er så lett å få tak i, er faren stor for at man prøver andre og sterkere stoffer, mener Torp.
— Hasj er like mye et «exit-drug», forklarer Torp.
— Det er mange som er på vei ut av et liv med tungt rusmisbruk som benytter hasj for å klare seg. Jeg har en venn som er alkoholiker. Han var tørrlagt i 18 måneder, og benyttet hasj i stedet. Da kan du fungere i samfunnet og på jobb.
— Dyster sommer i vente
— Nå er hasjen opptil ti ganger så dyr og vanskelig å få ta i, så han er tilbake på fylla, forteller han.
En rusmisbruker har funnet riktig åre, og stempelet går i bunnen. Bare noen få meter unna går livet sin vante gang for folk flest.Foto: André Kjernsli
Etter å ha vært innom kontoret for å fylle opp bagen med mer rent brukerutstyr, tar vi turen bort i Brugata. Veiarbeidene har de siste dagene gjort det vanskelig å henge her, så den typiske gruppen er litt mer spredt.
Ikke så langt unna finner vi en liten gruppe mennesker fra rus-miljøet. De drikker litt øl og noen gjør seg klar til å sette et skudd. Stedet er mye brukt til nettopp dette.
Noen er rolige, andre virker mer stresset. Passer på at politiet ikke dukker opp. Etter litt leting etter rett åre går sprøytestempelet i bunnen, og roen senker seg. De fleste tar imot tilbudet fra «Syremannen». Så går ferden videre. I hver vår retning. Både geografisk og i livet.
— Jeg tror dette kan blir en dyster sommer i det åpne rusmiljøet i hovedstaden, avslutter Dag Andreas Torp.