– Verdensmesterskap i villparkering i Lørenveien. Noen vil kanskje kalle det latskap

Men både Wolt, Foodora, taxibransjen og folk som «skal bare» kjøpe kaffe gir sterk konkurranse i øvelsen.

Selv sykler jeg mest, går en del, kjører bil på helgeturer og reiser kollektivt nå og da. Ikke alt er galt på Løren heller, selv om det noen ganger kan virke sånn i avisene.

Trafikktallene viser at det faktisk kjøres mindre bil i de fleste gatene her nå enn for 15 år siden, selv om vi har blitt omtrent 10.000 flere mennesker som bor her. 

Det tyder på at det faktisk fungerer å bygge tett ved kollektivknutepunkter og samtidig gjøre tiltak for å begrense biltrafikk.

Lokale aktivister krever pause i boligbyggingen på Ensjø, Hasle, Frydenberg, Løren og Sinsen

Dårlig parkeringskultur

Problemet er først og fremst dårlig parkeringskultur. Noen vil kanskje kalle det latskap. Parkeringshusene her på Løren er aldri fulle, og ligger i kort avstand til det som er av butikker og serveringssteder.

Det er ofte plass til å stanse på en parkeringsplass i gata og. Da jeg tok bilde av de to Oda-bilene på fortauet var det ledig gateparkeringsplass mindre enn fem meter unna. 

Men det som provoserer meg mest er når store konsern som Oda, Foodora og Wolt fyller gatene med forurensende fossilbiler som feilparkerer og bryter trafikkreglene for å tjene mest mulig penger på bekostning av fellesskapet. 

Vi trenger flere bybetjenter

Så hva er løsningen? Jeg har noen tanker:

For det første må villparkeringen håndheves bedre. I dag kan det virke som det er risikofritt å stanse en bil ulovlig i sykkelfeltene. Å ansette flere bybetjenter er praktisk talt selvfinansierende, og bidrar også til å gjøre gatene våre tryggere og fremkommeligheten bedre for alle.

Hvis «skal bare»-parkering på fortau og i sykkelfelt oftere får konsekvenser, vil også parkeringskulturen bli bedre.

Nå har NHL-stjerna «Zucca» solgt leiligheten sin på Hasle

Forurenser skal betale

For det andre må vi bli kvitt fossilbilene, for eksempel gjennom fossilfrie soner eller økt differensiering av prisene i bomstasjonene. De fleste privatbilene er allerede elektriske, men vareleveringsbransjen henger etter.

Det koster antagelig mer å bruke elbiler enn å kjøre fossile varebiler, som Oda gjør, eller slitne, gamle personbiler, slik mange matbud gjør. Men det er et allment akseptert prinsipp at forurenser skal betale, og det må også gjelde leveringsbransjen.

Posten klarer å levere med små elektriske kjøretøy og elbiler, da kan åpenbart Oda, Wolt og Foodora gjøre det samme.

For det tredje må vi tilrettelegge for varelevering der vi kan. Et konkret eksempel er de tre gateparkeringsplassene ved Joker i Lørenveien. Det er en perfekt plassering for de som skal stoppe og plukke opp noe fra Phin, Massimo, Baker Hansen eller Noa.

Hadde de plassene vært forbeholdt korte stans, kunne vi blitt kvitt mesteparten av den kontinuerlige feilparkeringen i de fine nye sykkelfeltene. Men i byen er plass et verdifullt knapphetsgode, så det er naivt å tro at tilrettelegging alene kan bidra i stor skala.

Priskrigen på bildeling skrur seg til i hovedstaden. Nå senker Bilkollektivet prisene sine

Vi må nok betale mer

For det fjerde må vi passe på at omfanget av småleveringer ikke øker. Det er kjempebra at det går an å få hjemlevert sofaer og andre varer, det gjør det enklere å leve bilfrie liv. Men for at det skal fungere i en tett by, må vi begrense unødvendig kjøring så mye som mulig.

Jeg holdt på å sette kaffen i halsen da jeg leste at det kan bli tillatt med matleveringsroboter på fortauene våre. Sånne ting må vi åpenbart ikke åpne for.

En annen måte å begrense omfanget er via mer realistiske priser. I dag har mange i matleveringsbransjen dårlige arbeidsforhold, og utnyttes som «selvstendig næringsdrivende» selv om de nok burde vært fast ansatt.

Politikerne på Stortinget og i bystyret må sørge for at vi tvinger leveringsbransjen til å skape gode og faste arbeidsplasser og til å bruke små utslippsfrie kjøretøy. Da må vi nok tåle å betale noe mer, men det er verdt det hvis det både gir sjåførene gode arbeidsforhold og gjør byene våre bedre å bo i.

På innsiden av «narkoblokka»: – Tar jeg en sjanse ved å gå rundt her? Ja, det gjør du!

Støtt din nærmeste restaurant

Til slutt vil jeg oppfordre alle til å avinstallere Foodora og Wolt. Det er allmenn kjent at Foodora og Wolt spiser kraftig av resturantenes inntekter. 

Det er mistanker om alvorlig kriminalitet blant budene deres, og det er ingen tvil om at det er de som utgjør hovedvekten av ulovlig parkering i Lørenveien.

De av oss som ikke har funksjonshindringer bør ta bena fatt og støtte våre nærmeste resturanter og takeaway-sjapper.

WOLT SVARER:

– Geir Storli Jensens påstand om at tjenesteleverandører som Wolt spiser av restaurantenes inntekter faller på sin egen urimelighet, og jeg håper dette skyldes uvitenhet fra Jensens side, sier kommunikasjonssjef Christian Kamhaug.

Han forteller om Wolts forretningsmodell, som går ut på at restauranter og butikker som ønsker å tilby hjemlevering via Wolt, betaler en provisjon for hvert salg de skaffer spisestedet. Provisjonen skal dekke levering, markedsføring, utvikling, support og drift gjennom appen.

– Gjennom eksponering via appen når restaurantene nye kundegrupper som den ellers ikke ville vært tilgjengelig for. I appen stiller den lille sjappa på hjørnet likt i konkurransen med de store kjedene.

Kamhaug påpeker at salget via Wolt er en merinntekt som ikke drar ekstra faste kostnader, som husleie. 

– Som regel kan man også betjene Wolt ordrer med kapasiteten i restauranten, så den drar heller ikke mer personalkostnader.

– Mange restauranter opplever at takeaway-salg gir en stabil inntektskilde som bidrar til å opprettholde driften. Kunder som velger takeaway, ville som regel ikke spist i restauranten uansett, men fikset seg mat hjemme på annet vis. Den største konkurrenten til takeaway er ikke restaurantbesøk – det er frossenpizza.

– Den største utfordringen våre bud har i byen er parkering. I mange andre storbyer finnes egne korttidsparkeringsplasser for matbud, posten og andre som henter og leverer pakker. Dét kunne kanskje MDG hjulpet oss med, oppfordrer kommunikasjonssjefen.