Her har de to varebilene fra Oda dobbeltparkert på fortauet mens de går på tomgang. – Dette må det bli en slutt på, mener Geir Storli Jensen.Foto: Geir Storli Jensen / Anders Høilund
– Verdensmesterskap i villparkering i Lørenveien. Noen vil kanskje kalle det latskap
– I Lørenveien kan det virke som om det stadig gjøres forsøk på å sette nye rekorder i villparkering. Foreløpig ser det ut til at seieren går til Oda, som her om dagen gjennomførte dobbel blokkering av fortau mens de begge sto på tomgang.
Geir Storli JensenGeirStorli Jensenleder av bydelsutvalget i bydel Grünerløkka
Publisert
Annonse
Men både Wolt, Foodora, taxibransjen og folk som «skal bare» kjøpe kaffe gir sterk konkurranse i øvelsen.
Selv sykler jeg mest, går en del, kjører bil på helgeturer
og reiser kollektivt nå og da. Ikke alt er galt på Løren heller, selv om det
noen ganger kan virke sånn i avisene.
Trafikktallene viser at det faktisk kjøres mindre bil i de
fleste gatene her nå enn for 15 år siden, selv om vi har blitt omtrent 10.000
flere mennesker som bor her.
Det tyder på at det faktisk fungerer å bygge tett
ved kollektivknutepunkter og samtidig gjøre tiltak for å begrense biltrafikk.
Problemet er først og fremst dårlig parkeringskultur. Noen
vil kanskje kalle det latskap. Parkeringshusene her på Løren er aldri fulle, og
ligger i kort avstand til det som er av butikker og serveringssteder.
Det er ofte plass til å stanse på en parkeringsplass i gata
og. Da jeg tok bilde av de to Oda-bilene på fortauet var det ledig
gateparkeringsplass mindre enn fem meter unna.
Men det som provoserer meg mest er når store konsern som
Oda, Foodora og Wolt fyller gatene med forurensende fossilbiler som
feilparkerer og bryter trafikkreglene for å tjene mest mulig penger på
bekostning av fellesskapet.
Oda-biler parkerer på fortauet på LørenFoto: Geir Storli Jensen
Vi trenger flere bybetjenter
Så hva er løsningen? Jeg har noen tanker:
For det første må villparkeringen håndheves bedre. I dag kan
det virke som det er risikofritt å stanse en bil ulovlig i sykkelfeltene. Å
ansette flere bybetjenter er praktisk talt selvfinansierende, og bidrar også
til å gjøre gatene våre tryggere og fremkommeligheten bedre for alle.
Hvis «skal bare»-parkering på fortau og i sykkelfelt oftere
får konsekvenser, vil også parkeringskulturen bli bedre.
For det andre må vi bli kvitt fossilbilene, for eksempel
gjennom fossilfrie soner eller økt differensiering av prisene i bomstasjonene.
De fleste privatbilene er allerede elektriske, men vareleveringsbransjen henger
etter.
Det koster antagelig mer å bruke elbiler enn å kjøre fossile
varebiler, som Oda gjør, eller slitne, gamle personbiler, slik mange matbud
gjør. Men det er et allment akseptert prinsipp at forurenser skal betale, og
det må også gjelde leveringsbransjen.
Posten klarer å levere med små elektriske kjøretøy og
elbiler, da kan åpenbart Oda, Wolt og Foodora gjøre det samme.
For det tredje må vi tilrettelegge for varelevering der vi
kan. Et konkret eksempel er de tre gateparkeringsplassene ved Joker i
Lørenveien. Det er en perfekt plassering for de som skal stoppe og plukke opp
noe fra Phin, Massimo, Baker Hansen eller Noa.
Hadde de plassene vært forbeholdt korte stans, kunne vi blitt
kvitt mesteparten av den kontinuerlige feilparkeringen i de fine nye
sykkelfeltene. Men i byen er plass et verdifullt knapphetsgode, så det er naivt
å tro at tilrettelegging alene kan bidra i stor skala.
For det fjerde må vi passe på at omfanget av småleveringer
ikke øker. Det er kjempebra at det går an å få hjemlevert sofaer og andre
varer, det gjør det enklere å leve bilfrie liv. Men for at det skal fungere i
en tett by, må vi begrense unødvendig kjøring så mye som mulig.
En annen måte å begrense omfanget er via mer realistiske
priser. I dag har mange i matleveringsbransjen dårlige arbeidsforhold, og utnyttes som «selvstendig næringsdrivende» selv om de
nok burde vært fast ansatt.
Politikerne på Stortinget og i bystyret må sørge for at vi
tvinger leveringsbransjen til å skape gode og faste arbeidsplasser og til å
bruke små utslippsfrie kjøretøy. Da må vi nok tåle å betale noe mer, men det er
verdt det hvis det både gir sjåførene gode arbeidsforhold og gjør byene våre
bedre å bo i.
De av oss som ikke har funksjonshindringer bør ta bena fatt
og støtte våre nærmeste resturanter og takeaway-sjapper.
ODA SVARER:
Pressekontakt Thor Steinhovden, hos Oda, svarer:
– For flere år siden tok Oda en beslutning om å ansette alle sjåfører i fast stilling og våre sjåfører har tariffavtale. I tillegg eier Oda alle våre biler selv. Disse grepene har vi gjort for å følge opp at folk har det bra på jobb, sikre god opplæring og sikkerhetskultur blant våre sjåfører, ha kontroll rundt arbeidsforhold og gode rutiner rundt vedlikehold av bilene som ferdes på veien.
Han forteller at Oda leverer matvarer hjem til folk med hundrevis av biler hver eneste dag.
– Vår opplæring og instruks til sjåførene er tydelig på at alle biler skal parkere lovlig.
– Når det er sagt, så er det en kjensgjerning at parkering i Oslo er blitt betydelig mer utfordrende. Det står i kontrast til kundenes forventninger til vår tjeneste. Derfor er dette en utfordring som våre sjåfører står i daglig, der vi jobber kontinuerlig med å forbedre oss.
Steinhovden forteller at Oda legger inn spesifikke instrukser på hensiktsmessige, lovlige steder å parkere i nærheten av kundens hjem, eller på steder der det er rapportert inn feilparkering eller andre utfordringer.
WOLT SVARER:
– Geir Storli Jensens påstand om at tjenesteleverandører som Wolt spiser av restaurantenes inntekter faller på sin egen urimelighet, og jeg håper dette skyldes uvitenhet fra Jensens side, sier kommunikasjonssjef Christian Kamhaug.
Han forteller om Wolts forretningsmodell, som går ut på at restauranter og butikker som ønsker å tilby hjemlevering via Wolt, betaler en provisjon for hvert salg de skaffer spisestedet. Provisjonen skal dekke levering, markedsføring, utvikling, support og drift gjennom appen.
– Gjennom eksponering via appen når restaurantene nye kundegrupper som den ellers ikke ville vært tilgjengelig for. I appen stiller den lille sjappa på hjørnet likt i konkurransen med de store kjedene.
Kamhaug påpeker at salget via Wolt er en merinntekt som ikke drar ekstra faste kostnader, som husleie.
– Som regel kan man også betjene Wolt ordrer med kapasiteten i restauranten, så den drar heller ikke mer personalkostnader.
– Mange restauranter opplever at takeaway-salg gir en stabil inntektskilde som bidrar til å opprettholde driften. Kunder som velger takeaway, ville som regel ikke spist i restauranten uansett, men fikset seg mat hjemme på annet vis. Den største konkurrenten til takeaway er ikke restaurantbesøk – det er frossenpizza.
– Den største utfordringen våre bud har i byen er parkering. I mange andre storbyer finnes egne korttidsparkeringsplasser for matbud, posten og andre som henter og leverer pakker. Dét kunne kanskje MDG hjulpet oss med, oppfordrer kommunikasjonssjefen.