Nytt blikkfang på halvannet tonn på Ekeberg: – Gjør at folk blir nysgjerrige og får lyst til å komme hit

– Vi bor i området og går tur her daglig. Vi har vært mye her oppe, så det er morsomt å få være med på avduking.

Det kunne Elisabeth Silfverstolpe og Wenche Børresen fortelle VårtOslo da en ny skulptur ble avduket i Ekebrergparken på tampen av forrige uke, som del av Oslo Art Weekend.

– Den er fin og fargerik. Man blir glad av den, er de to venninnene, som setter pris på å ha Ekebergparken med sine totalt 47 skulpturer og installasjoner i nabolaget, samstemte om.

Stort verk

Den offentlige, alltid tilgjengelige skulptur- og kulturminneparken – som eiendomsmogul og filantrop Christan Ringens tok initiativ til, finansiert av C. Ludens Ringnes Stiftelse – har vært en del av hovedstaden i 13 år og dekker 255 mål i åskammen på Ekeberg.

Det nye tilskuddet til Ekebergparken, måler 4,0 meter x 2,35 meter x 2,0 meter og veier 1,5 tonn.

«Material (SG) IV» er navnet på skulpturen, og håndmalt glassfiber er materialet den er laget i. Britisk-nigerianske Yinka Shonibare (63) er kunstneren bak verket.

Den London-baserte kunstneren har gjort bruk av såkalt dutch wax print til en signatur i sine verk. Dette er et mønster ofte assosiert med vest-afrikansk tekstiltradisjon, med opprinnelse fra indonesiske batikkmønstre, importert til Europa av den nederlandske kolonimakten, før det ble introdusert på det vest-afrikanske markedet.

– Utfordrer

– Yinka Shonibare er en kunstner vi lenge har ønsket å introdusere i Ekebergparken. Hans internasjonalt anerkjente kunstnerskap forener visuell kraft med skarpe refleksjoner rundt identitet, migrasjon, historie og kulturell tilhørighet. Med et formspråk som er både poetisk, politisk og umiddelbart tilgjengelig, utfordrer han etablerte fortellinger om kultur og opprinnelse, uttaler kunstfaglig ansvarlig og kurator for Ekebergparken, Ina Johannesen Dibley.

– «Material (SG) IV» tilfører parken et særegent nytt nærvær. Skulpturen fremstår som et tekstil fanget i vinden – frosset i et øyeblikk av bevegelse – og kombinerer monumentalitet med en overraskende følelse av letthet og energi. Verket bærer samtidig med seg komplekse historier om bevegelse, handel, kolonialisme og kulturell utveksling, uten å miste sin umiddelbare sanselige appell, fortsetter hun.

– For Ekebergparken representerer dette også en viktig videreføring av parkens posisjon som et internasjonalt visningsrom for sterke kunstneriske uttrykk i skjæringspunktet mellom kunst, natur, historie og samtid. Shonibares skulptur tilfører samlingen en ny stemme – global, intelligent og dypt relevant for vår tid, påpeker Ekebergparkens kunstfaglige ansvarlig og kurator.

– Passer bra inn

Kunstverket ble godt mottatt av publikum, og avdukingen markerte enda et nytt tilskudd til den stadig voksende permanente samlingen av internasjonal kunst i Ekebergparken.

– Slike verk gjør at folk blir nysgjerrige og får lyst til å komme hit og oppleve både denne skulpturen og resten av parken, mener Kinnera Tanuku, Gunhild Ørsal Skogsrød og Ingri Ørsal Skogsrød.

– Skulpturen har et uttrykk som gjør at man stopper opp og ser nærmere på den.

– Kunstneren er fra Storbritannia. Det er jeg også. Dessuten er skulpturens farger og former fine. Jeg liker mønstrene og plasseringen, forteller Tanuku, som selv for øvrig er arkitekt.

– Vi er veldig glade i kunst på offentlige steder. Det er noe med lettheten i verket som passer med omgivelsene og vinden som ofte er her oppe, så skulpturen passer bra inn her, stemmer de to andre i.

– Skikkelig kul

– Det var en invitasjon som poppet opp fra en venninne som får med seg det meste, så jeg har bare rushet hit etter jobb og tatt med meg hunden, forteller Mari Seim.

– Jeg går her hver dag, legger hun til. Seim er godt kjent i området og pleier ofte å gå turer i Ekebergparken.

På spørsmål om hva hun tenker om den nye skulpturen, er svaret:

– Jeg har faktisk ikke hatt tid til å studere den ordentlig ennå, men i utgangspunktet synes jeg den er kul – ja, skikkelig kul.

– Det er veldig bra med fargerike skulpturer.

– Soft diplomacy

Michael Benjamin Dibley og sønnen Atlas Benjamin Dibley er ofte innom Ekebergparken.

Det har sin naturlige årsak. Dibley forteller nemlig at hans kone er allerede nevnte, Ina Johannesen Dibley, kunstfaglig ansvarlig og kurator for Ekebergparken.

Dibley forteller at de først så verket som nylig kom på plass på norsk jord, i London, og at de senere møtte kunstneren Yinka Shonibare. Verket bidrar til representasjon av britisk og nederlandsk kolonialisme, påpeker Dibley.

Kunst kan styrke relasjoner mellom land og mennesker, mener han.

– Art is soft diplomacy, konstaterer Dibley avslutningsvis.

Hvem har mest makt på Oslos kunstscene? Her er byens mektigste kunstaktører