Inger Gjelsvik, Terje Næss og Stian Lågstad fra Bevar Lysejordet vil kjempe for nærmiljøet sitt, og for friluftsområdet Lysejordet.Foto. Anders Høilund
Bevar Lysejordet, krever beboerne. De vil ha ny utredning om trasé for strømtunnel
Lokale beboere kjemper nå for å få beholde friluftsområdet på og rundt Lysejordet. På få dager har over 1100 mennesker sluttet seg til aksjonen "Bevar Lysejordet".
Samtidig som
Statsforvalteren i Oslo og Akershus er godt i gang med å lage naturreservat i Lysakerelva og dalen rundt, vil Statnett bruke hele 23 mål av området til brakkerigg, sprenging og tungtrafikk.
Over 20 000 lastebillass med stein skal tas ut for å lage en drøyt tre kilometer
lang tunell fra Bærum til Smestad.
– Dette er
det villeste området i Oslo, og det er et av de veldig få stedene som er igjen
som friareal med tilkomst for alle i Oslo vest. Vi kan ikke miste dette, sier
Inger Gjelsvik (72).
Derfor har hun i likhet med over 1100 andre de siste ukene sluttet seg til aksjonen Bevar Lysejordet.
– Opp her skal lastebilene med sine steinlass, sier Terje Næss. Ned Lysejordet var det tidligere et alpinanlegg, og det er fortsatt like bratt ned til Lysakerelva fra Vækerøveien.Foto. Anders Høilund
Krever ny og bredere utredning
Bevar
Lysejordet-aksjonen krever en ny, og bedre utredning om hvor den underjordiske
strømkabelen skal legges. Selv om kabelen blir lagt under bakken, er det ikke
likegyldig hvor anleggsområdet ender opp, mener aksjonistene.
Opprinnelig i 2021 gikk konsesjonen til Statnett ut på å legge en strømledning med såkalte
monstermaster på strekningen.
Etter klager på denne konsesjonen, og en
revurdering av konsekvenser av master, ble det i april vedtatt at å legge
forbindelsen under jorden i tunnel. Tunnelen er lagt i samme trasé som den opprinnelige høyspenttraseen.
Naturverdier går tapt
– Vi mener trasévalget
må utredes bedre, og at det må nye konsekvensutredninger til, nå som
anleggsarbeidene blir så mye mer omfattende og det foreligger ny kunnskap om
naturverdier og naturreservat, sier Terje Næss i Bevar Lysejordet.
– Det skal først
bygges en kilometer med støyskjerm og gjerder, før det kjøres inn 700
lastebillass med masse for å bygge en midlertidig anleggsvei gjennom friområdet
ned til anleggsområdet, altså det planlagte naturreservatet.
Planen er å lage en ca.
600 meter lang anleggsvei i sikksakk fra Vækerøveien og ned akebakken til
Lysakerelva. Derfra skal det sprenges en tunnel
cirka 330 meter ned i bakken. I tillegg til en 3,3 kilometer lang
underjordisk vei for strømkablene.
– Det må finnes
andre løsninger enn å ofre barnas viktigste friluftsområde og det tiltenkte naturreservatet
for å gjøre dette, sier Næss.
– Dårlig ressursbruk
– Å etablere en nærmere kilometer lang midlertidig anleggsvei og tunnel virker ikke bærekraftig.
Ressursbruken og tidsbruken knyttet til dette, samt det å prøve å rydde opp
etterpå vil være enorm, mener Næss.
– For de tusenvis av barna som mister friluftsområdet sitt i 4-5 år, vil det være en stor verdi om tunnelen ble lagt et annet sted.
– Dette er, i tillegg til å være et område med både edelløvskog og meget stort biologisk mangfold, også barnas lekeområde, både sommer og vinter, sier Terje Næss og peker oppover Lysejordet.Foto. Anders Høilund
Stort biologisk mangfold
I
Lysakerdalen er det funnet 128 utrydningstruede arter. Mange av disse finnes
kun igjen i denne elvedalen. Elvedalen, med Sletta/Lysejordet er regnet for å
ha stor nasjonal verdi som naturområdet.
Elvedalen har kalkrik grunn og er
relativ mild og fuktig. Det gir gode vekstvilkår for et stort biologisk
mangfold, og et yrende insekt- og fugleliv.
De andre
bekke- og elvedalene ved Oslofjorden er nedbygd og forringet av menneskelig
aktivitet.
– Når
hestene kom med korn til mølla, som lå her ved Lysejordet, ble de sluppet ut på
jordene her for å slappe av. Der gjorde de som hester gjør. Dermed ble floraen
her veldig rik og variert, forklarer Inger Gjelsvik, som har bodd i området siden
1956.
Midt i bakken
fra Vækerøveiens bebyggelse og ned til Lysakerelva ligger den gamle
arbeiderboligen, kalt Roligheten. Arbeiderne på mølla som lå i elva på dette
stedet bodde på Roligheten.
Nå er mølla og arbeiderne borte, og går det som
Statnett planlegger, blir det ikke mye ro å finne på stedet de nærmeste årene.
Full støtte fra lokalpolitikerne
Mange av de
over tusen innbyggerne som har skrevet under på oppropet mot kabeltraséen, bor i Lysejordet
borettslag, i Vækerøveien og Kvernveien. Mange har valgt å bosette seg der nettopp fordi boligene ligger inntil friluftsområdet, som også er registrert som
stilleområde av Oslo kommune.
Biofokus kartlegger norsk natur. Her er Biofukus sin artsjeger Helene Lind Jensen ved Lysakerelva i 2023. Planten hun viser fram, blærestarr, finnes bare langs dette vassdraget og er en av Lysakerdalens 128 rødlistede arter.Foto. Anders Høilund
– Vi har
full støtte i Ullern bydelsutvalg og har god kontakt med bystyret også. Vi er
redde for at toget går ifra oss. Vi er engstelige for at energiloven skal
trumfe dette igjennom, sier Terje Næss, som har bodd i området i over 30 år.
– Hvor strømtunnelen og anleggsområdet skal legges, må
utredes bedre. Slik det er nå, er det ikke gjort utredninger av hvordan støy,
sprengning og utslipp fra anlegget påvirker de unike naturverdiene og verdien av
det stille friluftsområdet, sier naboen.
På vår korte
tur fra rekkehusene i Vækerøveien, og ned til elva, møter vi flere naboer som
er engstelige for hva som vil skje med bomiljøet.
«Det finnes i
dag kunnskap om flere alternative anleggsområder og traséer for kabel. Disse
traséene har vesentlige fordeler i forhold til blant annet bevaring av nasjonale
naturverdier, barn og unges mulighet for fysisk aktivitet, beboeres helse og
nærmiljø, fremkommelighet i boligområder og trafikksikkerhet».
På veien fra Bogstadvannet til Oslofjorden går Lysakerelva i en kalkrik, fuktig elvedal. Denne elvedalen har et av de aller største biologiske mangfold i Norge. Nå vil Statsforvalteren verne elvedalen for inngrep og tiltak.Foto: Anders Høilund
Håper på Oslo og Bærum kommune
Vil Bærum og
Oslo kommuner klare å påvirke Statnett til å lage en alternativ trasé for
strømkablene?
– Det er
aldri utarbeidet alternative traséer under bakken til tross for at veldig mange
krevde dette i høringsprosessen i 2019-2020. Det er fint at strømkabelen legges
i tunnel, men den må ligge på det best egnede stedet, mener nabo Stian Lågstad (34). .
Vi flyttet hit for to år
siden, nettopp fordi vi fant ro og et sted hvor ungene kunne leke ute, både
sommer og vinter. Akkurat nå frister det å flytte tilbake til Ulsrud igjen,
sier Lågstad (34).