Abonner på nyhetsbrev fra lokalavisen VårtOslo
DEBATT
– Hvorfor går Rødt Oslo inn for å behandle Skøyen-planen innenfor nåværende bystyreperiode?
– Vi sikrer flertall for at planen skal behandles av nåværende bystyre. Vi frykter at med et borgerlig byråd ved roret vil utbyggerne få større innflytelse og kontroll over planene, med det resultatet at det vil bli verre å bo på Skøyen. Det ønsket vi i Rødt å forhindre.
Skøyen-planen ble behandlet i møtet i byutviklingsutvalget den 20. september. Saken har vært jobbet med av de folkevalgte siden april. I tillegg til omfattende sakspapirer har det vært befaring, seminar, møter med interessenter og det har vært innsendt og besvart svært mange spørsmål.
Det har hele veien vært en intensjon at planen skal vedtas av sittende bystyre slik at ikke denne prosessen må starte på nytt.
Vil forhindre at det blir verre å bo på Skøyen
Vi sikrer allikevel flertall for at planen skal behandles av nåværende bystyre. Vi frykter at med et borgerlig byråd ved roret vil utbyggerne få større innflytelse og kontroll over planene, med det resultatet at det vil bli verre å bo på Skøyen. Det ønsket vi i Rødt å forhindre.
For eksempel ønsker Høyre å ikke flytte trikken, men uten å lage planer for hvordan man da skal få grøntområder og torg der folk faktisk bor på Skøyen. De vil også ta hele Bestumkilen ut av planen og mener tydeligvis at folk på Skøyen skal tåle at blir bygget tettere og høyere, men uten at de skal få tilgang sjøen og flere friområder.
I tillegg er det er flere prosjekt på Skøyen som er klare til igangsetting som har ligget på is en stund. De blir liggende på is lenger hvis man ikke får gjennom noe nå. I tillegg forsvinner garantert det antallet boliger som er foreslått i ikke-kommersiell sektor.
Vi ønsket 200 ikke-kommersielle boliger
Rødt gikk offentlig ut før valget og sa at vi ville støtte planen hvis vi fikk gjennom minst 200 ikke-kommersielle boliger og en rekke andre endringer.
Vi klarte ikke å finne enighet om alt, men mener at summen av de flertallene vi nå får med det sittende byrådet på mange felt og med partier på høyresiden på noen saker til sammen, gjør at vi kan stå inne for helheten.
Løsninger for trikken
En av de store uenighetene i planen har vært rundt løsningen av trikk. Vi har forståelse for at den foreslåtte løsningen med flytting av trikken vil sikre mer areal til park og torg på det sentrale Skøyen, i tillegg til en god sykkelvei. Dette er viktige funksjoner.
Vi mener allikevel at det ikke er sånn at dette ikke kan sikres med trikken i samme trase som der den er i dag. Derfor bør det utredes alternativer med bytilpasset trikkelinje i dagens trase, og eventuelt andre løsninger enn de foreslåtte for å sikre viktige fellesskapsarealer på det sentrale Skøyen.
Flytting av trikken er dyr, vil innebære lenger reisetid og mest sannsynlig riving av verneverdige bygg. I tillegg gjør flyttingen av T-banestoppet fra Skøyen stasjon til Hoff torg innebære god overgang mellom trikk og T-bane, og man kan uansett ikke lenger få samlokalisert all kollektivtrafikk på samme sted.
Kostnadsbildet for å flytte trikken er svært uklart, men det er liten tvil om at det blir langt dyrere enn det som har vært estimert tidligere. Derfor kunne vi ikke stemme for planen uten et forslag om utreding av alternativer.
Bestumkilen
Den andre saken som har fått mye oppmerksomhet er hva som skal skje med Bestumkilen. Det er et innbyggerinitativ som ønsker å bruke hele området til park, og et annet som mener at det skal forbli båtopplag.
Med tanke på at området er i nærheten av store grønne områder på Bygdøy mener vi at det er større behov for å få på plass parkområder på det sentrale Skøyen for å sikre grøntområder like ved der folk bor og samtidig åpne strandlinja for allmenheten.
Høyre ønsker ikke å regulere Bestumkilen. Vi i Rødt mener man da legger opp til videre privatisering av fjorden, og bygging av boliger uten tilstrekkelige uteareal. Skøyen-området kan ikke reguleres uten at man har med Bestumkilen i planen.
Det å ha 1500 opplagsplasser for båt er ikke forenlig med å åpne opp strandlinja og sjøen for allmenheten. I Oslo bør det siste ha prioritet da kun 30 prosent av strandlinja er tilgjengelig for vanlige folk. Det tilsvarer omtrent et badehåndkle per Oslo-boer.
Samtidig ser vi verdien av å ha noe tilrettelegging for båtaktiviteter også i en fremtidig situasjon. Båtfolket er en viktig del både av historien og det nåværende miljøet på Skøyen. De skal ikke jages bort.
Rødt mener det fortsatt må være «slipp» for å ta fritidsbåter opp og ned av vannet for vedlikehold, og noe areal der det er mulig å gjøre vedlikeholdsarbeid selv. I tillegg mener vi at kommunen må undersøke alternative løsninger for vinteropplag.
Ikke alle båter behøver å være på land om vinteren, men det bør være mulig i å innpasse noen båtopplagsplasser i garasjekjellere i de planlagte næringsbyggene ut mot E18.
Vi har også merket oss mye kritikk av medvirkningsprosessene for områdereguleringen som helhet og sikrer derfor en mer omfattende medvirkning når det skal lages en helhetlig og samlet plan for utviklingen av Bestumkilen.
Priskrisa i boligmarkedet
I Rødt er vi opptatt av at man ikke kan bygge seg ut av priskrisa i boligmarkedet i Oslo. Det er ikke vanlige folk med vanlige inntekter som presser prisene opp, men investorer og andre med mye kapital. Man har de siste 40 årene satset på at markedsløsninger for boligmarkedet.
Det har ikke fungert og det er på tide med andre løsninger. Det er på høy tid å bygge opp en boligsektor der kjøp og salg, eller leie skjer utenfor det kommersielle markedet.
Nasjonalt lovverk gir få muligheter til å etablere slike boliger, og i påvente at dette kommer på plass må offentlig eide tomter avsettes til dette formålet. Det var derfor viktig for oss at alle nye boliger i Bestumkilen etableres i tredje boligsektor, fortrinnsvis med ikke-kommersielle modeller for kjøp eller utleie.
Norge er utenforlandet i denne sammenheng, det er store ikke-kommersielle boligsektorer i de fleste europeiske land og i svært mange storbyer. Det er derfor mye kunnskap og konkrete erfaringer man kan ta utgangspunkt i.
Vi leverte derfor forslag om at boligene skulle bli tredje boligsektor i tråd med byrådssaken «Nye veier til egen bolig» som ble vedtatt av bystyret i 2019.
Vi ønsket at flere skal få adgang til å bo i Fjordbyen og utvikling av alternativ kommunal boligutvikling i dette området. Vi får ikke med oss et flertall for 500 ikke-kommersielle boliger, men sikrer at 80 til 160 boliger skal utvikles fri for markedskreftenes grep.