Bygget ved Aker sykehus var et tysk krigshospital under krigen. Nå er det fredet

I Sinsenveien 76 ligger en bygning med en dramatisk historie. 

I 1940 rullet tyske okkupasjonsmakter inn i landet. Etter hvert som de tok kontroll på Aker sykehus, bygde de i 1941 et spesialsykehus for tyske offiserer rett ved siden av. 

Nå er bygget, som under krigen ble kjent som Sinsen Kriegslazarett, fredet av Riksantikvaren.

– Sinsenveien 76 er en av statens kulturhistoriske eiendommer, og et kulturmiljø det er viktig å ta vare på for ettertiden. Denne fredningen vil sikre dette, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en pressemelding torsdag. 

– En rik historie

Siden krigen tok slutt har bygget vært en del av Aker sykehus. Her ble blant annet krigsskadde mennesker rehabilitert etter årene med krig, for å hjelpe dem ut i arbeidslivet og i en ny tilværelse. 

Med tiden ble også delvis arbeidsuføre fra det sivile liv omfattet i ordningen, som da gikk under navnene Statens attføringsinstitutt og Senter for yrkesmessig attføring. Sistnevnte var leietaker helt frem til 1996.

Bygget har også vært brukt til sykepleierutdanning og 20 år som asylmottak.

– Sinsenveien 76 forteller oss om viktige deler av Norges historie. Det ble bygget av den tyske okkupasjonsmakten, men har også en rik historie i etterkrigstidens formative år innenfor helsevern og sosial omsorg, sier riksantikvar Hanna Geiran. 

– Flott at det skal gjenbrukes

De siste årene har bygget fortsatt vært i aktiv bruk, da det eies av Oslo Universitetssykehus HF. Blant annet brukes huset til kreftrehabilitering og som lærings- og mestringssenter. 

Nå skal bygget i Sinsenveien 76 bygges om og tas i bruk til behandling av barn og unge innen psykisk helsevern, som en del av lokalsykehuset og akuttsykehuset på nye Aker sykehus. 

– Bygningen har stor kulturhistorisk verdi, og Riksantikvaren synes det er flott at det skal gjenbrukes til fortsatt helsebehandling i fremtiden, sier riksantikvar Geiran. 

Permanent bygg

Anlegget skiller seg ut fra andre bygg oppført av den tyske okkupasjonsmakten i Norge, skriver Riksantikvaren. Blant annet er det oppført med en mer permanent karakter enn mange andre krigsbygg fra denne tiden. 

Fredningen omfatter hovedbygningens eksteriør, bærende konstruksjoner, og interiøret i peisestuen i vestfløyen.

I utomhusanlegget fredes indre hageanlegg, og deler av grøntområdet som omkranser hovedbygningen. 

Aksjonistene mener denne planen kan spare skattebetalerne for 17 milliarder kroner: – Ullevål blir best og billigst