DEBATT

Våte seter på T-banen handler ikke bare om skitne sko, men om verdier. Respekt, hensyn og ansvar er ikke utdaterte begreper. De er limet som holder hverdagen sammen, sier Ansar Mohammad Gondal.

– Når respekten glipper i det offentlige rom

Det kan virke som en bagatell: ungdommer som legger føttene på setene på T-banen eller bussen. Et lite brudd på normene, kanskje bare et uttrykk for ungdommelig nonchalanse.

Publisert

Men slike hendelser peker mot noe større, en gradvis uthuling av respekt for fellesrommet og et fravær av voksne som formidler grensene for fellesskapets krav.

Forleden dag, på en regntung ettermiddag, steg en gruppe ungdommer inn på T-banen med søkkvåte sko. De satte seg, løftet beina opp og etterlot seg våte, skitne seter.

Neste passasjer, som betaler like mye for reisen, må tåle konsekvensen av en likegyldighet som har fått vokse frem i det stille. Det er ikke vond vilje, men et symptom på en svakere sosial bevissthet og et voksent fravær.

Folkeskikk må læres

Når ungdom ikke møter tydelige forventninger hjemme, fylles stillheten av tilfeldige impulser og gruppepress. Folkeskikk er ikke medfødt. Den må læres, forankres og holdes ved like.

Derfor er foreldrerollen fortsatt et fundament i dannelsen av unge mennesker. Det er i samtalene rundt middagsbordet, i små påminnelser og i voksnes egen væremåte at respekt for andre får fotfeste.

Respekten forvitrer

Voksne må våge å være voksne. Å si ifra på en rolig, men bestemt måte når man ser respektløs oppførsel, er ikke å blande seg, det er å delta i samfunnets felles oppdragelse. Det er slik fellesskap bygges, i det hverdagslige samspillet mellom generasjoner.

Vi snakker ofte om at ungdom må ta ansvar, men vi glemmer at ansvar først må læres. Dersom voksne trekker seg unna, mister de unge kompasset for hva som er akseptabelt.

Når ingen sier ifra, blir grensene flytende, og respekt for fellesskapet forvitrer, ikke fordi ungdom er dårlige, men fordi de mangler tydelige voksne som viser vei.

Handler ikke bare om skitne sko

Det offentlige rommet er en forlengelse av vårt felles hjem. Hvordan vi oppfører oss der, sier noe om hvilket samfunn vi ønsker å være.

Om vi aksepterer små former for hensynsløshet, vil også de større forvitringene komme snikende. Derfor handler ikke våte seter på T-banen bare om skitne sko, men om verdier.

Respekt, hensyn og ansvar er ikke utdaterte begreper. De er limet som holder hverdagen sammen. Det koster lite å vise omtanke, men mye å gjenreise den når den først er gått tapt.

Powered by Labrador CMS