DEBATT
Våte seter på T-banen handler ikke bare om skitne sko, men om verdier. Respekt, hensyn og ansvar er ikke utdaterte begreper. De er limet som holder hverdagen sammen, sier Ansar Mohammad Gondal.
Foto: Ansar Mohammad Gondal
– Når respekten glipper i det offentlige rom
Det kan virke som en bagatell: ungdommer som legger føttene på setene på T-banen eller bussen. Et lite brudd på normene, kanskje bare et uttrykk for ungdommelig nonchalanse.
Men slike hendelser peker mot noe større, en gradvis
uthuling av respekt for fellesrommet og et fravær av voksne som formidler
grensene for fellesskapets krav.
Forleden dag, på en regntung ettermiddag, steg en gruppe
ungdommer inn på T-banen med søkkvåte sko. De satte seg, løftet beina opp og
etterlot seg våte, skitne seter.
Neste passasjer, som betaler like mye for reisen, må tåle
konsekvensen av en likegyldighet som har fått vokse frem i det stille. Det er
ikke vond vilje, men et symptom på en svakere sosial bevissthet og et voksent
fravær.
Folkeskikk må læres
Når ungdom ikke møter tydelige forventninger hjemme, fylles
stillheten av tilfeldige impulser og gruppepress. Folkeskikk er ikke medfødt.
Den må læres, forankres og holdes ved like.
Derfor er foreldrerollen fortsatt et fundament i dannelsen
av unge mennesker. Det er i samtalene rundt middagsbordet, i små påminnelser og
i voksnes egen væremåte at respekt for andre får fotfeste.
Respekten forvitrer
Voksne må våge å være voksne. Å si ifra på en rolig, men
bestemt måte når man ser respektløs oppførsel, er ikke å blande seg, det er å
delta i samfunnets felles oppdragelse. Det er slik fellesskap bygges, i det
hverdagslige samspillet mellom generasjoner.
Vi snakker ofte om at ungdom må ta ansvar, men vi glemmer at
ansvar først må læres. Dersom voksne trekker seg unna, mister de unge kompasset
for hva som er akseptabelt.
Når ingen sier ifra, blir grensene flytende, og respekt for
fellesskapet forvitrer, ikke fordi ungdom er dårlige, men fordi de mangler
tydelige voksne som viser vei.
Handler ikke bare om skitne sko
Det offentlige rommet er en forlengelse av vårt felles hjem.
Hvordan vi oppfører oss der, sier noe om hvilket samfunn vi ønsker å være.
Om vi aksepterer små former for hensynsløshet, vil også de
større forvitringene komme snikende. Derfor handler ikke våte seter på T-banen
bare om skitne sko, men om verdier.
Respekt, hensyn og ansvar er ikke utdaterte begreper. De er
limet som holder hverdagen sammen. Det koster lite å vise omtanke, men mye å
gjenreise den når den først er gått tapt.