Oslo verst i Europa på offentlige toaletter: – Hvem er byen egentlig til for? De som kan holde seg?

Rapporten «Toalettløftet» er den første nasjonale kartleggingen av offentlige toaletter i norske byer. Her går det frem at Oslo i stor grad er avhengig av private aktører for at folk skal få tilgang til toaletter i byen – og at tilbudet mange steder forsvinner når åpningstidene er over.

– Vi har spurt folk i Oslos gater hvor de ville gått hvis de måtte på do. Folk svarte hotell, hjemme, kafeer – til og med banken. Ingen nevnte offentlige toaletter som en mulighet engang, sier Mailiz Fisher de Ramecourt, prosjektleder i Toalettløftet i Mage-tarmforbundet.

– Ikke en toalettsak, men en bysak

Ifølge de Ramecourt er mye av Oslos toalettilbud avhengig av åpningstider.

– Mange av de offentlige toalettene er åpningsavhengige, som på museer, kafeer og kjøpesentre. Det er et sårbart og uforutsigbart tilbud.

Hun mener kommunen i praksis har gjort seg for avhengig av private toalett-løsninger.

– Kommunene lener seg indirekte for tungt på det private næringslivet. Det er for få toaletter.

Resultatet er ifølge henne at folk må planlegge hverdagen rundt hvor de kan gå på do. Hun mener dette handler om langt mer enn praktiske behov.

– Dette er ikke en toalettsak, men en bysak. Det må gjøres til en del av infrastrukturen i byen, så folk kan oppholde seg i byen over tid.

Oslo har telt mer enn de andre byene

Samtidig trekkes Oslo frem som byen som faktisk har gjort mest for å kartlegge tilbudet sitt.

– Oslo har faktisk definert hva et offentlig toalett er. Også har de telt både egne kommunalt driftede toaletter og toaletter i publikumsrettede bygg som Oslo City, Gunerius og Deichman. De har gått rundt og telt alt.

Ifølge de Ramecourt er det avgjørende for å kunne styre utviklingen.

– Når du har en komplett oversikt, kan du også styre feltet. Nå kan de dokumentere hvorfor det ikke står så bra til.

Likevel mener hun hovedstaden kommer dårlig ut sammenlignet med andre europeiske byer.

– Ifølge Aftenpostens kartlegging fra 2023 har København ti ganger bedre toalettdekning enn Oslo.

Hun håper rapporten kan føre til et større politisk løft.

– Den store drømmen er en nasjonal norm med øremerkede midler. Vi må slutte å snakke om toaletter som drift, og begynne å snakke om det som grunnleggende infrastruktur.

– Ikke alle har råd til kaffe for å få gå på do

Tamina Sheriffdeen Rauf, styremedlem for Oslo Arbeiderparti og nestleder i samferds- og miljøutvalget, mener rapporten viser at kommunen må prioritere saken høyere.

Hun peker på at dagens løsning ofte blir sosialt ekskluderende.

– Ikke alle har råd til å kjøpe kaffe til 50 kroner for å få gå på do. Der har kommunen et ansvar.

Rauf mener rapporten gir politikerne et viktig grunnlag videre.

– Oslo skal være en raus og inkluderende by, og der har vi en jobb å gjøre.

Hvem skal ta “drittjobben”?

Bak kulissene i byrommet står det internasjonale, franske selskapet JCDecaux, som leverer reklamefinansierte gatemøbler – deriblant offentlige toaletter i norske byer. I Oslo er dette en del av den daglige infrastrukturen mange tar for gitt, men som ifølge aktører i bransjen er preget av store utfordringer.

– Vi driver offentlige toaletter for kommunen, sier Gisle Rones, administrerende direktør i JCDecaux.

Erfaringene fra Oslo peker mot et krevende arbeidsmiljø. Ifølge virksomheten er hovedstaden særlig utsatt for en rekke problemer knyttet til bruken av offentlige toaletter og byrommet generelt.

– Oslo er verst – med alle typer utfordringer. Mye tagging, rusmisbrukere som nærmest flytter inn med alt de eier, forteller Rones.

Det ble registrert over 1000 avvik i Oslo bare i fjor. Ifølge aktørene er omfanget av hærverk høyere i Oslo enn i andre sammenlignbare storbyer.

– Behov for flere toaletter i Oslo

Hos bymiljøetaten erkjenner de at dagens tilbud ikke er godt nok.

– Det som kommer frem i dag viser at det er behov for flere toaletter i Oslo, sier byforvalter og landskapsarkitekt Ane Liavaag Ellefsen.

Hun forteller at etaten i dag hovedsakelig jobber med drift av eksisterende tilbud.

– Vi jobber med forvaltning og drift av permanente toaletter hele året, og midlertidige toaletter i sommersesongen. De midlertidige toalettene håndterer økt publikumstrykk i områdene våre i høysesongen, men det er ikke en god løsning på lang sikt.

Likevel tror hun utviklingen kan gå riktig vei.

– Offentlige toaletter må være en del av en langsiktig og strategisk byplanlegging, og vi trenger en behovskartlegging av offentlige toaletter. En behovskartlegging er nettopp vedtatt i bystyret gjennom behovsplan for friluftsliv, nærnatur og parker, sier hun.

– Hvem er byen egentlig for?

For Mailiz Fisher de Ramecourt handler saken til slutt om hvem som faktisk kan bruke byen fritt.

– Hvem er byen egentlig til for? De som kan holde seg?

Samfunnsdeltakelse kan faktisk være noe så grunnleggende som å vite at man finner et toalett i tide. 

Hun mener offentlige toaletter fortsatt behandles som et tabu.

– Det snakkes ofte om hærverk og enkelthistorier, men ikke om toaletter som grunnleggende infrastruktur.

Anja Fleten Nielsen, seniorforsker ved transportøkonomisk institutt, påpeker at tilgang på toalett er en menneskerettighet, vedtatt i FN. 

– Vi er nødt til å ha toaletter gratis til de som bor på gata og. 

Nå håper Mage-tarmforbundet at rapporten kan starte et nasjonalt toalettløft – og en ny diskusjon om hva slags by Oslo skal være.