Sameiene i Homansbyen leide ut denne lille gatestumpen til et privat p-selskap. Det likte ikke kommunen

I to rettsrunder har sameiene i Grønnegata 12 og 15 vært uenige med Oslo kommune om eierskapet til en smal gatestump, som svinger inn fra der gaten i Homansbyen blir en blindvei.

For drøyt 20 år siden fant de to sameiene ut at ulike forhold tilsa at gatestumpen var privat, og at den tilhørte sameiene. Deretter fant de ut at gatestumpen skulle leies ut til det private parkeringsselskapet APCOA, og dermed gi leieinntekter til sameiene.

• Les også: Skeid med avskymarkering mot fotball-VM i Qatar. Spillerne bar navnene til døde arbeidere

Statens vegvesen får et tips

I forkant av leieavtalen inngått i 2003 var det korrespondanse mellom sameiene på den ene siden og ulike kommunale etater samt politiet. Alt virket såre vel.

Så var det stille helt frem til 2019. P-selskapet tok inn penger fra p-plassene i den lille gatestumpen og sameiene fikk betalt for leien. Men så skjer det noe i 2019. Statens vegvesen kontakter Oslo kommune.

Vegvesenet har nemlig fått et tips om at det var satt opp såkalt parkeringsregulerende skilt ved den lille gatestumpen inn fra Grønnegata.

Dermed satte bymiljøetaten i Oslo kommune i gang undersøkelser om hvordan gategrunnen var regulert.

• Les også: Galimatias i kommunal boligblokk på Bogerud. – Folk fryser og tetter i ventilasjonsanlegget med plastposer. Brannalarmer går hele tiden

Sameiene tapte i tingretten

— Bymiljøetaten konkluderte deretter, i et brev datert 30. januar 2020, med at hele Grønnegata var kommunal vei, og at APCOA ikke kunne drive privat parkeringsvirksomhet innerst i Grønnegata, skriver Borgarting lagmannsrett i en fersk dom.

Saken havnet i lagmannsretten etter at Oslo kommune vant første rettsrunde i Oslo tingrett. Der ble det slått fast at gatestumpen inn fra Grønnegata er en offentlig vei, og at sameiene ikke kan leie ut gategrunn til et p-selskap.

Sameiene anket dommen fra tingretten og denne uken forelå avgjørelsen fra Borgarting lagmannsrett.

Saken er kronglete jus fordi den omhandler hvem som kan sette opp p-skilt i gater, parkeringsforskriften samt hvorvidt en forlengelse av en kommunal vei er privat eller offentlig.

• Les også: Snap-kongen Basse (18) bor gratis på hotell og får gratis drinker, bare ved å vise hvor mange følgere han har

Er gatestumpen privat eller offentlig?

— I vår sak er det klart at selve veibanen innerst i Grønnegata er beregnet på trafikk med motorvogn. Spørsmål er om veistrekningen er en «offentlig veg», skriver lagmannsretten.

I en dom fra Høyesterett i 1997 drøftes ansvaret og eierskapet i en lignende strid. Der understrekes det at en offentlig vei må være åpen for allmenn ferdsel, og at veien må vedlikeholdes av staten, fylkeskommunen eller kommunen for å defineres som offentlig eid.

— For lagmannsretten har sameiene vist til at området ligger innerst i en blindvei med lite trafikk, og at den bare tjener som adkomst til tre eiendommer og deres egne parkeringsplasser, som ligger på disse eiendommenes områder, heter det i dommen fra Borgarting lagmannsrett.

— Lagmannsretten kan imidlertid ikke se at dette rokker ved tingrettens konklusjon. At veien er en nødvendig faktisk forutsetning for å kunne kjøre til 48 boligseksjoner, én offentlig virksomhet og deres parkeringsplasser, er tvert imot forhold som etter lagmannsrettens syn understøtter at området er åpent for allmenn ferdsel, skriver lagmannsretten.

Hvem brøyter, strør og vedlikeholder?

I retten poengterte styreleder i det ene sameiet at gatestumpen i Grønnegata tidvis brøytes av egen vaktmester. Og at feiing og spyling gjøres på dugnad. Men at det utover det ikke for eksempel er sameiene som asfalterer gatestumpen.

Oslo som strippefri by: Trolig ikke lov å frata strippebarer skjenkebevilling, mener byrådet

Bymiljøetaten i Oslo kommune forklarte for lagmannsretten at hele Grønnegata står oppført på Oslo kommunes lister over hvilke veier som kommunen løpende vedlikeholder.

Bymiljøetatens seksjonsleder fortalte retten at vedlikeholdet omfatter blant annet brøyting og strøing om vinteren, rengjøring, især årlig vårrengjøring og nødvendig fjerning av løv om høsten, nødvendig nyasfaltering og annet vedlikeholds- og reparasjonsarbeid.

— At kommunen har opparbeidet veistrekningen, tilsier også at det er kommunen som eier veilegemet, skriver lagmannsretten i dommen.

Slipper å betale saksomokostninger

I likhet med Oslo tingrett lander Borgarting lagmannsrett på at gatestumpen fra Grønnegata er å definere som offentlig, kommunal vei. Og konkluderer med at hverken sameiene eller p-selskapet kan sette opp skilt som markerer privat parkering.

Dermed tapte sameiene i Grønnegata også rettsrunde nummer to mot kommunen. Men de slipper i hvert fall unna å betale saksomkostningene. Som kunne blitt en dyr affære.

— Styrkeforholdet mellom partene tilsier også at det foreligger tungtveiende grunner til fritak for sakskostnadsansvar, ser den ene begrunnelsen for lagmannsretten.

— Når saksøker både hadde god grunn til å få saken prøvd, og den vinnende part er Oslo kommune, mener retten det foreligger tungtveiende grunner til å frita saksøkerne for sakskostnadsansvar, heter det i dommen.