– Grønland er ikke kulisse for høyreekstrem propaganda

Enkelte politiske aktører prøver å selge «remigrasjon» som en frivillig tilbakevending. I virkeligheten er det en høyreekstrem idé med røtter i nyfascistiske miljøer, som betyr å fordrive mennesker basert på bakgrunn, religion eller hudfarge – også statsborgere født og oppvokst her.

«Remigrasjon» er ikke et nøytralt begrep. I moderne europeisk politikk er det særlig brukt av den såkalte identitære bevegelsen, en nyfascistisk strømning med base i Frankrike, Østerrike og Tyskland.

Muslimske kvinner fremstilles ofte som ofre. Debutforfatter og Nordstrand-beboer Bibi Fatima Musavi (26) viser en annen side

Ordet betegner en ønsket tilbakeføring, ofte tvungen, av mennesker med innvandrerbakgrunn, også de som er født og oppvokst i Europa, eller har statsborgerskap. Det handler ikke om individuelle valg, men om politiske grep for å endre befolkningssammensetningen til å bare bestå av det som i ytre høyres verdensbilde kan defineres som “ekte europeere”.

Veien fra ide til tvang og vold er kort.

En ting er å diskutere strengere asyl- og innvandringspolitikk, den debatten finnes allerede i både sentrum og deler av venstresiden. Norge har dessuten en av Europas strengeste politikk på feltet.

Å pakke inn masseutvisning som «frivillig retur» eller «remigrasjon» endrer ikke realiteten: Det handler om å fjerne mennesker fra samfunnet sitt på grunn av religion, hudfarge eller opprinnelse.

Påstanden om at dette kan skje humant er tom. Hvem skal avgjøre hvem som er «integrert nok»? Hva med de som er født her, har statsborgerskap eller rett til vern? Når man først åpner for å fordrive én gruppe, er det kort vei til å forfølge neste.

Erfaringen viser at veien fra ide til tvang og vold er kort. En av de norske politiske aktørene som prøver å normalisere dette begrepet, arrangerer en konferanse om temaet i Oslo 16. august.

Mann slo løs mot vogn og skadet baby på vestkanten grunnet morens hudfarge – nå er han dømt

Vi er ikke et objekt for hatideologi

Dagen før har de invitert den høyrepopulistiske AfD-politikeren Lena Kotré til Grønland for å «observere demografiendringen».

Hun er en del av et parti som systematisk sprer islamfiendtlighet, konspirasjonsteorier og hat mot innvandrere i Tyskland. 

Kotré har deltatt på møter med nynazister for å diskutere "remigrasjon" og er en av årsakene til at den tyske sikkerhets- og etterretningstjenesten har klassifisert det ytre-høyre partiet AfD som høyreekstremt.

Når hun kommer hit for å «observere», handler det ikke om nysgjerrighet, det handler om å iscenesette Grønland som et eksempel på alt de mener må bekjempes. De ønsker å peke ut våre venner og naboer som et problem som må fjernes.

Men Grønland er ikke et objekt for deres hatideologi. Her bygges fellesskap hver eneste dag, og vi er stolte av det. Grønland er gatene der du kan kjøpe krydder fra fem kontinenter på én handletur, kafeene der mennesker fra hele verden deler historier over en kopp kaffe, og fotballbanene der barn med ti ulike morsmål spiller på samme lag.

Det falleferdige trehuset på Grønland kan få nytt liv igjen: – Vi gleder oss veldig

Vi tar vare på hverandre

Her bygges fellesskap hver eneste dag, i skolegården, på torget og i borettslagene. På Grønland stiller folk opp for hverandre, feirer hverandres høytider, og tar vare på nabolagene sammen.

Dette står i direkte kontrast til alt høyreekstremismen ønsker å rive ned. Vi som bor i Oslo vet at trygghet skapes gjennom likeverd og respekt, ikke ved å dele folk inn i «de som får bli» og «de som skal bort».

«Remigrasjon» er ikke nøytralt. Det er høyreekstremt, og det har ingen plass på Grønland, i Oslo eller i Norge.