Ordfører Anne Lindboe (H) ble kontaktet av norske jøder da det lå an til flertall for palestinsk flagging på Rådhuset

Sist uke fortalte VårtOslo at et Rødt-forslag om at det palestinske flagget heises på Rådhuset 29. november fikk støtte fra byrådsleder Eirik Lae Solberg (H).

Dermed det lå an til bystyreflertall for flaggmarkering av FNs internasjonale solidaritetsdag med det palestinske folket.

Savner markering for Israels lidelse

Men da kontaktet den jødiske minoriteten i Oslo den ferske ordføreren i byen, Anne Lindboe (H). I et brev skrev det mosaiske trossamfunnet:

- Kjære ordfører, takk igjen for hyggelig samtale. Vi nevnte da vi møttes at vi savnet en solidaritetsmarkering etter massakrene 7.oktober, slik mange andre hovedsteder hadde, heter det i brevet fra det jødiske trossamfunnet til Lindboe.

7. oktober 2023 er datoen for terrorangrepet der Hamas drepte israelske sivile. Dødstallene er noe usikre, men den amerikanske avisen New York Times anslår at rundt 1.200 israelere ble drept i et stort, koordinert terrorangrep inne på israelsk jord.

Det mosaiske trossamfunnet skriver til ordføreren at de savner at det offisielle Oslo holdt en markering av det israelske folks lidelse etter Hamas-angrepet.

- Markering for israelske gisler

Samtidig gir det jødiske trossamfunnet i Oslo tydelig uttrykk for i brevet til ordføreren at de ikke er begeistret for at bystyreflertallet vil flagge med palestinske flagg fra Rådhuset.

- Siden vi forstår at det ikke blir mulig å påvirke flaggingen den 29. november, ønsker vi at vi sammen kan markere 50 dagers fangenskap for de israelske gislene, som da vil falle på den 26. november, heter det i brevet til Lindboe.

Her går det helt galt: Oslos fremste folkevalgte velger et utvalg som er ulovlig

Den 29. november er en viktig dag for Oslo kommune og byens jødiske minoritet. Da markeres det hvert år at skipet DS Donau i 1942 forlot Akershusstranda med 529 norske jøder ombord. 

Bare ni av dem overlevde krigen. 520 av de norske jødene ombord ble drept i Holocaust og kom aldri hjem til Norge.

Ap-kritikk mot ordføreren

Men det mosaiske trossamfunnets ønske om at Holocaust-markeringen utvides til å også omfatte en markering mot Hamas-terroren tidligere i høst, og at israelske gisler i Hamas-fangenskap skal minnes, skapte høy temperatur da saken ble behandlet i bystyrets forretningsutvalg mandag ettermiddag.

Bakgrunnen var at Høyre-ordfører Anne Lindboe fremmet forslag om å utvide minnemarkeringen for de norske jødene ombord i DS Donau til å også omfatte en markering av israelske ofre for Hamas-terroren, og for de israelske gislene som fortsatt holdes i Hamas-fangenskap.

- Det mosaiske trossamfunn ønsker at også deres sorg blir anerkjent, altså også tapene av livene til sivile jøder, sa ordfører Anne Lindboe.

- Dette er et veldig sterkt ønske fra trossamfunnet, som er årsaken til at jeg har lagt det inn som et forslag, sa Høyre-ordføreren.

Advarer mot å endre holocaustmarkering

- Forslagene fra ordføreren innebærer at vi blir bedt om å knytte markeringene direkte til krigen som pågår på Gaza. Og at man sidestiller de to partene. Det kommer til å bli vanskelig for mange, sa Marte Scharning Lund (Ap).

- Nå er vi inne i en kjempestor konflikt hvor det dør tusenvis av mennesker på Gaza. Og jeg er usikker på om disse forslagene til markering oppleves som samlende for byen, sa Arbeiderpartiets gruppeleder.

Advarer mot kutt i bekjempelse av arbeidslivskriminalitet: – Det kan bli en veldig dyr besparelse for Oslo

Scharning Lund og Ap foreslo at den årlige markeringen av Donaus avreise holdes som normalt 26. november, men uten en "tilleggsmarkering" for israleske ofre for Hamas-angrepet.

- Jeg er enig med Arbeiderpartiet, og MDG ønsker å stå som medforslagsstiller i at vi tar dette tilbake til den opprinnelige makreringen av Donau og Holocaust. Denne årlige markeringen bør holdes til det, sa MDGs gruppeleder i bystyret, Sirin Hellvin Stav.

Samtidig foreslo Ap at også FN-flagget heises sammen med det palestinske flagget 29. november. Noe både SV, MDG og Rødt sluttet seg til.

- Tusenvis av barn drepes i Gaza

Men temperaturen holdt seg høy, og viser et klart skille mellom de rødgrønne partiene på den ene siden og de borgerlige flertallspartiene på den andre siden.

Særlig Rødts gruppeleder Siavash Mobasheri var opprørt over at ordfører Anne Lindboe gikk inn for å lage en "tilleggsmarkering" for israelske ofre på Donau-dagen, som til nå har handlet om de norske jødene som ble drept i Holocaust.

- Jeg vet ikke hvor jeg skal starte, innledet Rødts gruppeleder.

- Rødt tar også avstand fra Hamas-angrepet. Men det er ikke det dette handler om. Vi markerte den internasjonale FN-dagen for det palestinske folket i fjor, og det er dette det handler om nå, sa Mobasheri.

- Det er ikke noe balanse her. Det er snakk om en brutal okkupant. En stat som dreper tusenvis av barn i Gaza og på Vestbredden., sa Rødt-politikeren om Israels krigføring på Gaza.

KrF og Frp mot palestinsk flagging

Det var ikke tonen fra Kristelig Folkepartis enslige svale i bystyret, Øyvind Håbrekke. Han hadde behov for en stemmeforklaring før forslagene skulle behandles. KrF vil nemlig ikke at det palestinske flagget heises fra Rådhuset.

- Det at man stemmer mot flagging, betyr ikke at man ikke anerkjenner lidelse og ønsker å uttrykke sympati med sivile ofre på Gaza, sa KrF-politikeren.

- Så synes jeg diskusjonen og saken illustrerer veldig godt det som flere har pekt på, nemlig at man skal vise varsomhet med å bruke Rådhuset til denne typen markeringer som veldig lett kan virke splittende , sa Håbrekke.

Ikke uventet ville Høyres gruppeleder, Merete Agerbak-Jensen, stille seg bak ordføreren fra samme parti.

- Vi synes det er funnet en fin balanse her. Så Høyre kommer til å stemme for ordførerens forslag, sa Agerbak-Jensen.

Palestinske flagg blir heist

Til slutt ble det et splittet forretningsutvalg som ferdigbehandlet forslagene. De borgerlige flertallspartiene sikret at Holocuast- og Donau-markeringen den 26. november også vil inneholde en støttemarkering for israelske gisle og ofre for Hamas-terroren.

Samtidig gikk både Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mot at det palestinske flagget heises på Rådhuset på FNs solidaritetsdag med det palestinske folket, som er tre dager etter at israelske ofre skal minnes i en egen og ny tilleggsmarkering på den faste Donau-dagen.

Likevel ble det flertall for å heise det palestinske flagget fra Rådhuset 29. november. 

Høyre, Venstre, Ap, MDG, SV og Rødt gikk alle inn for at FN-dagen for det palestinske folket skal markeres.

Kraftig ut mot Ruters "endring av busslinjer": - Dette er jo bare spinn! De legger ned og forkorter linjer